PODKAST: Libanon på kanten av stupet

Denne episoden av Utenrikshospitalet ser nærmere på Libanon, et lite land som grenser mot Middelhavet, Israel og Syria, med omtrent like mange innbyggere som Norge har. Her er cirka en tredel av befolkningen sunnimuslimer, en tredel sjiamuslimer, og en tredel kristne. Episoden zoomer også inn på landets fattigste by, nemlig Tripoli. Gjester er forsker 1 Kjetil Selvik og seniorforsker Tine Gade, begge fra NUPI.

Hør hele episoden:

Land i dyp krise

– Libanon i dag befinner seg i en dyp krise med økonomisk kollaps og statssammenbrudd, forklarer Selvik i podkastepisoden.

Den økonomiske krisen er en av de verste som verden har sett siden 1850, ifølge Verdensbanken.

NUPI-forskeren illustrerer:

– Det libanesiske pundet har tapt 95 prosent av verdien sin, drivstoffprisene gikk opp 2000 prosent på ett år, fattigdomstallene har skutt i været. Arbeidsledigheten er tredoblet. Inflasjonen rammer de fattige og sårbare mest, og det blir en massiv hjerneflukt fra Libanon.

Stat i fritt fall

Den økonomiske krisen har blitt fulgt av et fullstendig sammenbrudd i staten, forklarer han.

– Selv om den libanesiske staten aldri var sterk, er den nå i fritt fall. Staten har ikke lenger penger til å betale sine ansatte, byråkrater kommer ikke lenger på jobb. De som kommer på jobb, rapporterer at det ikke lenger finnes penner, blekk, konvolutter eller fungerende bad. De må gå opp i etasjene i mørket fordi det ikke er strøm, sier Selvik, og legger til:

– I tillegg har Libanon fravær av utøvende makt fordi regjeringen har trukket seg og presidentens periode er over. Så stortinget har ikke engang kunnet vedta et budsjett for dette året. Så det er en stat som driver.

Sjokk etter sjokk

Hvordan kunne det gå så galt, vil mange spørre seg? Krisen er selvsagt ikke uten et forløp.

Libanon har i årevis vært offer for innblanding og maktkamp mellom nabostater i Midtøsten, i tillegg til en blodig borgerkrig på siste halvdel av 1900-tallet.

– Både Syria og Israel okkuperte deler av Libanon i over 20 år. I 2005 trakk syriske styrker seg ut, men det måtte egentlig bare gå galt, fordi Syria og Israel satte ulike befolkningsgrupper i Libanon opp mot hverandre gjennom alle disse årene. Men det var også lokale libanesiske ledere som søkte utenlandsk støtte, for å kunne vinne over sin lokale konkurrent. Disse spiller også på det vi kaller sekterisme, det vil si hat mot andre befolkningsgrupper, forklarer seniorforsker Tine Gade.  

– Libanon har måttet akkumulere en rekke sjokk. Borgerkrigen i Syria førte til store spenninger langs grensen, og de kom kanskje halvannen million flyktninger til dette lille landet, sier Selvik.

Deretter fulgte store folkelige protester i 2019, som forskerne forklarer nærmere i podkastepisoden.

– Så fikk man covid-19-pandemien og eksplosjonen i Beirut. I tillegg har den økonomiske krisen blitt håndtert på en veldig passiv måte. Politikerne har på en måte ikke håndtert den. Man har bare sittet stille i båten og latt den synke uten å foreta seg noe.

Speilbilde av Midtøsten

Tripoli i Libanon er landets fattigste by. 80 prosent av de som bor her, er sunnimuslimer, og byen blir ofte omtalt som en islamistisk, til og med jihadistisk, by.  NUPI-forsker Tine Gade har nylig gitt ut boken Sunni City - Tripoli from Islamist Utopia to the Lebanese ‘Revolution’ (Cambridge University Press), som er resultat av år med feltarbeid i byen og landet.

– Jeg ønsket å skrive en bok om Libanon sett fra et arabisk og sunnimuslimsk ståsted. Hvis man spør enhver libaneser «hva er Tripoli?», så vil de si «Tripoli er sunnienes by i Libanon». I boken ønsket jeg å vise hvordan sunnimuslimene i Tripoli gikk fra å stå imot Libanon som en kunstig statsdannelse i 1920, en stat som var dannet av Frankrike for å beskytte de kristne i Midtøsten, til etter en periode å akseptere staten Libanon. Gradvis gikk de også over til å få mer innflytelse i Libanon.

Men på tross av at sunnimuslimene i Tripoli har akseptert staten Libanon i hvert fall i 70 år, forklarer Gade, brukes denne historien om motstand ofte imot Tripoli. 

– Drar du til Beirut og snakker med en libaneser, vil vedkommende kanskje si «Nei, Tripoli er egentlig ikke en del av Libanon, det er mer Syria». Innbyggerne i Tripoli føler seg stadig diskriminert. De føler at de ikke får nok statsinvesteringer, og at de blir tråkket på og snakket ned.

Men byen er ikke bare viktig som en arabisk og sunnimuslimsk by, forklarer NUPI-forskeren.

– Tripoli er også et speilbilde av arabisk historie mer generelt, fordi alle de sterke ideologiene i den arabiske verden, har også vært kjempesterke i her, og i boken prøver jeg å forstå hvordan ideologiene i Midtøsten oppstår og dør, gjennom å forstå Tripoli.

Men selv om ulike grupper har stått mot hverandre i Tripoli, og i hele Libanon, kan landets fattigste by også by på lyspunkter. I oktober 2019 gikk Libanons befolkning ut i gatene og protesterte mot korrupsjon i landet.

– Demonstrasjonene samlet folk på tvers av alle de ulike religiøse gruppene som tidligere, blant annet i borgerkrigen, hadde stått mest mot hverandre.  

– Klart seg mot alle odds

Men er det håp? Utenrikshospitalet må selvsagt forsøke å sette en diagnose.

– Libanon har jo klart seg mot alle odds mange ganger. De har stått gjennom en borgerkrig. I lang har man kunnet spørre seg: «Hvorfor har ikke Libanon kollapset tidligere, på tross av alle flyktningene de har mottatt, den utenlandske innblandingen og økonomisk kollaps? Hvordan har landet klart å stå sammen?». Og for å svare på det må vi se på hvordan folket har vent seg til at det er ustabilitet og hvordan de klarer å navigere i kaos og ustabilitet, oppsummerer Gade.

På spørsmål om hvor syk pasienten er, svarer Selvik:

– Ganske alvorlig syk nå, men heldigvis ikke døende.