Kronikk: Covid-19 blir avgjørende for europeisk samarbeid
Koronakrisen reiser grunnleggende spørsmål om grenser, solidaritet og strategiske interesser i Europa, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Handelen med medisinske varer og Covid-19
Koronaepidemien har synliggjort sårbarhet for medisiner og medisinsk utstyr. Skaper globalisering større eller mindre sårbarhet? - Flertallet av verdens land importerer sin medisin, og bare 18 land er netto eksportører. - Eksporten er dominert av Vest-Europa, med Kina og India et stykke ned på listen. - Globalisering har ført til spredning av risiko for medisinske varer med flere leverandørland og mindre konsentrasjon av eksporten. En hovedgrunn er økt eksport fra små land i Europa. - På mer detaljert varenivå er bildet mer blandet, med økt konsentrasjon i en del tilfeller. - Eksportrestriksjoner bidrar til markedskollaps og økte priser, som særlig rammer fattige land som importerer alt de trenger. - For Norge er europeisk samarbeid viktig for medisinsk beredskap.
Krisen tester Kinas forhold til Europa
En ny rapport tar tempen på Kinas relasjoner til europeiske land under COVID-19 pandemien. Norge er ett av stedene med mindre kontroverser.
Norway: Crisis highlights normality in bilateral relations with China
Kapittelet beskriver situasjonen for Norge og er del av en større rapport om Kinas relasjoner til europeiske land under COVID-19 pandemien. Situasjonen i Norge har vært preget av mindre støy og kontroverser enn tilfellet har vært i flere andre land. Kina har bidratt med smittevernsutstyr til Norge i form av kommersielle og veldedige leveranser. Kinas rolle i pandemien har vært debattert også i norske medier, og kinesiske representanter brukt tradisjonelle og sosiale medier til å imøtegå kritikk og fremme sine syn.
Hva skjedde med «øst»? Nordisk Østforum med nye artikler – og nyhetsbrev
Meld deg på Nordisk Østforums (NØF) nyhetsbrev, og les alle artiklene gratis på nett! Fire nye artikler er ute, og NØF spør: Gir det fortsatt mening å snakke om «øst»?
Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden?
USA ser ut til å snuble i håndteringen. Det åpner døren for Kina, skriver forskningssjef Ole Jacob Sending og tidligere NUPI-kollega Iver B. Neumann i Aftenposten.
Kronikk: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken
Barnevern har blitt en del av utenrikspolitikken, skriver Kristin Haugevik og Cecilie Basberg Neumann i Morgenbladet.
Localising ‘radicalisation’: Risk assessment practices in Greece and the United Kingdom
This article juxtaposes anti-radicalisation policy in the United Kingdom, one of the pioneers in the field, with Greece, one of the latecomers. Drawing on localisation theory, our aim is to understand how ‘common knowledge’ of radicalisation and counter-radicalisation has materialised in the United Kingdom and Greece by exploring the development and use of radicalisation-related risk and vulnerability assessment tools. We argue that the radicalisation ‘knowledge’ was localised more seamlessly in the United Kingdom, which can be attributed to the country’s ‘norm producer’ status on the field of European counter-radicalisation. By contrast, the ‘knowledge’ was subjected to significant ‘re-framing’ and ‘stretching’ to fit with the Greek context. This is associated with the country’s ‘norm adopter’ status on the field of European counter-radicalisation, as well as with a ‘spill-over effect’ from a national context of deeply polarising and contentious counter-terrorism policies. We maintain that these localisation processes reveal two distinct assemblages of governing radicalisation.
Korleis posisjonerer Norden seg i det nye europeiske tryggleikslandskapet?
Det undersøkjer forskarar frå NUPI og andre nordiske forskingsinstitutt i ein ny fellesrapport.
Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone
Norske diplomater bruker mye tid og ressurser på å håndtere internasjonal kritikk av norsk barnevern. Barnevernssaker kan bli utenrikspolitikk når kritikken fremmes i bilaterale fora eller autoritative institusjoner utfordrer Norges omdømme som foregangsland i barne- og familiepolitikken. Vi kartlegger først kritikken, før vi ser på UD og norske diplomaters håndtering av slike saker. Til slutt diskuterer vi hvorfor norske begrunnelser knyttet til «barnets beste» kan skjerpe konflikten heller enn å dempe den.