I kjølvannet av krisen

Den ukrainske krisen har blitt det mest presserende sikkerhetspolitiske problemet i Europa og har ført til en dramatisk forverring i forholdet mellom Vesten og Russland.  

Hva er EUs rolle i konflikten mellom Russland og Ukraina? Det har forskere ved NUPI sett nærmere på.

- EU har gått bort fra den verdibaserte tilnærmingen de hadde tidligere, hvor etiske aspekter hadde en større betydning for unionens sikkerhetshensyn. De har sett at EUs naboskapspolitikk (ENP) ikke gjør det som intensjonen har vært – å bidra til fred og stabilitet i Europa, sier seniorforsker og prosjektleder Pernille Rieker ved NUPI.

Naboskapspolitikken (ENP) er EUs arbeid med nabolandene i sør og øst som har et mål om å skape mest mulig politisk samhørighet og økonomisk integrasjon.

Mer nysgjerrig på EU og naboskapspolitikken? Pernille Rieker forklarer i denne videoen:

Veien videre

Ifølge Rieker har Russland handlet på måter som har opprørt det internasjonale samfunnet, med annektering og destabilisering, og hun understreker at dette må få reaksjoner.

- Men vi ser også at stadig flere er opptatt av hvordan man skal gå videre. Det betyr ikke at EU nødvendigvis vil gå på akkord med sine verdier eller interesser, men vi ser at noen stiller spørsmål om EUs fremgangsmåte overfor nabolandene i øst bør justeres noe. Noen hevder at EU har vært for teknokratisk og i for liten grad tatt inn over seg de geopolitiske realitetene.

Ifølge seniorforskeren er EU i ferd med å legge om strategien overfor nabolandene i øst, blant annet fordi politikken så langt ikke automatisk har bidratt til mer fred og sikkerhet slik intensjonen var.

- En mer enhetlig naboskapspolitikk har blitt erstattet av mer fleksible prosesser der flere aktører er involvert på ulike nivåer for å bidra til institusjonsbygging i Ukraina, forklarer hun.

Visjoner på kollisjonskurs

- På sikt er håpet at både EU og Russland ønsker sikkerhet og stabilitet. Utfordringen er at Russland og EU har veldig ulike syn på hva som må til for å oppnå dette, sier Rieker.

Hun forklarer at mens EU tidligere har vist at de ønsker å skape stabilitet gjennom utvidelser og europeisk integrasjon, vil Russland ha anerkjennelse av og respekt for sine interessesfærer.

- Mens disse perspektivene dels er gjensidig utelukkende, har EU likevel innsett at de må forholde seg til Russland og nabolandene i øst på en annen måte enn tidligere og at det ikke er noen automatikk i at integrasjon og utvidelse fører til fred og stabilitet. Ved ikke å ta hensyn til Russland, har man skapt en farlig situasjon.

Økende spenning

- Er debatten om europeisk sikkerhet – og forholdet mellom EU og Russland - for polarisert?

- Det er en kjensgjerning at misforståelser og manglende evne til å se seg selv utenifra, men også en manglende evne til å forstå den andre parten, kan føre til eskalering av konflikter. I de aller fleste sammenhenger er begge sider tjent med at konflikter løses gjennom diplomati og dialog, men det krever politisk vilje på begge sider, sier Rieker, som i fjor var en av to redaktører for boken Dialogue and Conflict Resolution.

Etter hendelsene på Krim og i Ukraina har forholdet mellom Russland og EU vært vanskelig og anstrengt, med sanksjoner og motsanksjoner.

- Spenningen hadde allerede vært økende i tiden før 2014. En ytterligere eskalering mellom Russland og EU bør selvsagt unngås av sikkerhetspolitiske grunner. Skal man ha stabilitet i Europa er en form for samarbeid mellom øst og vest avgjørende, sier Rieker.

Tilbakevendende problem

- Har dere noen råd å gi til norske myndigheter med utgangspunkt i denne forskningen?

- Et viktig råd er at man i enhver konflikt må forstå hvordan den andre tenker, og samtidig reflektere over hvordan egen politikk blir oppfattet og lest av andre. Det er også viktig å understreke at man ikke nødvendigvis trenger å gå på akkord med sine verdier selv om man søker dialog og diplomatisk løsning. Men dette er noe norske myndigheter allerede vet veldig godt. Forholdet mellom Europa og Russland, Norge og Russland, er et stadig tilbakevendende forhold som man ikke kan ignorere, sier Rieker.

Resultatene fra forskningsprosjektet ble lagt fram på en NUPI-seminar 14. januar 2016. Se seminaret her: