Nordic Airpower Cooperation and Finland’s F-35 decision: Towards a New Era?
De nordiske luftforsvarene har et tett samarbeidet, som særlig tiltok etter at Russland rustet opp militært og endret operasjonsmønsteret fra rundt 2007-2008. Etter 2014 har det også vært en økende sikkerhets- og forsvarspolitisk integrasjon i Norden, men som en del av det generelle vestlige samarbeidet og ikke et alternativt spor. Her spiller det nordiske luftforsvarssamarbeidet en sentral rolle, samtidig som politisk og militær integrasjon har åpnet for ytterligere samarbeid. Ordningen for regelmessig grensekryssende jagerflytrening er en viktig del av luftforsvarssamarbeidet, ved siden av multinasjonale taktiske og fellesoperative øvelser. Fly fra USA, Canada og flere europeiske land deltar i noen av aktivitetene. Etter hvert som de nordiske landene tar i bruk nye generasjons jagerfly og andre nye luftmaktssystemer vil samarbeidet endre form. Men grunnet dets betydning på både taktisk og strategisk nivå vil regionalt luftmaktssamarbeid vedvare i årene som kommer innenfor rammen av det europeiske og transatlantiske forsvarssamarbeidet. Finske myndigheter har besluttet å anskaffe 64 F-35 Lightning II femte generasjon kampfly til å erstatte dagens flåte av F/A-18 Hornet. Norskutviklede Joint Strike Missile er en del av anskaffelsen. Finland vil med dette operere en av de største F-35-flåtene i Europa og samme flytype som det norske og danske luftforsvaret. Det svenske forsvaret vil i fremtiden ha omtrent 100 Gripen 4,5 generasjon kampfly ved å kjøpe 60 nye Gripen E kampfly og oppgradere circa 40 fly i dagens flåte. Svensk forsvarsindustri deltar i utviklingen av det britiske sjette generasjon kampflyet Tempest som er planlagt å innføre etter 2035. Anskaffelsen av F-35 og moderniseringen av den svenske kampflyparken vil føre til at nordiske land vil være viktige bidragsytere til moderne europeisk luftmakt.
Trade, Trust, and De Facto State Conflicts: Abkhazia’s International Economic Engagement
Fremmer handel virkelig tillit? I konfliktherjede regioner kan utviklingen av handelsforbindelser bidra til å endre konflikter eller til og med legge til rette for fredsbygging. Men når det gjelder de facto stater – stater med ingen eller begrenset internasjonal anerkjennelse – er forholdet mellom de to kanskje ikke fullt så enkelt. En nærmere titt på Abkhasia, en de facto-stat i det omstridte nabolaget mellom Russland og EU, viser at handel kan trives selv i en post-konfliktsituasjon der den gjensidige mistilliten er høy. Men så lenge handel skjer uformelt og i skyggen, hjelper det ikke med å bygge tillit på statlig nivå.
The Role of External Powers in EU–Asia Security Relations
Dette kapittelet kartlegger endringene i rollene til USA, Russland og India som sikkerhetsaktører i Øst-Asia, og deres innflytelse på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk i regionen. Kapittelet undersøker de viktigste politiske utviklingene implementert av disse tre aktørene siden 1990, og hvor politikken overlapper med eller skiller seg fra EUs tilnærming over en rekke tradisjonelle og utradisjonelle sikkerhetsspørsmål. Kapittelet konkluderer med at EUs utfordring er å videreføre sine interesser, og øke effektene, til politikken og instrumentene i Asia, med hensyn til potensialet for samarbeid og rivalisering med USA, Russland og India, tre veldig ulike aktører som divergerer betraktelig i både strategiske intensjoner og evner.
Dagsnytt 18 om NATO-Russland relasjonene
Forholdet NATO-Russland etter at Russland trakk sin diplomatiske tilstedeværelse fra NATO
Al-Jazeera: Interiew about Ukraine and Biden-Putin meeting
Intervju om Ukraina og Biden-Putin møtet 7. desember
Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions
Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
On digital media in Lebanon's political crisis
Den teknologidrevne endringen av medielandskapet endrer politikk verden over, men ikke allesteds på samme vis. Den digitale revolusjonen gir ulike resultater i ulike politiske kontekster. Denne policy briefen analyserer digitale mediers rolle i den politiske krisen som utspiller seg i Libanon – en svak, splittet og omstridt stat. Den diskuterer implikasjonene for norsk bistand til landet. Del 3 av 4 i serien: Digital technology and international politics
Russian reframing: Norway as an outpost for NATO offensives
Moskva fortolker 'det kollektive vesten' i økende grad som en offensiv aktør og nordområdene som en region der NATO 'ekspanderer'. Norge fremstilles som en aktiv pådriver i denne satsningen. Dette er en vanskelig situasjon, fordi norske politiske tiltak på ulike saksfelt leses som del av en eksistensiell konflikt mellom Vesten og Russland. Norske handlinger med sikte på å balansere avskrekkingen og signalisere beroligelse blir ikke nødvendigvis oppfattet.