Norge og Polen som aktører i et sikkerhetslandskap i endring (NORPOLFACTOR)
Målet med dette prosjektet er å utvikle økt kunnskap om sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler Polen og Norge står overfor i sitt strategiske miljø i kjølvannet av den russiske invasjon...
Danmark og Norges forhold til Kina i stormaktsrivaliseringens æra
Hvordan har stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA påvirket småstater som Danmark og Norge?
NUPI-forskere blir redaktører for topptidsskriftet Cooperation and Conflict
Hvorfor radikaliseres folk flest ikke?
Selv i samfunn der alt tilsynelatende ligger til rette for at folk skal bli radikaliserte, så skjer det ikke for de aller fleste. Hva er grunnen til det?
NUPI-forskere bidro til Forsvarskommisjonens rapport
Morten Bøås om jihadisme og russisk innblanding i Sahel-regionen
Morten Bøås som gjest i podcasten "statsbøttekottet" Det er tid for innhold fra SPD! I dagens episode av Statsbøttekottet har vi med oss Morten Bøås. Han er seniorforsker ved NUPI. Temaet for episoden er fred og konflikt i Afrika, med spesielt fokus på russisk innblanding i Sahel-regionen. Vi får blant annet vite hva som er spesielt med Sahel, og hva er egentlig jihadisme?
Minoo Koefoed
Minoo Koefoed har doktorgrad i freds og utviklingsforskning fra Institusjonen for Globale Studier ved Gøteborg Universitet. Hennes doktorgradsavha...
Derfor står kurderne imot radikalisering og voldelig ekstremisme i Irak
Germany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.