Climate, Peace and Security Fact Sheet: Iraq
• Økende temperaturer, redusert vanntilgjengelighet og større variasjon mellom år i nedbør påvirker landbruk i Iraq negativt, reduserer husholdningenes inntekt og mattilgjengelighet, og forverrer levebrødsusikkerhet. På grunn av eksisterende kjønnsnormer og vedvarende ulikheter, er kvinner og jenter er sterkest påvirket av de negative effektene av klimaendringer. • Lavt jordbruksutbytte og tap av levebrød bidrar til økt urban migrasjon. Urbane utfordringer inkluderer risiko for sosial uro og protester i vertsbyene. • Væpnede grupper og militser utnytter de økonomiske vanskelighetene i landet, som blir ytterligere forverret av effektene av klimaendringer, for rekruttering og støtte. • Svakt styresett øker mulighetene for eliteutnytting og korrupsjon. Dette fører til ytterligere marginalisering og ekskludering som igjen gir næring til klager og driver ustabilitet.
Klimaendringer, fred og sikkerhet i Irak
Klimaendringer, fred og sikkerhet i Afghanistan
On digital media in Lebanon's political crisis
Den teknologidrevne endringen av medielandskapet endrer politikk verden over, men ikke allesteds på samme vis. Den digitale revolusjonen gir ulike resultater i ulike politiske kontekster. Denne policy briefen analyserer digitale mediers rolle i den politiske krisen som utspiller seg i Libanon – en svak, splittet og omstridt stat. Den diskuterer implikasjonene for norsk bistand til landet. Del 3 av 4 i serien: Digital technology and international politics
Ali Hosseini Khamenei: Routinizing Revolution in Iran
Kapittelet analyserer hvordan Irans øverste leder Ali Khamenei konsoliderte sitt styre og de politiske konsekvensene av hans overlevelsesstrategi. Det viser at Irans mangeårige leder utnyttet den institusjonelle og ideologiske arven fra hans forgjenger, Ayatollah Khomeini, og det høye potensialet for undertrykkelse i revolusjonære regimer. Khamenei har investert i ikke-valgte og parallelle revolusjonære organer, opprettholdt sterk vekt på den islamske revolusjonens ideologi, og rekruttert en ny generasjon av tilhengere til maktkoalisjonen. Kapittelet forklarer spenningene som oppstår mellom Khameneis avhengighet av revolusjonens organisatoriske strukturer, mål og eliteutvelgelsesmekanismer og ønsket fra den iranske befolkningen om å endre politisk kurs.
Ad Hoc Crisis Response and International Organisations (ADHOCISM)
Internasjonale organisasjoner (IO-er) opprettes med mål om å løse kollektive handlingsproblemer når en krise oppstår. Likevel har medlemsstater gjentatte ganger etablert ad hoc kriseresponser i stuasjoner hvor IO-er kunne spilt en sentral rolle. ADHOCISM spør hvilken innvirkning ad hoc kriseresponser har på internasjonale organisasjoner. På denne måten ønsker ADHOCISM å bidra til å fylle dette kunnskapshullet gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseresponser i to politiske domener: sikkerhet og helse. Ad hoc kriseresponser kan på kort sikt føre til raskere og mer effektiv kriserespons blant likesinnede stater, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger ses på som det prinsipielle instrumentet til å møte globale utfordringer, oppstår risikoen for at relevansen av disse internasjonale organisasjonene vil minke, og lignende trender kan oppstå i andre domener.
Anne Funnemark
Anne Funnemark var vitenskapelig assistent og jobbet med prosjektene Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) og MCDC Climesec hos NUPI. Hu...
The Big Man Muqtada al-Sadr: Leading the Street in Iraq under Limited Statehood
Artikkelen henter inspirasjon fra Marshall Sahlins begrep «stormann» for å forklare den sjia-geistlige Muqtada al-Sadrs evne til å vinne makt og innflytelse i irakisk politikk. Personlig autoritet er det ultimate kjennetegnet på en stormann, som mobiliserer sine tilhengere for å styrke sitt rennommé. I land hvor statens autoritet er tynnslitt, kan manøvrering gjennom uformelle kanaler være nøkkelen til politisk suksess. Muqtada al-Sadr har lent seg på en usedvanlig kombinasjon av egenskaper og ressurser for å bli en av de mektigste politiske spillerne i Irak. Vi ser tilbake på hans vei til toppen og studerer strategiene han har benyttet seg av for å samle autoritet i sin person. Artikkelen studerer deretter den sjia-geistliges svar på den folkelige protestbølgen feide over Sør-Irak i 2019. Den empiriske analysen viser at han snudde brått fra innledende støtte til åpen konfrontasjon med demonstrantene. Vi argumenterer for at skiftet representerer en trussel for Muqtadas prominente posisjon fordi det undergraver hans viktigste maktutøvelsesressurs som er evnen til lede gaten.
Reactions to state regulation of Islam in times of Daesh (STATEISLAM)
En viktig og så langt undervurdert konsekvens av ISIS sin fremvekst har vært at regjeringer i Midtøsten i senere år har økt kontrollen over den religiøse sfæren, moskeer og andre religiøse aktiviteter...