Frokostseminar: Tripoli fra islamistisk utopi til den libanesiske revolusjon
Vi inviterer til lansering for Tine Gades nye bok Sunni City: Tripoli from Islamist Utopia to the Lebanese «Revolution».
PODKAST: Libanon på kanten av stupet
Islamist Social Movements and Hybrid Regime Types in the Muslim World
Siden Den arabiske våren i 2010-2011, og påfølgende kontrarevolusjoner, har sosioøkonomiske og politiske kriser inntruffet hyppigere og hyppigere i Det arabiske Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Målet med vårt spesialnummer er å undersøke hvordan og hvorfor sosiale bevegelser som bruker referanser til islam eller et eksplisitt islamistisk rammeverk har tilpasset sin ideologi og sin verktøykasse for å navigere det nye sosiale og politiske terrenget disse omveltningene har skapt? I denne artikkelen foreslår vi et rammeverk for å forstå den økende politiske volatiliteten og hybriditeten i Den islamske verdenen og hvordan dette påvirker hvilke valgmuligheter islamske sosiale bevegelser står ovenfor. De ulike forfatterne av artiklene i dette spesialnummeret analyserer derfor tilfeller av islamistiske sosiale bevegelser som skifter, eller forsøker å skifte, fra ett repertoar til et annet - fra transnasjonalt til nasjonalt, fra ikke-voldelig til voldelig eller omvendt. Samlingen viser at sosiale bevegelser tilpasser seg på forskjellige måter og benytter seg av ressursene som er tilgjengelige for dem, og til tider beveger seg langt utover deres etablerte ideologi og tradisjonelle teologiske referanser.
Revisiting nuclear hedging: ballistic missiles and the Iranian example
Teknologiske endringer har gjort atomvåpenarsenaler mer sårbare. I denne artikkelen hevder Henrik Stålhane Hiim at det gir særlig stater med en såkalt «garderingsstrategi» sterke grunner til å utvikle ballistiske missiler. Stater som driver med kjernefysisk «gardering» - som Iran – ønsker å opprettholde evnen til å utvikle atomvåpen, men uten å krysse den kjernefysiske terskelen. Artikkelen analyserer Irans missil- og rakettprogrammer, og demonstrerer hvordan disse programmene er en sentral del av Irans garderingsstrategi. Flere av missilene Iran kan være velegnet til bruk i et kjernevåpenprogram.
RUSMENA rundebord i Roma og Firenze 1. og 2. juni 2022
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
Afghanistan er svært sårbart for virkningene av klimaendringer: stigende temperaturer, skiftende nedbørsmønstre og stadig hyppigere ekstremvær. For øyeblikket opplever Afghanistan sin verste tørke på 27 år, som, sammen med COVID-19 og den økonomiske nedgangen som fulgte Talibans overtakelse i august 2021, har betydelig økt levebrød-og matusikkerhet og bidratt til en voksende humanitær nødsituasjon. • Klimaendringene forverrer allerede svekkede forholdene for landbruksbaserte levebrød og matusikkerhet. • Konflikt og effekter av klimaendringer har økt intern forflytning og endret migrasjonsmønster. Høye nivåer av fordrivelse forsterker mat- og levebrødsusikkerhet og øker sårbarheten til marginaliserte grupper, inkludert kvinner. • Effektene av klimaendringer kan øke risikoen for hyppigere og mer intense lokale konflikter om land og vann og øke spenningen rundt grenseoverskridende ressurser. • Konflikt har erodert motstandsdyktigheten til lokalsamfunn og lokale myndigheters evner til å tilpasse seg klimaendringer og håndtere den nåværende humanitære krisen. Dette skaper muligheter for eliter til å manipulere og tjene på land- og vanntvister, med økt risiko for marginaliserte grupper.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
Afghanistan er svært sårbart for virkningene av klimaendringer: stigende temperaturer, skiftende nedbørsmønstre og stadig hyppigere ekstremvær. For øyeblikket opplever Afghanistan sin verste tørke på 27 år, som, sammen med COVID-19 og den økonomiske nedgangen som fulgte Talibans overtakelse i august 2021, har betydelig økt levebrød-og matusikkerhet og bidratt til en voksende humanitær nødsituasjon. • Klimaendringene forverrer allerede svekkede forholdene for landbruksbaserte levebrød og matusikkerhet. • Konflikt og effekter av klimaendringer har økt intern forflytning og endret migrasjonsmønster. Høye nivåer av fordrivelse forsterker mat- og levebrødsusikkerhet og øker sårbarheten til marginaliserte grupper, inkludert kvinner. • Effektene av klimaendringer kan øke risikoen for hyppigere og mer intense lokale konflikter om land og vann og øke spenningen rundt grenseoverskridende ressurser. • Konflikt har erodert motstandsdyktigheten til lokalsamfunn og lokale myndigheters evner til å tilpasse seg klimaendringer og håndtere den nåværende humanitære krisen. Dette skaper muligheter for eliter til å manipulere og tjene på land- og vanntvister, med økt risiko for marginaliserte grupper.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
Ståle Ulriksen
Ståle Ulriksen er forsker på FHS Sjøkrigsskolen med bistilling på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.Forskningsområdet hans dreier...
L’architecture de sécurité intérieure burkinabé face à la gestion d’une crise multidimensionnelle
Den flerdimensjonale krisen som Sahel har vært gjennom siden 2012, har i hovedsak blitt møtt militært. Det er imidlertid like viktig å se på rollen som de interne sikkerhetsstyrkene spiller for å håndtere usikkerhet. I denne forbindelse er Burkina Faso et spesielt interessant case. Overfor den maliske krisen som sprer seg, samt økningen av voldelige angrep på både statlige representanter og sivile, står Burkina Faso overfor enorme sikkerhetsutfordringer. Landet har derfor blitt tvunget til å revurdere sine tilnærminger til forsvarspolitikk, kampen mot terrorisme og subregional sikkerhet, men også sin oppfatning av offentlig sikkerhet, i en kontekst der truslene nå både er lokale og eksterne. «Nærpoliti» eller «community policing» har fått en sentral plass i Burkina Fasos tilnærming for å håndtere de nevnte sikkerhetsutfordringer.