Forskningsprosjekt

Reactions to state regulation of Islam in times of Daesh

En viktig og så langt undervurdert konsekvens av ISIS sin fremvekst har vært at regjeringer i Midtøsten i senere år har økt kontrollen over den religiøse sfæren, moskeer og andre religiøse aktiviteter, i egne land. Et eksempel er standardisering av fredagsprekenen, et tiltak som nå er iverksatt i ulike grader i Tyrkia og arabiske land.

Temaer

Prosjektet vårt analyserer hvordan ulamaene – de muslimske geistelige – reagerer og svarer på slike nye og kontrollerende tiltak. Vi studerer og sammenlikner fire land i Midtøsten : Tunisia, Marokko, Egypt og Tyrkia. Helt konkret ser vi på hvordan ulamaene balanserer to hensyn: på den ene siden statens forsøk på å kontrollere dem, og på den andre siden forventningene til de troende. Vi antar at de ulama som godtar for mange pålegg fra staten kan miste legitimitet blant de troende.

Litteraturen har så langt fokusert på islamistgrupper heller enn ulama. Eksisterende studier av muslimske geistelige har ofte sett på ulama enten som passive aktører og som statsansatte uten egen handlekraft, eller analysert ulama gjennom radikaliseringsprismet. Prosjektet vårt søker å analysere ulama som strategiske aktører i politikken. Målet er at vi kan bidra til å skape et skifte i litteraturen bort fra radikaliseringsprismet som har dominert litteraturen siden 1979. Perspektivet vi foreslår anser isteden forsøket på å kontrollere islam som en del av statsbyggingen.

Projektdeltakerne skal gjøre feltarbeid i Tunisia, Marokko, Egypt og Tyrkia. Dette inkluderer intervjuer med ulama og observatører av det religiøse feltet, i tillegg til deltakende observasjon i moskeer og på sosiale høytider. I tillegg skal vi analysere et utvalg av fredagsbønner (som vi har tatt opp på bånd eller video). I Tunisia og Marokko skal vi også lage en liten meningsmåling der vi måler forventningene til vanlige troende.

Temaet for prosjektet vårt, de muslimske geisteliges respons til statlig kontroll, er viktig. Dette fordi tiltak som skal forhindre voldelig ekstremisme kun er effektive om de blir akseptert og implementert av de geistelige selv. Islamske ledere kan miste legitimitet og anses som nikkedukker for autoritær statsmakt. I slike tilfeller kan mer radikale krefter fylle tomrommet. De geisteliges holdninger i dagens vanskelige tider har med andre ord stor betydning for forholdet mellom statsmakt og islam og for den politiske legitimiteten til statene i Midtøsten.