• Hvorfor snakker vi om klima, fred og sikkerhet i sammenheng?
• Fører klimaforandringer til konflikt?
• Hvordan har agendaen utviklet seg de siste årene?
• Hva kan Norge gjøre?

Klimaendringer og global oppvarming har de siste tiårene blitt synlige for mennesker over hele verden, men vi ser også at noen områder rammes hardere enn andre.

Den vestlige verden er ansvarlig for over 2/3 av verdens utslipp av skadelige klimagasser, men det er ofte sårbare land i Sør preget av konflikt eller fattigdom, som merker konsekvensene av klimaforandringer sterkest.

Sårbare land i sør som allerede er preget av konflikt eller fattigdom merker konsekvensene av klimaendringene sterkest.  I verste fall bidrar dette til å forsterke eksisterende konflikter, men hvordan skjer egentlig dette?  

Vi mangler fortsatt mye informasjon for å kunne forstå alle konsekvensene av dagens klimaendringer, og flere forskere har påpekt at vi ikke kan se en direkte kobling mellom klimaendringer og økt konflikt.

Det er imidlertid ikke alltid én konkret grunn til at et land opplever konflikt, men det er ofte mange ulike årsaker som spiller inn, for eksempel lavt utviklingsnivå, svekket statsapparat og historie. 

Flere mener også at en ikke kan knytte klima direkte opp til konflikt, ettersom klimaendringer skjer over lengre perioder, for eksempel at økende temperaturer fører til tørke eller stigende havnivåer. 

Det vi likevel vet med sikkerhet er at klimaendringer bidrar til å forsterke eksisterende utfordringer i sårbare land, noe som kan forsterke ulikhet og indirekte øke lokale og regionale konflikter. Klimaendringer kan ødelegge folks levebrød, skape konkurranse om ressurser, bidra til usikkerhet rundt matsikkerhet og presse mennesker til å flykte fra sine hjem.

Klimaendringenes konsekvenser rammer ofte kvinner hardere enn menn, både på grunn av tradisjonelle kjønnsroller og maktstrukturer i samfunn. Videre kan også konflikt og krig forhindre samfunn i å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringer.

Klimaendringer blir derfor ofte kalt «trusselforsterker», og kan undergrave staters tilpasningsevne og forebyggende arbeid. Det er disse indirekte konsekvensene og koblingene som blir viktig å forstå i tiden fremover. 

De sårbare landene i Sør

Det afrikanske kontinentet er kun ansvarlig for omtrent 4 prosent av det globale utslippet av karbondioksid (CO2), men er dessverre også det kontinentet som rammes hardest av klimaendringer. En undersøkelse i 30 afrikanske land viste at 2/3 av disse landene varmes opp 60 prosent raskere enn resten av kloden.  

Halvparten av landene i Afrika sør for Sahara-ørkenen er ikke kun påvirket av klimaendringer, men de er også svært politisk ustabile. Noen land sliter med sosioøkonomiske, altså både sosiale og økonomiske, og politiske utfordringer som fattigdom, korrupte regjeringer, konflikter og høy befolkningsvekst. Disse utfordringene alene svekker landenes kapasitet til å håndtere klimaendringene, som igjen kan forsterke eksisterende utfordringer. Det blir en ond sirkel. 

Mange afrikanske samfunn er avhengige av jordbruk som inntektskilde. Hyppigere tilfeller av flom, tørke eller sandstormer kan føre til økt konkurranse om jordbruk eller landområder som kan dyrkes. Flere mennesker vil også flytte når mat og inntektskilder forsvinner. Dette har ført til at blant annet Sahel-regionen i Afrika er en hotspot for migrasjon, og et transittområde for mennesker som prøver å flykte til Europa.  

Den afrikanske union (AU), Afrikas regionale organisasjon, jobber med klimarelaterte sikkerhetsutfordringer. De er i gang med å utvikle sterkere dialog og samarbeid på temaet, spesielt innenfor arbeid med jordbruk. I mars 2021 avholdt AUs freds- og sikkerhetsråd det første møtet om klima, fred og sikkerhet for statsoverhoder fra kontinentet. I 2019 signerte de også Bamako-erklæringen som handler om tilgang til naturressurser og konflikter mellom lokalsamfunn.

Sør-Sudan og Somalia

Vi skal nå se nærmere på to land som er svært utsatt for konsekvensene av klimaendringer, nemlig Sør-Sudan og Somalia. Mer ekstremvær som flom og tørke ødelegger mye av landenes landbruksproduksjon. I tillegg har det vært en pågående gresshoppeinvasjon i Øst-Afrika siden 2019 som truer flere millioner menneskers avlinger.

Disse konsekvensene av global oppvarming er indirekte med på å undergrave fred og sikkerhet i Sør-Sudan og Somalia. 

I Sør-Sudan er 90 prosent av befolkningen avhengig av jordbruk. En økning i antall flommer og tørke gjør dette arbeidet vanskelig. I 2020 opplevde landet den verste flommen på over 60 år, og 85 000 mennesker måtte flykte. I slike situasjoner, blir det voldsom konkurranse om dyrkbar jord, vann og beitemark. I noen tilfeller har det også ført plyndring og tyveri av husdyr.  

På landsbygda i Sør-Sudan er det ofte kvinner som er overhode for husstanden og er derfor den som sørger for arbeid, mat, vann og ved i huset. En stor del av dette arbeidet baseres på jordbruk, og ved tørke, må kvinnene reise store avstander for å hente vann. Disse turene setter kvinnene i en sårbar posisjon og flere blir utsatt for overfall og overgrep.  

 

 

Somalias befolkning møter på mange av de samme utfordringene som finnes i Sør-Sudan. For et land som allerede er svært sårbart, der 2,6 millioner mennesker ble drevet på flukt på grunn av krig og konflikt i 2019, er klimaendringer en ekstra byrde. Sandstormer, tørke, forandret nedbørsmønster og økt temperatur påvirker inntekt og levebrød som kommer fra jordbruk og husdyr. Som i Sør-Sudan har konkurransen over levedyktig jord i flere tilfeller ført til konflikt mellom bønder og gjetere.  

I Somalia finnes det flere klaner, eller slektskapsgrupper med samme stamfar eller stammor, som holder til i forskjellige områder. Ulike klaner som drives på flukt fordi de har mistet avlingene sine kan ende opp samlet i leire for internt fordrevne. Dette kan være sentrale steder for konflikter mellom klaner i Somalia og er en indirekte følge av klimaendringer.  

Det er også tilfeller der terrorgruppen al-Shabaab har dratt nytte av klimaendringene. Terrorgrupper rekrutterer sårbare mennesker, folk i leirer for internt fordrevne og andre som har mistet sitt levebrød, og tilbyr dem et alternativ liv i gruppene. I andre tilfeller assisterer de lokalbefolkningen med vann og mat etter hendelser som tørke og flom, lignende det en nødhjelpsleverandør ville ha gjort.

Som du ser, er den politiske situasjonen i både Sør-Sudan og Somalia svært sårbar. Og spenningene knyttet til klimaendringene ser ut til å kunne hindre videre utvikling, påvirke pågående konflikter og forsinke fredsprosesser. 

Klima og konflikt i FN

Et viktig spørsmål er hva verdenssamfunnet kan gjøre for å forhindre flere negative konsekvenser av klimaendringene, og spesielt hva som kan oppnås gjennom internasjonalt samarbeid. Klimaendringer er en felles utfordring som ikke tar hensyn til landegrenser, og slike utfordringer krever at land samarbeider.  

Internasjonale organisasjoner har de siste årene begynt å ta klimaendringene på alvor, og De forente nasjoner (FN) har utviklet programmer og politikk for å bekjempe global oppvarming. FNs bærekraftsmål er et arbeidsprogram for alle verdens land, hvor målet er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 

FNs bærekraftsmål 13, tett knyttet opp mot FNs klimakonvensjon, har som mål å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av dem. Målet fokuserer i hovedsak på å redusere og kutte klimagasser og satse mer på fornybar energi. Dette har lagt grunnlaget for senere klimaavtaler, som for eksempel Parisavtalen, en internasjonal avtale signert av 194 land, som skal sørge for at land reduserer utslipp og jobber aktivt med å begrense konsekvensene av klimaendringer.

Les rapportene til FNs klimapanel her.

FN har også ansvaret for flere fredsoperasjoner i konfliktrammede land. Her jobber de med blant annet stabiliserende tiltak, beskyttelse av sivile og tilretteleggelse av politiske prosesser i overgangen mellom krig og fred. Klimaendringer har stor innvirkning for hvordan FN kan gjennomføre disse operasjonene. For eksempel kan flyktningleirer bli ubeboelige grunnet flom eller så når FN-ansatte ikke ut til den sivile befolkningen i områder med redusert framkommelighet. Det vil derfor være viktig å legge vekt på utfordringene knyttet til klimaendringer i arbeidsoppgavene til FNs fredsbevarende operasjoner fremover. 

Hvordan bør vi arbeide videre og hva kan Norge gjøre?

FN og FNs sikkerhetsråd har i større grad fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og fred og sikkerhet de siste årene. I slutten av mars 2017 vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon om konflikten i området rundt Tsjadsjøen i Afrika. Resolusjonen, som fikk nummeret 2349, anerkjente at klimaendringer kan føre til mer ustabilitet. Dette var et stort steg for Sikkerhetsrådet, der flere land var kritiske til denne koblingen.

Det er fortsatt uenighet blant rådets 15 medlemmer. To nåværende medlemmer, India og Russland, har lenge vært skeptiske til at tematikken tas opp i Sikkerhetsrådet fordi de mener at klimaendringer ikke er et spørsmål om internasjonal fred og sikkerhet og derfor ikke hører hjemme i Sikkerhetsrådet. Under tidligere president Donald Trumps ledelse, var USA også kritisk.

På den andre siden er det flere av landene som rammes hardt av klimaendringene, som ønsker å ha dette på agendaen i Sikkerhetsrådet. Dette inkluderer blant annet små øystater der havnivået stiger og afrikanske land som ser hvordan store forandringer i klimaet kan påvirke sikkerhetssituasjonen. 

Norge er i 2021 og 2022 medlem av FNs sikkerhetsråd, og ønsker å arbeide for at Sikkerhetsrådet i større grad skal se på hvordan klimaendringer kan påvirke internasjonal fred og sikkerhet. Norge har også delt lederansvar i en ekspertgruppe som arbeider med å styrke forståelsen for klima og sikkerhet. 

• Les om: Norges muligheter og utfordringer i FNs sikkerhetsråd
• Les om: Norges prioriteringer i FNs sikkerhetsråd

Det kan virke ubetydelig at FNs sikkerhetsråd har klima og konflikt på agendaen, men dette kan ha store konsekvenser for hvordan FN prioriterer og jobber med klimaendringer på bakken i land med konflikt.  

For å styrke arbeidet på klima og sikkerhet inngikk Utenriksdepartementet en avtale med NUPI og SIPRI i 2020 for å styrke dette arbeidet til Norge i Sikkerhetsrådet. Forskningsprosjekt «Climate-related Peace and Security Risks» publiserer blant annet fakta-ark om land og regioner som står på dagsordenen til FNs sikkerhetsråd. Fakta-arkene legger frem forslag til hvordan arbeidet kan styrkes i de spesifikke landene og har blant annet som formål å styrke Norges arbeid i forhandlingene om vedtak. På denne måten er Norge med på å fremme økt forståelse rundt konsekvensene av klimaendringer. 

• Les faktaarkene her

Generelt må det gjøres dypere og flere analyser av klima, fred og sikkerhet i land og regioner som er utsatt. Dette kan styrke viktige lokale, nasjonale og internasjonale initiativer, slik som Parisavtalen. Tematikken må også nå opp til høyeste hold i FN og andre internasjonale forum.  Den afrikanske union og andre regionale organisasjoner har begynt å utvikle og samle verktøy i kampen mot klimaendringer.

Ved å øke tilpasningsevnen til sårbare stater vil man på sikt også kunne bidra til å redusere risikoen for konflikt. I dette arbeidet er det viktig at lokale aktører blir hørt og inkludert i det forebyggende arbeidet mot klimaendringer, spesielt lokale organisasjoner, kvinner og ungdom i landene som er mest utsatt for disse endringene.