Kina og utviklingsbankene (KINMDB)
Hvordan og hvorfor styrker Kina sin posisjon i utviklingsbankene?...
State-owned Enterprises and the Trade Wars
Artikkelen analyserer den stadig viktigere rolle statseide eller statskontrollerte selskaper spiller i internasjonal handel og i verdensøkonomien. En ikke ubetydelig andel av verdens største selskaper er statseide, ikke minst som følge av at statsselskaper spiller en betydelig rolle i Kina. Men også Norge er på listen over land der statsselskaper er viktige. Mens Norge får ros for å håndtere statlige eierskap på en god måte, er det økende bekymring for at statsselskapene ikke konkurrerer på like vilkår i de globale markedene. På grunnlag av dette diskuterer artikkelen hvordan statsselskapene reguleres i internasjonale avtaler, spesielt WTO, OECD og enkelte nye frihandelsavtaler.
Global handelspolitikk ved en skillevei (UD trade policy seminars)
Med dette prosjektet vil vi bidra til å dekke kunnskapsbehovet som en ny situasjon rundt global handelspolitikk de siste årene har ført med seg....
Norsk-kinesisk symposium for forskning innen samfunnsvitenskap, humaniora og juss (NOKINSYMP)
Et årlig symposium som vektlegger betydningen av de samfunnsfaglige disiplinene i norsk-kinesisk forskningssamarbeid....
The GeGaLo index: Geopolitical gains and losses after energy transition
This article presents the GeGaLo index of geopolitical gains and losses that 156 countries may experience after a full-scale transition to renewable energy. The following indicators are considered for inclusion in the index: fossil fuel production, fossil fuel reserves, renewable energy resources, governance, and conflict. Some of these represent potential gains; some represent losses; and some the capacity of countries to handle changes in geopolitical strength. Five alternative versions of the index are developed to work out the optimal design. First, the energy resource indicators are combined with equal weights to create two simple versions of the index. Next, governance and conflict indicators are included to create three more complex versions of the index. The index provides useful pointers for strategic energy and foreign policy choices: geopolitical power will be more evenly distributed after an energy transition; Iceland will gain most; Russia may be one of the main holders of stranded geopolitical assets; China and the USA will lose more geopolitically than foreseen by other analyses. The index also indicates a lack of emphasis in parts of the literature on space for renewable energy infrastructure and on domestically sourced coal for the current strength of countries such as China and the United States.
Frukostseminar: Korleis ser Kina på verdsøkonomien?
Vi høyrer mykje om bremsa økonomisk vekst for Kina og handelskrigen med USA. Korleis vurderer kinesiske økonomiforskarar situasjonen og kva betyr det for andre land og Noreg?
David Petraeus gjestet NUPI
NUPI hadde gleden av å ha besøk av David H. Petraeus 30. september.
China’s Export Success: Due to Unfair Practices or Fair Competition?
Compared with previous ratings, China’s trade policy today is more positively acknowledged. Yet, China can still be criticised in particular because of its non-transparent subsidy policy, the privileged role of state-owned enterprises, the heavy hand of the state in general, the sluggish enforcement of intellectual property rights, and the prevalence of non-tariff barriers. Yet, it cannot be ignored that Chinese entrepreneurship mentality is highly developed outside state interference in world markets. Especially, in the digital economy, high motivation and a large pool of human skills act as drivers of innovations, so far mainly process innovations. The trade war with the US hurts China and is responded by China with asymmetrical retaliation. The more Chinese exports to the US in total are affected, the more costs will have to be borne by US consumers as options to shift to alternative suppliers become weaker. What President Trump would see as a “good” deal for the US is unclear. It can be thus presumed that the trade war will continue into 2020 and that it is in fact a tech war. The EU is affected as EU companies produce in China for the US market and in the US for the Chinese market. While it might gain from trade diversion effects in the short run, the negative effects on investment due to uncertainty weigh more heavily. The EU is tempted to negotiate a free trade agreement with China but rightly refuses to start negotiations before China is prepared to conclude an agreement on investment. The EU should not see China and the US on equidistance. Workable relations with the US are much more important. To conclude, China’s trade policy has improved relative to Western standards but still warrants further steps towards much less state influence. Yet, its global competiveness especially in the state-of-the-art digital economy is high and is owed to a strong entrepreneurial mentality.
Introduction
Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) betyr nye muligheter men også utfordringer for utviklingsland. Anvendelse av IKT, digitalisering og automasjon gir mulighet til store forbedringer i effektivitet og produktivitet, nye tjenestetilbud og yrker og binder sammen aktørene. Utviklingslandenes mulighet til å utnytte potensialet avhenger imidlertid av deres sosiale, økonomiske og institusjonelle forutsetninger. Mens digitalisering forventes å skape økonomisk vekst og høyere produktivitet, kan digitale skillelinjer, ekskludering og ulikhet også ofte observeres. Som et av verdens største land og med rask utbredelse av IKT er India spesielt egnet til å studere forholdet mellom digitalisering og utvikling. Denne boken presenterer en rekke nye bidrag på temaet, med fokus på India i et internasjonalt perspektiv. Dette introduksjonskapitlet gir bakgrunnsinformasjon om IKT i India; gir en introduksjon til hovedtemaer i forholdet mellom IKT, sosio-økonomisk utvikling og digital ulikhet; og gir et sammendrag og en veiviser til de senere kapitlene i boken. Hovedbudskapet fra boken sett under ett er av virkningen av IKT avhenger av andre ressurser, kunnskap og institusjonelle forhold. Nasjonal politikk må derfor ikke bare fremme digitalisering som sådan, men også sørge for samtidig utvikling av en rekke andre faktorer i hvert land.