• Hvordan står det til med matsikkerheten i Guatemala?
• Hvordan har Guatemala fått så lav matsikkerhet?
• Hvordan spiller klimaendringene inn?
• Og hva kan gjøres?

Mais er av stor betydning i Guatemalas kosthold og kultur. Det er en grunnleggende matvare som utgjør en betydelig del av det daglige kostholdet for flertallet av befolkningen. I mange guatemalanske urfolksamfunn er mais mer enn bare mat – det er en sentral del av deres kulturelle identitet og symbolikk, dypt forankret i mytologi og tradisjoner. Derfor kan vi referere til Guatemala som «maiskornets vugge».

Det er ikke bare mais som opprinnelig kommer herfra. Mange av verdens viktigste matvarer stammer fra Mesoamerika, som inkluderer dagens Mexico, Guatemala, Belize, Honduras, El Salvador og deler av Nicaragua og Costa Rica. Eksempler er bønner, gresskar, tomater, kakao, avokado og chilipepper. I tillegg ble kalkun og bier domestisert i denne regionen. Disse matvarene var en sentral del av dietten til Mayaene og andre urfolk, og de har hatt stor betydning for kosthold og landbruk globalt – mest sannsynlig også for deg som leser dette.

Man kan nesten få inntrykk av at denne regionen er et matmekka, men nå er dette et av de mest utsatte områdene i verden når det kommer til sult. Hvorfor er det sånn?

Hva er matsikkerhet?

Jordbruket bygger på kunnskap om samspillet mellom naturens elementer som vann, lys og jordnæringsstoffer, og de plantene og dyrene som brukes til matproduksjon. Denne kunnskapen, er blitt overført gjennom generasjoner og er avgjørende for global matsikkerhet.

Dette begrepet, global matsikkerhet, er viktig når vi snakker om levekår og sult. Det betyr at alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat. Matsikkerhet henger sammen med biologisk mangfold og forståelsen av hvordan ulike arter samhandler med økosystemene.

• Les også: Global matvaresikkerheit

For å sikre at alle mennesker på jorden har tilgang til nok mat, er det viktig å bevare både det biologiske mangfoldet og kunnskapen om hvordan dette mangfoldet kan utnyttes bærekraftig. Å bevare ulike plantesorter og dyrearter kan for eksempel øke tilpasningsevnen til klimaendringer og sykdommer, noe som er viktig for en stabil matproduksjon og matsikkerhet.

Underernæring i Guatemala

Guatemala er et lite land med en befolkning på 17 millioner innbyggere og hele 25 forskjellige urfolksgrupper. Befolkningen har doblet seg de siste 20 årene og forventes å dobles igjen de neste 25 årene. Landet har noen av de laveste indikatorene for menneskelig utvikling på den vestlige halvkule.

Guatemala har politikk og lover som er utformet for å sikre matsikkerhet. Den nasjonale mat- og ernæringssikkerhetspolitikken (POLSAN), som ble oppdatert i 2022, er den viktigste. Den gir retningslinjer for hvordan landet skal sikre tilgang til mat, redusere underernæring samt møte utfordringer som klimaendringer og fattigdom.

Til tross for slike tiltak, er fattigdom og matsikkerhet fortsatt et stort problem i Guatemala. Over 45 prosent av befolkning er moderat eller alvorlig matusikre og Guatemala har det høyeste nivået av kronisk underernæring hos barn (47 prosent) på den vestlige halvkule og det sjette høyeste i verden. I Maya-regionene i høylandet er forekomsten av underernæring så høy som 70 prosent. «Skjult sult» er også utbredt der mennesker får nok kalorier, men mangler mikronæringsstoffer. Dette rammer spesielt barna i Guatemala, hvor 32 prosent av barn under fem år er anemiske.

Men hvordan har Guatemala kommet dit?

Borgerkrig og utbredt korrupsjon

Matsikkerhet handler om daglig tilgang til variert mat av høy kvalitet. Hvordan maten produseres og fordeles, avhenger ikke bare av naturen, men også av politiske beslutninger. Grunnleggende samfunnsstrukturer, økonomiske systemer og internasjonale forhold berører matsikkerhet.

En borgerkrig (1963-1996) i landet førte til stor polarisering, ødelagt infrastruktur og økt fattigdom. Ødeleggelsen av urfolks mais- og matavlinger var en del av regjeringens krigføring. Og etter fredsavtalen i 1996 ble offentlige støtteprogrammer for småskalabønder avviklet i troen på at frie markeder ville forbedre bøndenes inntekter.

Internasjonale handelsavtaler som «Frihandelsavtalen mellom USA, Sentral-Amerika og Den dominikanske republikk» (CAFTA DR) har hatt stor innvirkning på Guatemalas matsikkerhet. Avtalen åpnet for import av billig mais fra USA. Tanken var kanskje god, men dette førte til at prisene ble presset ned, noe som utfordret lokale småskala bønder økonomisk og truet både deres inntekt, og deres praktiske kunnskap om maisproduksjon.

• Les også: Nobels Fredspris 2020: Verdas matvareprogram

Fattige husholdninger i Guatemala bruker nesten 70 prosent av inntekten sin på mat. Dette betyr at selv små prisøkninger legger stort press på husholdningenes økonomi. Under matvarekrisen i 2008 økte mais-prisen med 34 prosent, og hjelpeorganisasjoner anslår at krisen i 2008 førte ytterligere 450.000 guatemalanere inn i fattigdom.

Fattigdom er utbredt over hele landet, men rammer urfolk hardest, og situasjonen har forverret seg på grunn av utbredt korrupsjon. Forskning viser en sammenheng mellom utstrakt korrupsjon og fattigdom og lav matsikkerhet, og understreker at korrupsjon bidrar til økt ulikhet og sult globalt.

Økt migrasjon blant unge Mayaer

Over 2/3 av landarealet i Guatemala brukes til landbruks- og skogbruksaktiviteter, noe som gjør landbrukssektoren avgjørende for landets økonomiske og sosiale utvikling. Guatemala har imidlertid en av de mest ujevne jordfordelingene i Latin-Amerika, hvor litt under to prosent av gårdene kontrollerer over halvparten av den dyrkbare jorden. Den skjeve jordfordelingen og fokuset på eksportprodukter som bananer, sukker, kaffe og palmeolje har tvunget småskalabønder, særlig urfolk, til å dyrke jord med dårlig kvalitet i fjellskråninger. Disse områdene er ofte lite egnet for jordbruk og kan gi dårlig med avlinger.

En av tre jobber i jordbrukssektoren i Guatemala, men her er det få muligheter til å tjene gode penger. I tillegg finnes det veldig få jobber utenfor jordbruket på landsbygda, og de få som finnes, betaler ikke nok til å sikre et anstendig livsopphold. Dette gjør det nærmest umulig for mange guatemalanere å forbedre sin livskvalitet. Som følge av mangel på jobbmuligheter og dårlige avlinger, forlater stadig flere unge, spesielt menn, fattige jordbrukssamfunn i håp om et bedre liv i USA. Rundt 1,5 millioner har emigrert de siste 20 årene.

En jordreform, som har vært etterlengtet i over femti år, er nødvendig for å rette opp den skjeve fordelingen av jord, slik at fremtidige generasjoner kan produsere mat og styrke landets matsikkerhet. Men en annen trussel, som kan bli enda verre for matsikkerheten i landet, ulmer. Guatemala er et av de landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer.

Klimaendringene truer Guatemalas fremtid

En rekke unormale værhendelser, inkludert tørke og ekstrem nedbør, har forverret situasjonen for landsbybefolkningen det siste tiåret. Værfenomenet El Niño i 2014–2015 førte til at rundt 80 prosent av avlingene i Guatemala gikk tapt.

Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) står Guatemala for kun 0,08 prosent av de globale klimautslippene, men landet er likevel blant de som blir hardest rammet av klimaendringene. Konsekvensene av klimaendringer er ikke bare ujevnt fordelt globalt – det samme gjelder nasjonalt: barn, ungdommer, kvinner og urfolk er blant de mest sårbare, og fattige rammes hardere enn de med bedre økonomi. Folk i utkantområder og fjellområder opplever klimaendringene mer intensivt enn de som bor i byer.

Tørke, stormer og flom kan ha alvorlige konsekvenser – ikke bare for folks tilgang på arbeid og mat, men også for landets økonomi. Guatemala har begrensede ressurser til å tilpasse seg disse endringene.

• Les også: Klimaendringer og konflikt

Klimaendringene har også store konsekvenser for landets infrastruktur og bosettingsområder. Rundt 1,1 millioner mennesker bor i sårbare områder, og hvert år påvirkes omtrent 750.000 mennesker av regn og flom, hovedsakelig i kystområder eller flomsletter langs elver. I tillegg skjer det ofte jordskred og ras forårsaket av kraftig regn, noe som påvirker mennesker i fjellområdene og langs den vulkanske kjeden, der majoriteten av urfolket bor.

Kan urfolksungdommer gjøre en forskjell?

Guatemalas store problemer med matsikkerhet er sammensatt, men klimaendringene forverrer alle aspekter.  

Kampen mot klimaendringer krever endringer i miljø-, landbruks- og matpolitikk der forvaltning av naturressurser, og særlig mat, bør stå sentralt. En strategi for sosial inkludering, med mål om å redusere fattigdom og underernæring, er essensiell i kampen mot klimaendringer i Guatemala.

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) anbefalte i 2014 å prioritere barn og ungdom i kampen mot klimaendringer og for klimatilpasning. Deres stemmer og erfaringer må få plass i beslutningsprosesser. For at urfolksungdom skal kunne spille en avgjørende rolle i Guatemalas klimaarbeid, må institusjonene styrkes for å redusere ulikhet.

Det er også viktig at unge bønder får tilgang til ressurser for å beskytte gårdene sine mot klimaendringer og for å sikre en stabil inntekt. Videre må det skapes flere arbeidsplasser i rurale områder for å forhindre at ungdom tvinges til å forlate landet. Derfor er tiltakene som Operasjon Dagsverk står bak, så viktig for framtiden til ungdommen i Guatemala.

 

Her kan du lese noen tidligere Hvor hender det?-artikler som er skrevet i forbindelse med Operasjon Dagsverk: 

• 2023: Hvor blir det av freden i Colombia?
• 2022: Uganda på godt og vondt
• 2021: Arret etter apartheid
• 2019: Gruvedrift i Kongo
• 2018: Hvorfor er det ikke fred mellom Israel og palestinerne?