Publikasjoner
Surveillance Technology at the Fair: Proliferation of Cyber Capabilities in International Arms Markets
Den globale industrien for overvåkning og spionprogramvare har fått økende oppmerksomhet internasjonalt. Mest kjent gjennom Israelske NSO Group, nylig svartelistet av Bidenadministrasjonen, har industrien fått omfattende dekning for å selge offensive digitale verktøy til blant annet autoritære regimer og diktaturer verden over. I denne Issue Briefen for Atlantic Council skriver NUPI’s Ole Willers og Lars Gjesvik, sammen med Winnona DeSombre ved Harvard Belfer Center, om sammenflettingen mellom overvåkningsindustrien og tradisjonelle markeder for våpensalg. Briefen viser hvordan denne sammenfletningen øker over tid, og hvordan selskaper basert i flere vestlige land markedsfører sine varer globalt
The potential and limits of EU crisis response
En rekke land i EUs nærområder har vært rammet av alvorlig konflikter de siste årene. Dette kapittelet ser på hva slags verktøykasse EU har anvendt i sine forsøk på å bidra til konfliktløsing, og på hvordan EUs engasjement har blitt oppfattet innad i disse landene. Et nøkkelspørsmål er om det er spenning mellom EUs intensjoner på den ene siden, og EUs faktiske aktivitet og lokale oppfatninger av EU på den andre.
Matt McDonald, Ecological Security: Climate Change and the Construction of Security (Cambridge: Cambridge University Press, 2021)
Dette er en bokanmeldelse av Matt McDonalds bok titulert "Ecological Security: Climate Change and the Construction of Security". (Matt McDonald, Ecological Security: Climate Change and the Construction of Security (Cambridge: Cambridge University Press, 2021), 240 pp., US$ 99, ISBN: 978-1-3165-1961-5 (Hardcover))
Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- Ge...
Denne rapporten vurderer i hvilken grad FNs fredsbevarende styrke på Kypros (UNFICYP) sammen med kontoret til spesialrådgiveren til generalsekretæren for Kypros (OSASG) – også kalt «the good offices»– oppnår sitt mandat som er nedfelt i Resolusjon 164 fra mars 1964. I 2024 vil FN-misjonene på Kypros feire 60-årsjubileet for deres tilstedeværelse i landet, og det virker riktig å analysere deres innvirkning og effektivitet gjennom årene. EPON-rapporten ser for første gang på det det fredsbevarende forskningsmiljøet har kalt «legacy operations», de som ble opprettet under kalde krigen og fortsatt er på plass i dag. UNFICYP er det åttende fredsbevarende oppdraget som ble opprettet siden 1948. Rapporten ser også på samspillet mellom fredsbevaring og fredsskaping i sammenheng med en frossen konflikt, ofte omtalt av forskere og forskere som "Kypros-problemet". Kypros er et unikt tilfelle i internasjonale relasjoner og fredsoperasjoner. Hovedstaden er den eneste gjenværende delte hovedstaden i Europa og i verden. Kypros er det eneste landet i verden som har "guarantors" med rett til å gripe inn og stasjonere tropper på permanent basis. Rapporten anerkjenner forebygging innad i UNFICYP i den grad folket på Kypros har en tendens til å glemme at det ikke eksisterer noen våpenhvileavtale mellom partene. Fredsbevaring har vært vellykket med å skape en komfortabel status quo som fredsskaping ennå ikke har vært i stand til å bryte ned. I denne sammenheng har mangelen på vilje fra partene til å engasjere seg i en meningsfull politisk prosess begrenset FNs effektivitet
Editorial: The New Right’s internationalism
Redaksjonen ønsker deg velkommen til den siste utgivelsen i 2021. For dette heftet, sammenfattet av Minda Holm, har vi samlet en gruppe essays om internasjonaliteten til det nye høyre (the Internationalism of the New Right). "Det nye høyre" refererer til intellektuelle bevegelser som har oppstått siden 1980-tallet, og inkluderer reaganistiske økonomisk-konservative, teoretikere og filosofer som Alexandr Dugin og Alain de Benoist, og politiske bevegelser som har kommer til makt over hele verden, men som har vært særlig vellykket i sentral- og øst-Europa. På verdensbasis inkluderer disse bevegelsene ulike aktører slik som Bolsonaro i Brasil, Modi i India og Putin i Russland, og i sentral- og øst-Europa finner vi eksempler som Fidesz i Ungarn og Prawo I Sprawiedliwosc i Polen. Så langt har akademiske diskusjoner foregått stort sett parallelt, heller enn med hverandre, og trekker tilsynelatende ulike konklusjoner om hvem det er snakk om, og hva deres verdensomspennende ideer omfatter - både for verdenspolitikken, og for IR som felt (se Abrahamsen et al., 2020; Azmanova and Dakwar, 2019; De Orellana and Michelsen, 2019; Drolet and Williams, 2018). I denne spesialutgivelsen samler vi ledende stemmer til å reflektere rundt de transnasjonale og internasjonale relasjonene mellom disse bevegelsene.
Psykisk helse, terrorisme, ekstremisme og radikalisering
Det mulige forholdet mellom psykisk helse, radikalisering, ekstremisme og terrorinvolvering har fått mye oppmerksomhet i det siste. Men hva vet man egentlig om dette forholdet? Hva vet man ikke, og hvordan kan utfordringene rundt dette håndteres? Denne policy briefen går gjennom disse spørsmålene og rydder opp i kunnskapsstatusen på feltet.
Ad Hoc Crisis Response and International Organisations (ADHOCISM)
Internasjonale organisasjoner (IO-er) opprettes med mål om å løse kollektive handlingsproblemer når en krise oppstår. Likevel har medlemsstater gjentatte ganger etablert ad hoc kriseresponser i stuasjoner hvor IO-er kunne spilt en sentral rolle. ADHOCISM spør hvilken innvirkning ad hoc kriseresponser har på internasjonale organisasjoner. På denne måten ønsker ADHOCISM å bidra til å fylle dette kunnskapshullet gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseresponser i to politiske domener: sikkerhet og helse. Ad hoc kriseresponser kan på kort sikt føre til raskere og mer effektiv kriserespons blant likesinnede stater, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger ses på som det prinsipielle instrumentet til å møte globale utfordringer, oppstår risikoen for at relevansen av disse internasjonale organisasjonene vil minke, og lignende trender kan oppstå i andre domener.
The Georgian far right and the post-election crisis
Denne artikkelen undersøker det ytre høyres rolle i det politisk polariserte Georgia. Polarisering har vært en konstant karateristikk ved georgisk politikk, og nådde et nye høyder etter valget i 2020. På den ene siden gir ikke polariseringen mye rom i den politiske sfæren til nykommere og mindre aktører, det ytre høyre inkludert. Å kunne ta plass i den så ekstremt polariserte politiske sfæren, krever en sterk, konsolidert alternativ bevegelse. På den andre siden har også ytre høyre spilt en egen rolle i polariseringen: kritikere har hevdet at ytre høyre-grupper har blitt brukt som et instrument til å nøre polariseringen. Selv om aktivitetene til det ytre høyre virker å tjene interessene til én ende av det polariserte politiske rommet mer enn den andre, hevder denne artikkelen at den ytre høyre-bevegelsen ikke bør reduseres til et instrument i hendene til politiske makter.
Huawei, 5G and Security: Technological Limitations and Political Responses
Hvordan ble kinesiske 5G telekom-leverandører, slik som Huawei, et sikkerhetsproblem i USA og Europa? Skyldtes det teknologiske utfordringer eller geopolitisk rivalisering? Og hvordan har den europeiske tilnærmingen til dette skilt seg fra USAs? Artikkelen belyser disse spørsmålene gjennom en interdisiplinær tilnærming og sikkerhetiserings-teori. Artikkelen argumenterer at den amerikanske makro-sikkerhetiseringen av Kina delvis feilet i Europa, mens nisje-sikkerhetiseringen av 5G var mer vellykket.
Nye våpen, gamle vrangforestillinger: Hvordan forstå Boris Johnsons atomvåpen-politikk
Hvis du ønsker å finne mening i Storbritannias atomvåpenpolitikk, er du nødt til å vende blikket innover, ikke utover. På samme måte som fartsstriper behager kun eieren av teppet, er det enklere å forstå Storbritannias nye atomvåpenpolitikk som en symbolsk gest rettet primært mot eget publikum på hjemmebane. Her er det viktig å forstå den politiske påvirkningen de etablerte begrensningene på opprustning har hatt på britisk atomvåpenpolitikk.