Publikasjoner
Digital Borders, Global Ties: The EU’s Dual Quest for Cybersecurity and Digital Sovereignty
EUs tilnærming til ‘digital suverenitet’ og cybersikkerhet, handler om å ta høyde for geopolitisk ustabilitet, eierskap og kontroll over data, og kritisk infrastruktur. Denne policy-briefen belyser EUs ambisjoner om digital suverenitet, som ikke bare handler om å kontrollere det digitale økosystemet internt i EU, men også om å imøtekomme eksterne avhengigheter. EU ønsker å redusere avhengigheten av eksterne aktører og fremme sin autonomi i det digitale rom. Samtidig må unionen også håndtere risikoen for at Europa isoleres fra det globale digitale markedet. Dette fører til en balansegang mellom å styrke cybersikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid. Den kommende Cyber Resilience Act (CRA) er et tydelig eksempel på denne spenningen. Mens CRA har som mål å styrke digital motstandskraft og autonomi i EU, bør også europeisk integrasjon i det globale markedet imøtekommes. EUs mål om å fremme strategisk autonomi i form av digital suverenitet må ta hensyn til internasjonale avhengigheter, både når det gjelder økonomi og sikkerhet, hvor eksterne partnerskap er i dag avgjørende. EU bør sørge for en nyansert tilnærming til digital suverenitet tilpasset de faktiske forholdene i en sammenkoblet verden.
Techno-optimism versus Techno-reality: An analysis of internationally funded technological solutions against illegal unreported and unregulated (IU...
Maritim styring har vært preget av en økende teknologisk optimisme. Teknologiske fremskritt har i stor grad styrket staters kapasitet til å gjøre aktiviteter til sjøs mer forståelige og dermed mer effektivt regulere dem. Et område der slik teknologisk optimisme har fått økt kraft, men ennå ikke har bevist sin fullstendige effekt, er kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Selv om internasjonalt samarbeid, styrket av teknologi, har vært essensielt for å begrense piratvirksomhet, har det så langt vist seg å være mindre virkningsfullt når det gjelder å håndtere IUU-fiske. I denne artikkelen undersøker vi internasjonale prosjekter som introduserer teknologibaserte løsninger mot IUU-fiske i Vest-Afrika. Gjennom å triangulere prosjektdokumentasjon, donor-evalueringer, intervjuer og andre sekundære kilder, vurderer vi hvordan den teknologiske optimismen som driver disse initiativene møter teknologirealiteten i deres implementeringskontekster. Vi finner at selv om grunnlaget for optimisme ikke er ubegrunnet, krever realiseringen av potensialet i teknologiske løsninger mot IUU-fiske parallelt samarbeid som gjør det mulig for stater å omsette teknologibasert situasjonsforståelse til handling.
No Escape - On the frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement
Rapporten, utgitt i dag av UNHCR, FNs flyktningbyrå, i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktningledede grupper, bruker de nyeste dataene for å vise hvordan klimashokk samspiller med konflikter og skyver de som allerede er i fare inn i enda mer alvorlige situasjoner. Av de mer enn 120 millioner tvangsfordrevne verden over, lever tre fjerdedeler i land som er sterkt påvirket av klimaendringer. Halvparten befinner seg i områder påvirket både av konflikter og alvorlige klimarisikoer, som Etiopia, Haiti, Myanmar, Somalia, Sudan og Syria. Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge) Rabeb Aloui (YOUNGO), Vicente Anzellini (IDMC), Ashleigh Basel (Alliance/CGIAR), Jana Birner (UNHCR), Oli Brown (Alp Analytica), Alessandro Craparo (Alliance/CGIAR), Cedric De Coning (NUPI), Margot Fortin (IMPACT Initiatives), Ruby Haji-Naif (YOUNGO), Xiao-Fen Hernan (IDMC), Rose Kobusinge (YOUNGO), Ochan Leomoi (Dadaab Response Association), Jasper Linke (IMPACT Initiatives), Sandor Madar (Alp Analytica), Brigitte Melly (Alliance/CGIAR), Giuliana Nicolucci-Altman (Alp Analytica), Henintsoa Onivola Minoarivelo (Alliance/CGIAR), Mohamed Othowa (Community Aid Network), Sylvain Ponserre (IDMC), Jonathan Tsoka (Alliance/CGIAR), Cascade Tuholske (Montana State University), Jamon Van Den Hoek (Oregon State University), Kira Vinke (DGAP), Jeremy Wetterwald (IMPACT Initiatives), Michelle Yonetani (UNHCR), Andrew Zimmer (Montana State University).
Emerging powers, the G20, and reform of multilateral institutions
Fremvoksende makter blir stadig viktigere i verdensøkonomien. De blir oppsøkt for støtte både av USA og Kina, og utgjør en sterk blokk innenfor uformelle styringsinstitusjoner slik som G20. De stiller også stadig sterkere krav om reform av FN, Verdensbanken og IMF. Denne rapporten analyserer hvordan Brasil, India, Indonesia, Nigeria og Sør-Afrika ser på sentrale reformspørsmål, og hvordan de prioriterer ulike utenrikspolitiske mål i lys av G20s agenda.
Introducing the Latin American Transnational Surveillance (LATS) dataset
Transnasjonal overvåking er et kraftig verktøy i arsenalet til autokrater over hele verden. Til tross for den utbredte bruken i ekstraterritoriell undertrykkelse, er den systematiske studien av overvåking av regimekritikere utenfor nasjonale grenser fortsatt lite utviklet innen statsvitenskap, hovedsakelig på grunn av begrenset datatilgang. For å bidra til å fylle dette gapet, har vi laget datasettet Latin American Transnational Surveillance, et detaljert datasett basert på avklassifiserte utenlandske overvåkingsrapporter produsert av det autokratiske Brasil mellom 1966 og 1986. Latin American Transnational Surveillance registrerer identitet, oppholdssteder, sosiale forbindelser og politisk aktivisme til 17 000 individuelle overvåkingsmål, hvorav de aller fleste ble sporet i naboland i Latin-Amerika. Med disse omfattende dataene utforsker vi empirisk eksisterende teoretiske innsikter om motivasjonene, metodene og konsekvensene av transnasjonal overvåking, noe som ville være vanskelig å gjøre med andre kilder. Vi bruker også sosial nettverksanalyse for å vise potensielle anvendelser av Latin American Transnational Surveillance i testingen av teorier om kollektive handlinger knyttet til transnasjonal politisk vold.
Reforming the International Financial Architecture: Chinese Perspectives and Broader Developing Country Interests
Den internasjonale finansinfrastrukturen har lenge være moden for reform, og flere reformspor er nå i utvikling med potensiale til å dytte på noen av de mest debatterte spørsmålene. Kina, som er blant landene med størst posisjon i alle de viktigste finansinstitusjonene, er verdens andre største økonomi og den største offisielle bilaterale kreditoren, spiller en særlig viktig rolle i diskusjonene. I denne rapporten studerer vi noen av de mest sentrale reformspørsmålene, diskuterer de kinesiske perspektivene på reform og vurderer hvordan de er relatert til bredere utviklingslandsinteresser. Rapporten konkluderer med at Kina er aktivt involvert og støtter mange reforminitiativ, men er samtidig på vakt mot endringer som gjør at man går rundt de større spørsmålene om landrepresentasjon og stemmerett.
Expelled from the Fairytale: The Impact of the Dissident Legacy on Post-1989 Central European Politics
For å forstå den politiske dimensjonen av dissidentenes arv, må vi først forstå komponentene som "skapte" dissidentene og følge hvordan disse ble omformet etter 1989. Dette førte til en innledende styrking av dissidentene, etterfulgt av en gradvis tilbakegang for den liberale post-dissidente eliten. Dissidens, slik den først oppsto på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i Sentral- og Øst-Europa, utgjorde en spesiell form for politisk praksis. Denne kombinerte åpen, ikke-voldelig opposisjon med universelle moralske krav. Fenomenet dissidentisme var transnasjonalt, ettersom dissidentenes politiske styrke bygde på et nettverk av relasjoner mellom hjemlige publikum, undertrykkende regimer, og vestlige medier, sosiale bevegelser, fagforeninger, politiske partier og beslutningstakere. De spesifikke måtene dissidentene ble styrket på, kan delvis forklare sentrale trekk ved post-dissident politikk, og hvorfor de mest fremtredende dissidentene ble møtt med motstand etter 1989. Dette bidro til fremveksten av illiberalisme og demokratiske tilbakeslag. Artikkelen undersøker utviklingen etter 1989 for noen av de mest kjente dissidentene i Sentral-Europa for å forklare årsakene og karakteren til denne raske motstanden mot dem – eller som Václav Havel uttrykte det, deres "utvisning fra eventyret." Tre sentrale grunnpilarer for dissidentenes politiske makt ble senere røttene til deres fall. For det første blir dissidentenes unikhet stilt spørsmål ved, og deres hovedfortelling blir omskrevet. For det andre ser vi en konflikt om hvordan dissidentene fremstilles, som har sine røtter i deres transnasjonale styrking. Og for det tredje har de bredere anti-elite- og anti-intellektuelle strømningene, som alltid var en del av dissidensen, blitt forsterket av nyere populistisk retorikk.
Improving the impact of the UN Peacebuilding Commission and enhancing the synergy of the Peacebuilding Architecture - Input Paper for the 2025 (...
FN sin Fredsbyggingsarkitektur vart etablert i 2005 og består av Fredsbyggingskommisjonen, Fredsbyggingsfondet og Kontoret for fredsbygging. I 2025 fyller Fredsbyggingsarkitekturen 20 år og skal i samanheng med dette jubileet bli evaluert. Denne rapporten er eit innspel til denne evalueringa og skriven av forskarar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Den er informert av NUPI sin omfattande forsking på konflikt og fred, inkludert forsking som vart utført i samband med Fredsbyggingsarkitekturen sine evalueringar under eigne 5, 10 og 15 års-jubileum. Hovudutfordringane som denne forskinga syner er ei oppfatning av at Fredsbyggingskommusjonen manglar gjennomslag og relevanse. Etter vår vurdering er den merksemda som Fredsbyggingskommisjonen gir til enkeltland og regionar på sin dagsorden for vilkårleg og flyktig til å produsere meiningsfull informasjon og analyse. Dette er eitt av hovudområda som analysa peikar mot for mogleg forbetringa. Denne rapporten legg difor vekt på å framskaffe eit utval med praktiske tilrådingar med omsyn til korleis Fredsbyggingskommisjonen kan få meir gjennomslag, samt korleis synergiane i Fredsbyggingsarkitekturen kan gjerast sterkare.
Ecosystems and Ordering: A Dataset
Denne artikkelen undersøker hvordan globale økosystemer styres, og presenterer et datasett om samarbeidsinitiativer tilknyttet 221 grenseoverskridende økosystemer. Dette utvalget ble valgt fra en liste på 1525 “meta-økosystemer” fra World Wide Fund for Nature (WWF) og et team av forskere (terrestriske økosystemer, [6]; ferskvannsøkosystemer, [2]; og marine økosystemer, [9]). De 221 økosystemene ble valgt fordi de deles av fire eller flere naboland. Med utgangspunkt i denne analyseenheten, undersøkte vi samarbeidsbasert grenseoverskridende styring forankret i hvert økosystem og kategoriserte disse basert på nivå og type samarbeid. I utarbeidelsen av datasettet var kodemetoden designet for også å fange opp tilfeller av manglende samarbeid: når vår søkeprotokoll ikke identifiserte noen initiativer for et økosystem, ble økosystemet kodet som en “null-variabel.” Når vi fant initiativer knyttet til økosystemene, klassifiserte kodingsmetoden samarbeidsinitiativer langs to dimensjoner: samarbeidets geografiske omfang og samarbeidets innholdsmessige omfang. Datasettet presenterer økosystem-forankrede samarbeidsinitiativer, samt bredere initiativer som kan adressere økosystemrelaterte spørsmål, for systematisk å belyse i hvilken grad og i hvilken form økosystemer addresseres i grenseoverskridende styringsarbeid. Datasettet muliggjør videre studier av mønstre innen økosystemstyring, og legger til rette for analyse av årsaker til og konsekvenser av samarbeid, ettersom det enkelt kan integreres med både økosystem- og statlige data. Datasettet presenteres i to .csv-filer og er behandlet med R-programvare for å kunne visualisere dataene.
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).