Deterrence and (Re)assurance in the High North – Finland and Norway Compared
- Finland og Norge er begge nabostater til Russland og har lignende avskrekkings- og forsvarsstrategier. - Finlands geopolitiske posisjon som en nabostat er hovedsakelig definert av den lange landegrensen til Russland, og Norge er i større grad en maritim nabostat. - Norge grenser til det russiske militærkomplekset i nord, og har en mer beskyttet strategisk dybde lengre sør som er viktige bakområder for støtte til militære operasjoner i hele den nordiske regionen. - Geografi er en faktor som påvirker Norge og Finlands forskjellige tilnærminger til utenlandsk militær aktivitet nær grensen til Russland. I tillegg er nærhet til russiske kjernefysiske styrker og testområder viktige faktorer.
Building peace through a sustainable environment
Hvorfor bør vi koble miljø sammen med fred og konflikt? Er det muligheter for samarbeid om klima og miljøspørsmål i en verden med økt geopolitisk...
The next migration crisis: Is the EU better prepared?
I denne podcasten ser vi nærmere på hvordan EU kommer til å takle den nye migrasjonskrisen. En ny bølge av massemigrasjon til Europa kan være på v...
Abkhazia between Russia and the outside world
Ikke-anerkjente stater har lenge vært understuderte 'blank spots', oversett i akademisk litteratur og på kart. Likevel spiller de kritiske og omst...
Putin’s potential headache: The anti-mobilization protests in North Caucasus
Etter Vladimir Putins erklæring for delvis mobilisering av krigen i Ukraina i September har folk, og spesielt kvinner, gått ut i gatene i flere av...
Rethinking radicalisation and resilience in Mali and the Sahel
Hvordan ser motstandsdyktighet mot radikalisering og voldelig ekstremisme ut i Mali og Sahel? Og hva driver spredningen av ekstremisme? I denne ep...
Russian youth, war, and independent journalists in exile
Det russiske digitale magasinet DOXA er årets vinner av Norwegain Student Peace Prize. Komitéen fremhever deres arbeid i avdekking av korrupson og...
Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic
Russlands re-invasjon i Ukraina i 2022 har hatt umiddelbare og gjenværende effekter for arktisk sikkerhet og samarbeid i styring på både regionale...
How to make UN peace operations more effective?
FNs Generalsekretær Antonio Guterres har satt i gang en tiltak for endring av FN sin rolle i fred og sikkerhet i dagens globale kontekst. En grupp...
How Ad Hoc Coalitions Deinstitutionalize International Institutions
Etter hvert som ad hoc-koalisjoner (AHC-er) sprer seg, spesielt på det afrikanske kontinentet, utkrystalliserer to spørsmål seg. Hvilke konsekvenser får de for det eksisterende institusjonelle sikkerhetslandskapet? Og hvordan kan trenden med AHC-er som opererer ved siden av, i stedet for inne i, regionale organisasjoner fanges opp og utforskes konseptuelt? For å svare på disse spørsmålene undersøker denne artikkelen innsatsgruppen "Multinational Joint Task Force" (MNJTF) som kjemper mot Boko Haram og dens skiftende forhold til Den afrikanske union (AU). Gjennom en casestudie, og en gjennomgang av politikk og akademisk litteratur, lanserer artikkelen begrepet deinstitusjonalisering og hvordan dette kan karakteriseres. Forfatterne identifiserer tre trekk ved deinstitusjonalisering: AHC-er kan omgå standardprosedyrer for beslutningsprosesser, de kan redusere etablerte institusjonelle normer, og de kan flytte ressurser til andre områder. Artikkelen tar også for seg hvordan AHC-ene bidrar til å endre praksis for finansiering av internasjonale freds- og sikkerhetsoperasjoner, med en undersøkelse av EU og FNs retningslinjer og praksis. Oppsummert peker artikkelen på prosessene med avinstitusjonalisering, og den identifiserer tre former for begrunnelser for denne prosessen: mangel på problemløsningskapasitet, begrenset tilpasningsevne og gjensindig avhengighet.