Changing transatlantic relations – and what it means for Europe
I en mer usikker verden og med krig i Europa er det viktigere enn noen gang for Europa å sikre et sterkt forhold til sin tradisjonelle partner og allierte, USA. Samtidig står Europa overfor en reell mulighet for at transatlantiske relasjoner nå svekkes. I denne SIEPS rapporten (2024:21epa) diskuterer Riddervold allerede pågående endringer i det transatlantiske forholdet, hva dette forteller oss om den fremtidige retningen, og hva et endret transatlantisk forhold innebærer for Europa. Riddervold diskuterer hva en Trump eller Harris-presidentskap betyr for amerikansk utenrikspolitikk, implikasjonen for europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og hva som må gjøres for å møte nye utfordringer.
USA etter valget: Konsekvenser for Norden og det geopolitiske landskapet
Den 14. november samles forskere fra fem ledende utenrikspolitiske institutter i Norden for å analysere konsekvensene av valget i USA.
Amerikanerne har stemt. Hva betyr det for oss?
Vi ser nærmere på konsekvensene det amerikanske presidentvalget vil kunne ha for Norge.
Krigen i Gaza og Libanon: splinten mellom Vesten og resten?
The future of the US nuclear guarantee
Krigen i Ukraina har potensial til å fundamentalt endre Europas sikkerhetslandskap. Denne utfordringen forsterkes av det stadig tettere sikkerhetssamarbeidet mellom Kina og Russland. Samtidig vekker politisk dysfunksjon i USA bekymring, og betydelige skifter i amerikansk sikkerhetspolitikk kan redusere landets forpliktelse til Europa. Atomvåpen spiller en sentral rolle i stormaktspolitikken. Moderniseringen av amerikanske strategiske atomstyrker utgjør en stor utfordring. Denne utviklingen kan svekke troverdigheten til USAs utvidede avskrekking og kjernefysiske garanti til Europa. I denne sammenhengen er det avgjørende for europeiske allierte å styrke sin konvensjonelle forsvarsevne, og dermed redusere avhengigheten av atomvåpen. I tillegg bør Europa aktivt kjempe for en robust atomavskrekking, ifølge denne rapporten. Selv om amerikanske taktiske eller sub-strategiske atomvåpen stasjonert i Europa bare utgjør en liten del av USAs totale atomarsenal, er de fortsatt viktige. Europeiske nasjoner bør også søke større operativt samarbeid med amerikanske strategiske styrker, inkludert å være vertskap for amerikanske strategiske flyoperasjoner i sitt luftrom og delta i felles trening og øvelser.
– Det viktigaste USA-valet på ein generasjon
US and UK Elections: Implications for NATO and Northern European Security
Hvordan vil utfallet av valget i USA påvirke sikkerhetspolitikken i Storbritannia nord-Europa? Rapporten diskuterer mulige konsekvenser av en seier for henholdsvis Harris og Trump, samt den nye britiske regjeringens sikkerhetspolitiske orientering. Hva betyr dette for Norge og nord-Europa?
KRONIKK: Hva er forskjellene på Trump og Harris, og hva betyr det for Europa?
Utviklingen av USAs militære tilstedeværelse på NATOs østre flanke – beroligelse av allierte, avskrekking av Russland og eskaleringskontroll
I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler.
Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstid
Hvordan vurderer nordmenn verdens tilstand? Og hvilken utenrikspolitikk ønsker befolkningen at norske myndigheter skal føre? I denne rapporten presenterer vi funnene fra en opinionsundersøkelse som ble gjennomført av Sentio for NUPI i perioden 18. til 24. april 2024. Verden rundt oss er svært urolig, og vi lever i en tid preget av stor usikkerhet knyttet til hvordan internasjonal politikk vil utvikle seg. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina tiltar i styrke, krigen i Ukraina pågår for fullt, krigen på Gaza fører med seg enorme menneskelige lidelser og har store konsekvenser i Midtøsten, og effektene av global oppvarming blir stadig tydeligere. Norske myndigheter, for eksempel via etterretningstjenestens årlige Fokus-rapport, kommuniserer at Norge står overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere tiår.1 Et hovedfunn i vår rapport er likevel at befolkningen er nokså avmålt i sine vurderinger, og anser det generelle trusselnivået mot Norge som middels – eller på et normalnivå. Dette viser at det virker å være svært lite myndighetene kan gjøre for å endre folks holdninger til internasjonal politikk. Det er både overraskende og foruroligende at befolkningen i såpass liten grad ser ut til å ta innover seg den alvorlige sikkerhetssituasjonen, og ikke lytter til den offentlige kommunikasjonen knyttet til internasjonal politikk og trusler som Norge står ovenfor. Med den manglende kriseforståelsen i bunnen, ser vi overordnet sett en relativt stabil utvikling i nordmenns holdninger til utenrikspolitikk siden 2021, med tydeligst unntak av holdninger til Russland som har blitt klart skjerpet. NUPI har nemlig gjennomført lignende studier tidligere – i 2020 og i forbindelse med Stortingsvalget i 2021.2 I denne rapporten har vi stilt mange av de samme spørsmålene som tidligere, i tillegg til noen nye. Vi benytter derfor muligheten til å sammenligne med de tidligere studiene der det er hensiktsmessig for å danne oss et inntrykk av graden av endring i opinionen.