Publikasjoner
On the Double Exceptionalism of Liberal States
Dette kapitlet omhandler det Minda Holm kaller for liberale staters ‘doble eksepsjonalisme’ i sikkerhetspolitikk: eksepsjonalismen til å kunne tilsidesette ‘normal politikk’ ved behov, og eksepsjonalismen til å ikke la disse unntakene påvirke identiteten som ‘liberal’ stat. Empirisk diskuterer Holm denne spenningen i norske myndigheters balansegang mellom sikkerhet og verdier etter terrorangrepet 22. juli 2011.
What Liberalism? Russia’s Conservative Turn and the Liberal Order
I dette kapitlet analyserer Minda Holm kompleksiteten i Russlands ‘konservative vending’ siden 2012. Gjennom vektlegging av familien og ‘tradisjonelle verdier’, samt kritikk av liberal internasjonalisme, har staten blitt et forbilde for høyrenasjonalister i andre land. Likevel er det en forenkling å kalle politikken for ‘anti-liberal’. Mens de fører en anti-liberal retorikk på hjemmebane, og gjenspeiler en form for politisk realisme i sin kritikk av liberal universalisme, er det først og fremst en svært spesifikk historisk liberalisme de går imot i internasjonal politikk: den anti-pluralistiske liberalismen fra tiden etter 1989, hvor det internasjonale samfunnet ble stadig mer opptatt av hvordan stater regjerte på hjemmebane. Som motsats lener staten seg på prinsipper fra den liberale orden slik den ble definert med FN-traktaten i 1945, hvor stater formelt er like, og hvor ikke-innblanding dermed står sentralt. Gjennom å utforske hvilken liberalisme Russland egentlig utfordrer, åpner kapitlet også for en nyansering av hva etterkrigstidens liberale orden egentlig har gått ut på.
Slow Stagnation, Sudden Revolution? Post-Covid-19 Prospects for Political Change in Russia and Belarus
The Covid-19 pandemic and the impending economic crisis may exacerbate instability in Belarus and Russia. To reduce the risks of regional instability and help to prepare for a possible transition of power, the international community should continue its support for democratic initiatives in the region. To better understand and predict future political development, close and nuanced knowledge of Russian and Belarusian societies is necessary. Monitoring and academic research should therefore be encouraged. In the case of a transition, the international community should demand free and fair elections. It should also issue strong and clear statements against foreign interference and consistently react to any violations of sovereignty.
Spaces and Institutional Logics in Post-Conflict Settings of Mitrovica
Ulike «rom» (spaces) bidrar til å strukturere samhandling mellom grupper av mennesker etter en konflikt. Disse rommene styres av spesifikke institusjonelle logikker, som kan fremme og hindre grensebygging. Denne artikkelen foreslår en utvidelse av begrepet «hverdagens fred» (everyday peace), deriblant et fokus på både mikro- og mesonivå i analysen av sosial atferd og variasjon som styrer disse rommene hvor sosiale interaksjoner finner sted. Vi bruker disse konseptene på studiet av oppfatninger og praksis rundt broer i Mitrovica i Kosovo.
Suitcase – shelling – Russia’: narratives about refugees from Ukraine in Russian media.
I denne artikkelen undersøker Moen-Larsen fortellinger om ukrainske flyktninger som ble publisert i tre russiske riksdekkende aviser i perioden mellom 1. juni og 30. september 2014. Ifølge russiske myndigheter og myndighetsvennlige stemmer støttet Vesten volden utført av ukrainske styrker i Donbas i 2014 som førte til at tusenvis av ukrainske borgere måtte flykte til Russland. Ifølge de samme russiske kildene har disse flyktningene en legitim grunn til å komme til Russland, de ligner russere og er et broderlig folk. Det er med andre ord russernes og Russlands ansvar å hjelpe ukrainske flyktninger.
Det haster med ny etterretningslov
Uten et oppdatert lovverk kan Norge risikere å bli et slags hackerparadis
Female Peacekeepers and Operational Effectiveness in UN Peace Operations.
Behovet for flere kvinner i FNs fredsoperasjoner, er fundert i både et likestillings- og i et prestasjonsfremmende argument. En survey fra mars 2020 og funn fra studier utført av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON), fremhever viktigheten av større kjønnsbalanse i FNs fredsoperasjoner for å lykkes bedre med mandatoppnåelse. Våre funn peker også på effekten av kontekstspesifikke hindringer og hvordan fraværet av tilrettelagte og støttende systemer betyr at verken mannlige eller kvinnelige fredsbevarere kan prestere på sitt beste. Videre peker studien på risikoen for at agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS) - inkludert likestilling mellom kjønnene i fredsbevarende operasjoner - kan bli nedprioritert i møte med andre presserende behov. I lys av COVID-19-pandemien og den globale resesjonen, er denne risikoen forsterket. En fortsatt politisk og økonomisk forpliktelse til å øke antall er en forutsetning for å oppnå større kjønnsparitet og likestilling. Når det gjelder diskursen rundt dette, må vi imidlertid nå kunne gå videre og ikke lengre måtte bevise merverdien av kvinnelig deltakelse, noe som legger en ekstra byrde på de det gjelder.
Unity in Goals, Diversity in Means - and the discourse on female peacekeepers in UN peace operations.
Kjønnsparitet på alle nivåer i FN, som et middel for å oppnå likestilling, er en to tiår gammel forpliktelse, som gjenspeiler kjerneverdier like gamle som FN selv. Til tross for dette har framgangen med å øke antallet kvinnelige fredsbevarere vært treg og ujevn, særlig i uniformerte roller - men også i sivile og som deltagere i fredsprosesser. Dette skyldes en rekke årsaker, men særlig mangel på politisk vilje, finansiering og ansvarlighet, samt motstand mot likestilling. Vi argumenterer for et paradigmeskifte, både basert i bedre prestasjoner, men også på et normativt likestillingsgrunnlag. For å implementere allerede avtalte planer og resolusjoner, må FN og dets medlemsland fokusere mer på den operasjonelle verdien av mangfold, både for nasjonale sikkerhetsstyrker og i fredsoperasjoner. Kjønn bør betraktes som en sentral komponent i dette mangfoldet. I den nåværende situasjonen, der vi er vitne til et tilbakeslag når det gjelder støtte til kvinners rettigheter så bør sikring av mangfold ikke bare betraktes som en hovedprioritet, men også et nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsimperativ.
The spiralling effects of the Sino-American trade war
Almost two years ago, China and the United States instigated a trade conflict which has had serious international effects, a situation since exacerbated by the Covid-19 pandemic. What has truly made a solution to this conflict elusive, however, is that its origins lie well beyond questions of trade deficits and fair competition, and are instead based on the looming question of a power transition between to the two states. The effects of this divergence are beginning to be observed in several economic realms, including the financial and the technological. Many other actors in the global economy have begun to experience the side effects of this completion, and may now have to face difficult choices about how to balance between these two emerging poles in the current fragile global economy.
Biowar next? Security implications of the coronavirus
Analysen ser på implikasjonene av koronaviruset på for internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk på kort, mellomlang og lang sikt.