Norwegian Gas in Europe in the 2020’s
Denne artikkelen undersøker hvilke faktorer som vil påvirke posisjonen til den norske gassen på markedet i 2020-årene. Med utgangspunkt i en undersøkelse av Norges historiske rolle som gassleverandør til EU, kartlegger denne artikkelen hvilken rolle ulike faktorer har i utformingen av rammebetingelser på det europeiske gassmarkedet som kan påvirke posisjonen til den norske gassen som energikilde. Hovedkonklusjonen er at Norge vil forbli en viktig leverandør av gass frem til 2030, men kan stå overfor noen alvorlige problemer med å forbli aktuelt etter denne datoen på grunn av mulig utarming av gassforekomster og økt EU-fokus på den negative effekten av fossilt brensel på klimaendringer. utvikling av en mer bærekraftig energimiks i Europa samt fremveksten av nye gassleverandører til Europa, først og fremst LNG som kan ta høyere andel av det krympende gassmarkedet i Europa. Utvikling av den kostnadseffektive storskala karbonfangst- og lagringsteknologien (CCS) kan lindre noen energiomstillingsrelaterte smerter og gjøre gass mer akseptabel som energikilde, også hvis utviklingen av hydrogenøkonomi skulle materialisere seg. Den norske gassen kan gjøres om til en viktig innsatsfaktor i grønt hydrogen, en ny lovende energikilde som kombinerer det beste fra de to energiverdene – den fossile og den grønne.
The European Maritime Security and Defence Policy Architecture: Implications for Norway
Maritim sikkerhet står høyt på den internasjonale og europeiske sikkerhetsagendaen, og derfor har en rekke nye initiativer og handlinger utviklet seg innenfor EU, NATO og gjennom bilaterale/minilaterale avtaler. For å øke Europas felles kapasitet og sikre mer målrettede reaksjoner, er det behov for bedre koordinering mellom ulike organisasjoner og fora. NATOs 2022 strategiske konsept og EUs parallelle strategiske kompass tilbyr en mulighet til å gjøre dette. Bilaterale og minilaterale forsvarsgrupperinger kan styrke europeisk maritim sikkerhet ved å akselerere kapasitetsutvikling og fremme forbedrede nivåer av interoperabilitet. Norge bør videreutvikle sin politiske dialog og praktiske samarbeid med EU, og sikre deltakelse i store forsvarsinitiativer som EDF og PESCO, ulike programmer og samarbeidsordninger med EUsForsvarsbyråe (EDA). Norge bør forfølge ytterligere lederroller i NATO for å styrke både nasjonale interesser og transatlantisk sikkerhet innenfor det maritime sikkerhetsdomenet. Norge bør aktivt fremme forsterket EUNATO-samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål, inkludert nærmere samordning av strategisk tenkning, politikk og investeringer hos de to organisasjonene. Minilaterale’ strukturer kan tillate Norge å slå seg sammen med likesinnede nasjoner for å handle raskt i maritime spørsmål av felles betydning.
KRONIKK: Kasakhstans veiskille
Sudan´s Power Struggle
Sudans statsminister Abdalla Hamdok har gått av. Dr Andrew Yaw Tchie fra NUPI diskuterer komponentene som har hindret landet i bevege seg framover.
Development Assistance and Root Causes of Migration: A Risky Road to Unsustainable Solutions
I kjølvannet av migrasjonshåndteringskrisen i 2015 erklærte både EU og flere europeiske stater at de ville bruke utviklingsbistand mer strategisk for å håndtere de grunnleggende årsakene til migrasjon. Sluttrapporten fra MiDeShare-prosjektet, et felles toårig forskningsprosjekt av Polish Institute of International Affairs (PISM) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tar opp to sentrale spørsmål: For det første, kan bistand adressere de grunnleggende årsakene til migrasjon, og for det andre, har EU og europeiske land som Norge og Polen endret retningen på bistand siden 2015? Ved å gjennomgå forskningen som allerede er publisert i vårt fellesprosjekt, vil vi oppsummere både det vi vet og på hvilke områder det trengs ny forskningsbasert kunnskap.
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.
AUKUS and its implications for Asia, US-European relations and non-proliferation
AUKUS-avtalen mellom Australia, Storbritannia og USA kom som et jordskjelv i september og har blitt fulgt av flere etterskjelv på den internasjonale arenaen. Mest oppmerksomhet har blitt viet til bestemmelsen om at Australia skal produsere atomdrevne ubåter med amerikansk teknologi og skrotingen av avtalen om å kjøpe dieseldrevne ubåter fra Frankrike. Kanskje enda viktigere er de politiske, strategiske og teknologiske aspektene ved AUKUS-avtalen. Avtalen er en klar indikator på amerikanernes økende fokus på Asia og vil ha konsekvenser for USAs forhold til EU, Frankrike og NATO. Selv om AUKUS ikke medfører noen spredningsrisiko når det gjelder kjernevåpen, så åpner avtalen for at flere vil forsøke å anskaffe atomdrevne ubåter. Dette baner vei for at flere stater kan fremme legitime eller illegitime krav om å produsere høyanriket uran. Det gjenstår å se hvorvidt de strategiske fordelene som AUKUS-avtalen medfører i Indo-Stillehavsregionen vil veie opp for de politiske kostnadene for transatlantiske forhold og for bildet av USA som en pålitelig samarbeidshetspartner.