The Legitimacy Crisis: An Introduction
Denne delen undersøker hvordan krisen om demokratisk legitimitet former utsiktene for videre integrering. Alle forfatterne finner bevis for at EU har «rotet igjennom» som svar på legitimitetskrisen. Raube og Costa Reis viser hvordan Kommisjonen og Europaparlamentet tok trinnvise skritt for å starte overtredelsessak mot Ungarn og Polen som svar på brudd på rettsstaten fra folkevalgte populistiske regjeringer, men partiskhet undergravde EUs reaksjon. Holst og Molander diskuterer de demokratiske fallgruvene ved teknokratisk beslutningstaking som svar på krise og beskriver hvilke typer reformer som trengs for å øke ansvarlighet og deltakelse fra borgere som ikke er eksperter i politikk. De Wilde undersøker Eurobarometer-målingene etter nylige kriser som rammer EU og vurderer de lang- og kortsiktige effektene av krisen på offentlig tillit til EU-institusjoner.
Russian Certainty of NATO Hostility: Repercussions in the Arctic
Hvordan oppstår og eskalerer et sikkerhetsdilemma mellom parter som antas ikke å nære fiendtlige intensjoner overfor hverandre? Denne artikkelen undersøker russisk offisiell retorikk om NATO in Europa siden 2014 og hvordan denne påvirker samhandlingen i Arktis. Vi undersøker også hvordan Russland fremstiller NATOs intensjoner og handlinger innenfor det de omtaler som en krigstilstand og identifiserer effekten av disse fremstillingene for forholdet mellom Russland og NATO. Vi argumenterer for at Russlands egen retorikk bidrar til å erstatte usikkerhet rundt NATOs hensikter med en overbevisning om at NATO er fiendtlig. Selv om Russland fremdeles fremstiller Arktis som en unik region for samarbeid, kan det bli lite rom for samarbeidslinjen når Russland møter NATO i Nord. Vi fremhever kraften i løpende politisk retorikk og viser hvordan den kan skape en skarp konflikt mellom parter som ikke nødvendigvis søker konflikt. Vi foreslår også at det å moderere politisk retorikk kan bidra til å dempe konflikt.
The Migration Crisis: An Introduction
I 2015 slet EU og dets medlemsland med å koordinere, kommunisere og samarbeide om migrasjonskrisen som kapitlene i denne delen viser. Schilde og Wallace Goodman påpeker at mens grensesikkerhet inneholder eksempler på dypere integrering, har asylforvaltningspolitikken fulgt scenariene med å bryte sammen og rote gjennom. Alle forfatterne fremhever Dublin-konvensjonen som spesielt dårlig utformet og baner dermed vei for flyktningkrisen. Bosilca finner bevis for å bryte sammen i tillegg til minimale reformer av grensesikkerhetspolitikken som utgjør forvirring. Crawford argumenterer for at migrasjonskrisen gir bevis både på å rote gjennom og på vei fremover og er dermed mer optimistisk enn enten Schilde og Wallace Goodman eller Bosilca om utsiktene for EU-integrasjon på dette politikkområdet.
Not so unique after all? Urgency and norms in EU foreign and security policy
EUs globale strategi setter «prinsipiell pragmatisme» i kjernen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også blitt fremmet for å fjerne gapet mellom prat og handling. Likevel har konseptet blitt mye kritisert og tolket som borte fra å gjøre unionens "organiserte hykleri" mindre iøynefallende. Ved å utforske sentrale EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske strategier og politikk implementert det siste tiåret, antyder denne artikkelen at et visst mønster for når EU handler normativt og når det handler strategisk kan identifiseres. Mens den overordnede ambisjonen fortsatt er å fremme en mer normativ politikk, også når det kommer til en betydelig økonomisk kostnad, er det en grense for hvordan den er villig til å gå. Bevis tyder på at når EU står overfor en situasjon som oppfattes som presserende, blir EU mer utsatt for å implementere politikk som er i strid med EUs egne prinsipper.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Uforutsigbare årlige variasjoner i ekstreme værhendelser, som flom og tørke, påvirker landbruksavhengige lokalsamfunn og pastoralistiske mobilitetsmønstre. Slike endringer kan forsterke risikoen for spenninger mellom gjetere og bønder, ofte i forbindelse med jord, beite og vann. Transhumance, inkludert migrasjon over landegrenser fra Sudan gjennom Øvre Nilen Greater Upper Nile, forverrer spredningen av veterinærsykdommer og bidrar til ødeleggelse av miljøet og konkurranse om knappe ressurser. Kvinner og jenter fortsetter å bære byrden av de negative konsekvensene av klimaendringer; Kvinneledede husstander er spesielt utsatt. Klimarelaterte husdyrtap forsterket av allerede eksisterende rivalisering øker risikoen for storfeangrep, noe som kan utløse gjengjeldelse, konflikt i lokalsamfunnet, fordrivelse, forsterket rivalisering mellom lokalsamfunn og dannelse av væpnede grupper.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
Ståle Ulriksen
Ståle Ulriksen er forsker på FHS Sjøkrigsskolen med bistilling på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.Forskningsområdet hans dreier...
Christophe Hillion
Christophe Hillion er forsker 1 ved NUPI. Han er også professor i europarett ved Universitetet i Oslo, seniorrådgiver ved Svenska institutet för e...
Asha Ali
Asha Ali var rådgiver hos NUPI fram til sommeren 2024. Hun arbeidet i forskergruppen for fred, konflikt og utvikling.
Climate, Peace and Security: Sudan
Sudan er sterkt utsatt for klimaendringer. Som et av verdens minst utviklede land, samvirker ekstremvær, tilbakevendende flom og tørker og skiftende nedbør med andre sårbarheter – som nedbrytelse av økosystemer, uholdbar landbrukspraksis, naturressursknapphet og ressursbaserte konflikter – og begrenser samfunnets kapasitet til å takle og tilpasse seg klimaendringer. De økonomiske konsekvensene av COVID-19, pågående politisk ustabilitet (ytterligere forverret av militærkuppet i oktober 2021), og økende inflasjon svekker statens og samfunnets motstandskraft, levebrød og matsikkerhet. • Økende temperaturer, nedbørsvariasjoner og tørker og flom påvirker landbruket, levebrød og matsikkerhet negativt. Spesielt de negative effektene av klimaendringer, kombinert med kjønnsbaserte forskjeller i naturressursstyring, fremhever de klimarelaterte sikkerhetsrisikoene for kvinner og jenter. • Høye nivåer av fordrivelse skjerper humanitære behov og sårbarhet for virkningene av klimaendringer; skiftende migrasjonsmønstre som svar på endret ressurstilgjengelighet kan øke risikoen for lokale konflikter i enkelte områder