Hvordan styre Arktis i hardt vær?
The Political Economy of Global Climate Action: Where Does the West Go Next After COP28?
Denne rapporten gir en kritisk og ærlig undersøkelse av landskapet for global klimainnsats. Gjeldende tiltak er utilstrekkelige, selv midt i påfølgende FN-klimakonferanser som bygger på suksessene fra Parisavtalen i 2015. Den argumenterer for at den gradvise fremgangen som så langt er oppnådd, er utilstrekkelig for å adressere den eskalerende klimakrisen. Utfordringer med innenrikspolitisk økonomi og mangel på global styring er i stor grad å klandre. Vi identifiserer flere relaterte barrierer for effektiv klimainnsats, inkludert mismatchede tidsrammer, delt offentlig og privat ansvar, kompleksiteten av globale utfordringer, og problemer med global kollektiv handling og fordeling av byrder. Rapporten utforsker de distribusjonelle kostnadene ved klimapolitikk, og legger vekt på effektene av populisme på klimainnsats (og omvendt), samt behovet for en rettferdig overgang. Utfordringer med global styring kan tilskrives grensene for eksisterende multilaterale institusjoner og det vedvarende vanskelige geopolitiske og makroøkonomiske utsikter. Vi avslutter med å tilby et sett av spesifikke politikkanbefalinger, som spenner over bedriftsskattlegging, offentlig investering, mekanismer for langsiktig forpliktelse, grensesnittet mellom klimainnsats og energisikkerhet, bedriftsansvar, og imperativet for en rettferdig, likeverdig og deltakende overgang. De foreslåtte strategiene kan bidra til å oppnå tidskonsistent, avgjørende og systemisk handling som takler den presserende klimakrisen, bygget på politiske insentiver og disincentiver. Dette systematiske perspektivet – fokusert på politisk økonomi og begrensninger i global styring – må anvendes på alle klimainnsatspolitikker for å ligge foran kurven i det globale og innenrikspolitiske miljøet vi befinner oss i.
Frokostmøte: Hvordan påvirkes Norge av stormaktspolitikken?
Hva er G20s rolle i en tid med geopolitiske spenninger? Og hva betyr det for Norge?
The failure to decarbonize the global energy education system: Carbon lock-in and stranded skill sets
Den globale energiomstillingen medfører en omrokkering av yrker og arbeidsmarkeder, som igjen er avhengig av tilgang på arbeidskraft med riktig utdanning og kompetanse. Denne studien undersøker hvor raskt høyere utdanning, globalt sett, skifter fokus fra fossil energi til fornybar energi i sitt undervisningsinnhold. Artikkelen er basert på en gjennomgang av 18 400 universiteter, hvorav 6142 universiteter i 196 land tilbyr energispesifikke utdanninger. Studien sammenligner forekomsten av utdanningsprogram rettet mot fossil og fornybar energi. Funnene viser at omstillingen til fornybar energi globalt ikke gjenspeiles i endringer i høyere utdanning. Universiteter fortsetter å prioritere kull- og petroleumsstudier. I 2019 hadde 546 universiteter fakulteter og/eller studieprogrammer dedikert til fossil energi, mens kun 247 universiteter hadde fakulteter og/eller studieprogrammer i fornybar energi. Så mange som 68% av verdens energirelaterte utdanninger var rettet mot fossil energi, og kun 32% fokuserte på fornybar energi. Dette vil si at universiteter ikke klarer å imøtekomme den økende etterspørselen etter arbeidskraft innen ren energi. Med den nåværende endringstakten vil energirelaterte utdanninger først være 100% dedikert til fornybar energi i år 2107. Ettersom en karriere varer rundt 30 til 40 år, oppstår det en risiko for langsiktig karbon «lock-in» og utdatert kompetanse gjennom (feil)utdanning. Resultatene indikerer også at utviklingsland henger etter industriland på dette området, til tross for at de har et større behov for fagpersoner innen fornybar energi. Sammen med manglende kapital, underutviklede reguleringsrammeverk for fornybar energi og inngrodde interesser i fossil energi, kan misforholdet mellom energirelatert utdanning og behovene til fornybar energisektor hindre energiomstillingen i mange utviklingsland.
NUPIpodden #1 - Det franske presidentvalget
I aller første episode av NUPIpodden forklarer seniorforsker på NUPI, Pernille Rieker om de to kandidantene som kjemper om å bli Frankrikes neste...
NUPIpodden #2: Valg i Storbritannia - går May på en valgsmell?
I morgen går britene til valgurnene for å avgjøre hvem som skal lede Storbritannia gjennom Brexit. NUPI-forsker Kristin Haugevik gir deg det du tr...
NUPIpodden#3: Afrikas opprørere - hvem er de?
NUPI-forsker Morten Bøås snakker om sin nye bok "Africa's Insurgents: Navigating an Evolving Landscape. Hvem er disse opprørerne? Og hva kjenneteg...
NUPIpodden#4: Utenrikspolitikk i de falske nyhetenes tid
Hvor stort problem er egentlig propaganda og falske nyheter - og hvor stor del av problemet er Russland? Kjenner vi til forsøk på russisk påvirkni...
NUPIpodden#5: Putin for alltid?
18. mars går russerne til valglokalene for å stemme i det som kan omtales som et svært lite spennende valg om ny president. Vladimir Putin er alle...
NUPIpodden #6: Truer presidentvalget freden i Colombia?
Søndag 17. juni avgjør Colombianerne hvem de vil ha som sin neste president. Blir det vinneren av første valgomgang, Høyresidens kandidat Ivan Duq...