Comparative Analysis for Theory Development: Reflections on a Study of Women’s Empowerment
Methodological texts about comparative work have focused overwhelmingly on controlled comparisons aimed at causal inference. To show the range of possible goals and approaches, this piece reflects on our own choices while studying the state and women’s empowerment in Norway, Japan, and the United States. We show how our research design evolved with our theoretical thinking, and explain that we did not select comparative “cases,” but rather diverse contexts with interesting variation in our main concept of interest. Finally, we discuss how we constructed multi-cultural research teams to take advantage of insider and outsider perspectives during fieldwork.
Framandkrigarar på Balkan: innsikt frå Kosovo og Bosnia
Tre forskarar besøkjer NUPI for a snakke om kvifor antakinga vi har om framandkrigarar ofte ikkje stemmer med røyndommen.
EU climate and energy policy: new challenges for old energy suppliers
Climate policy will transform the EU energy demand mix. This has implications for the main suppliers of fossil fuels to the EU, foremost among which are Algeria, Colombia, Kazakhstan, Nigeria, Norway, Russia, Saudi Arabia and the USA. Norway has a better starting point for adapting to changing EU energy demand than the other energy suppliers and therefore represents a best-case scenario. Whatever Norway fails to do, the other countries are even less likely to achieve. The question is whether Norway has been quick enough to exploit the opportunities to play a proactive role in the EU’s energy transition. This chapter argues that it has not, dragging its feet on natural gas vehicles, Norwegian wind power, electricity interconnectors, green battery development and mixing of hydrogen into natural gas. Some possible reasons for the tardiness are Norway’s dual resource course of oil and hydropower, carbon lock-in, energy populism, resource nationalism and blind spots in the perception of Norway’s place in international climate and energy policy.
NØST-prisen 2018 – kan masteroppgaven din bli en forskningsartikkel?
Send inn bidraget ditt og konkurrer om å få ein fagfellevurdert artikkel på trykk.
Afterword: 6400 kilometers away - but not a policy world apart
The Afterword presents two key findings from this volume. First, while numerous new strategy documents and instruments have been adopted in recent years, contributing authors voice concern about the steps Moscow has taken to translate lofty ideas into practical policies. Second, the key initiatives were formulated well before the current crisis in Russia's relations with the West. While a certain rebalancing of the Western and Eastern vectors is taking place, there is still a long way to go before Russia's 'window to the East' can match its 'window to the West'. Only long-term commitment on the part of Moscow can transform the Russian Far East from a neglected periphery and military outpost into a viable gateway to the Asia-Pacific.
Erbil: Kurderne utfordrer regionens stater
Om boken (Available in Norwegian only: Midtøstens dramatiske historie har i stor grad dreid seg om kontrollen over og forbindelsene mellom de klassiske byene i regionen: Jerusalem, Bagdad, Mekka, Kairo og andre. Byene er brennpunkter i det større regionale bildet - liksom Midtøsten selv er et brennpunkt internasjonalt. Byene utgjør Midtøstens nervesystem, og har alltid gjort det. De rommer viktige deler av vår sivilisasjonshistorie, og består i dag som levende byer, tross ødeleggende kriger og okkupasjoner, med shoppingsentra, trafikkproblemer og nabokrangler. Statene er mer usikre og ustabile enheter, ofte formet av ytre makter uten hensyn til lokale identiteter, interesser og behov. Dette skaper konfliktmønstre som kan være vanskelig å forstå for oss som tar nasjonalstaten for gitt. Boka gir en faglig kompetent og lett tilgjengelig framstilling av kompleksiteten og nyansene i de brennbare spørsmålene som berøres, samtidig som overblikket holdes tydelig fram for leseren. Alle kapittelforfatterne har svært god kjennskap til byen de skriver om, og har et personlig engasjement for den.
Great Powers and Arctic Politics (GPARC)
GPARC analyser hvordan stormakter (USA, Russland og Kina) forholder seg til maritim politikk i Arktis....
Mannen, myten og utenrikspolitikken: Putin som utenrikspolitisk aktør
I henhold til den russiske grunnloven tilligger utenriks- og forsvarspolitikk formelt presidentens domene. Etter at Putin nå i snart tjue år har vært med på å prege politikken, er det etter hvert vanskelig å skille mellom hva som er Putins personlige stil og påvirkning og hva som representerer grunntonen og de lengre linjer i russisk utenrikspolitikk. Men hvor står Putin ved inngangen til sin fjerde – og i henhold til grunnloven siste – presidentperiode? Hva kjennetegner ham som person og politiker? Og hva kan vi forvente fra Putin på den utenrikspolitiske arenaen i løpet av den neste seksårsperioden?