Localising ‘radicalisation’: Risk assessment practices in Greece and the United Kingdom
This article juxtaposes anti-radicalisation policy in the United Kingdom, one of the pioneers in the field, with Greece, one of the latecomers. Drawing on localisation theory, our aim is to understand how ‘common knowledge’ of radicalisation and counter-radicalisation has materialised in the United Kingdom and Greece by exploring the development and use of radicalisation-related risk and vulnerability assessment tools. We argue that the radicalisation ‘knowledge’ was localised more seamlessly in the United Kingdom, which can be attributed to the country’s ‘norm producer’ status on the field of European counter-radicalisation. By contrast, the ‘knowledge’ was subjected to significant ‘re-framing’ and ‘stretching’ to fit with the Greek context. This is associated with the country’s ‘norm adopter’ status on the field of European counter-radicalisation, as well as with a ‘spill-over effect’ from a national context of deeply polarising and contentious counter-terrorism policies. We maintain that these localisation processes reveal two distinct assemblages of governing radicalisation.
Korleis posisjonerer Norden seg i det nye europeiske tryggleikslandskapet?
Det undersøkjer forskarar frå NUPI og andre nordiske forskingsinstitutt i ein ny fellesrapport.
Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone
Norske diplomater bruker mye tid og ressurser på å håndtere internasjonal kritikk av norsk barnevern. Barnevernssaker kan bli utenrikspolitikk når kritikken fremmes i bilaterale fora eller autoritative institusjoner utfordrer Norges omdømme som foregangsland i barne- og familiepolitikken. Vi kartlegger først kritikken, før vi ser på UD og norske diplomaters håndtering av slike saker. Til slutt diskuterer vi hvorfor norske begrunnelser knyttet til «barnets beste» kan skjerpe konflikten heller enn å dempe den.
Nordic perspectives on European security: Norway
Hvordan tilpasser Norge seg de ulike europeiske forsvarssamarbeidsinitiativene? I hvilke grad koordinerer Norge med de andre nordiske landene i disse initiativene? Dette kapittelet diskuterer disse spørsmålen i lys av de nye sikkerhetspolitiske rammebetingelsene.
Konsekvenser for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen
Prosjektets hovedmål er en bok på norsk om konsekvenser for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen....
Ten Years On: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation
Ten years ago, the report ‘Nordic cooperation on foreign and security policy’ was presented to the Nordic foreign ministers at an extraordinary meeting in Oslo, Norway. Penned and fronted by Norway’s former foreign minister Thorvald Stoltenberg, the report proposed thirteen ways in which Nordic cooperation in the foreign and security domain could be formalized and strengthened. In this review, we revisit these thirteen proposals and ask: How important was the 2009 Stoltenberg Report for boosting Nordic foreign and security policy cooperation? What progress can we observe in the decade that has passed since the report was released?
Den flerhodede dragen – Mot en ny modell for kinesisk utenrikspolitikk?
Samfunnsutviklingen i Kina de siste tiårene har gjort pluralisme til et kjennetegn ved måten kinesisk politikk besluttes og implementeres på. Gamle formelle aktører møter nå konkurranse fra nye, uformelle aktører både i det offentlige og det sivile rom. Som en følge av dette er Kinas formelle utenrikspolitikk nå bare én av flere stemmer overfor omverdenen. På grunnlag av en systematisk gjennomgang av viktige aktører og styringslinjer i dagens Kina, vil denne artikkelen argumentere for at tilstanden vi ser i dag best kan beskrives som «pluralisert autoritarisme». Modellen illustreres med en analyse av Kinas atferd i Sørkinahavet i tidsrommet 2007–2012.