Burden-sharing in NATO. The Trump effect won’t last
The Trump Administration has adopted a more confrontational and transactional approach to burden-sharing in NATO. It has threatened to “moderate” its commitment to the Alliance unless the European members increase their defence spending (US Mission to NATO 2017), and contribute more to out-of-area operations. Since President Trump entered the office, European defence spending has risen at a quicker pace, and the nature of the defence debate in Europe has changed. The Europeans are no longer debating whether they need to increase their spending; the questions discussed are how fast and how much. Is this evidence of a “Trump effect”, and will it last? This is the question addressed in this policy brief. Because it is hard to predict the future, we adopt an historical perspective.
AVLYST: Lunsjforedrag: Hacking for Homeland: Palestinsk motstand i den digitale tidsalderen
Grunna ufortsette hendingar må vi dessverre avlyse dette arrangementet.
Russland: Hvor reell er trusselen og hvordan bør Norge forholde seg til den?
Hvordan skal vi vurdere om Russland er en trussel? Og hvordan blir Russland en trussel? Her kan du lese - eller høre - seniorforsker Julie Wilhelmsens foredrag i Oslo Militære Samfund fra 23. oktober.
PODKAST: Utenrikspolitikk i de falske nyhetenes tid
Hvor stort problem er propaganda og falske nyheter?
KRONIKK: Ytre høyre, foren eder
Ytre høyre forfekter nasjonalstaten, men er stadig mer internasjonale, skriver Minda Holm.
Korleis missa ein milliard: Afrikas tap frå gruveindustrien
Ressursrike land klarer ofte ikkje å sikre seg ein rettferdig del av naturressursformuane sine. Don Hubert har i ”Korleis missa ein milliard” utarbeidd eit rammeverk for å vurdere inntektsrisiko. I rapporten er det også ei omfattande samling av ”real-world case studies” designet for å hjelpe ressurrike land med å stoppe skattesvik.
KRONIKK: Kan vi stole på NATO?
Sannsynligvis vil vi ikke ha det NATO vi kjenner i dag, om ti år, skriver Karsten Friis.
Nepal: A Political Economy Analysis
This report is an integrated political economy analysis of Nepal. The main finding is that economic growth and poverty reduction have been steady in Nepal since the mid-1980s independently of a number of political upheavals, including ten years of civil war. The growth has been driven by remittances and an upward pressure on wages in local labor markets. As a result, poverty has declined and social indicators have improved. Despite the availability of private capital and increases in wages for the poor, there is still a massive need for public investments in infrastructure, agriculture, health, and education. In the political domain the recent local elections will reintroduce local democracy after 20 years. Elected local politicians are expected to boost local development efforts. The leading political forces in Nepal are the political parties. There are close links between politicians and business leaders, the political parties control the trade-unions, have links to civil society organizations, and the parties select high-level government officials. The civil war and the post-war ethnic uprising led to demands for an ethnic based federal republic. A compromise federal map was decided in 2015, with provincial elections scheduled for the fall of 2017. There are concerns that the ethnic agenda may escalate ethnic conflicts, and it will be essential for all parties to work for participation of all social groups within the recently established local units, as well as in the economy at large.
Handelspolitikken under Trump
Artikkelen analyserer USAs handelspolitikk under president Trump, nærmere ett år etter Trumps valgseier. Trumps handelspolitikk innebærer slutten på 70 år med USA i ledelsen for det globale handelssystemet. Trumps politikk er fortsatt i utvikling, og bare ¼ av nøkkelstillingene i Trumps administrasjon er besatt. Trumps handelspolitikk er i noen grad en fortsettelse av en trend som har vært synlig det siste tiåret, med gryende polarisering mellom USA og Kina, og strid om hvor bindende det internasjonale samarbeidet i WTO (Verdens Handelsorganisasjon) skal være. Trumps handelspolitikk hviler på en forenklet analyse av USAs handelsunderskudd der handelsavtalene gis skylden; og en tilhørende aggressiv handelspolitikk det handelsavtaler skal reforhandles for å redusere det amerikanske handelsunderskuddet. Analysen gir støtte til at ubalanserte handelsavtaler kan ramme arbeidsplassene, og at ubalansert handel er et problem som bør tas mer alvorlig i handelslitteraturen. Kinas har også satt vestlig industri under press, men dette skyldes Kinas vekst snarere enn handelsavtalene. Balanserte handelsavtaler kan gi både arbeidsplasser og billigere import, og er derfor oftest en del av løsningen snarere enn problemet. Ved å bygge på handelsavtalene kan man dessuten utvikle globale regelverk som skaper like vilkår i den globale konkurransen. I motsetning til sine forgjengere kan Trump komme til å bryte med det internasjonale handelssystemet og svekke internasjonalt samarbeid. Trumps økonomiske nasjonalisme kan være til skade for både handelspartnere og det globale handelssystemet. I tillegg kan USA komme til å skyte seg selv i foten fordi proteksjonismen kan ha en betydelig kostnad; spesielt i en tid med omfattende internasjonale verdikjeder.