Publikasjoner

Stat, nasjon og verneplikt En genealogisk analyse av stats- og nasjonsbyggingen i Norge med fokus på verneplikten

Denne rapporten setter søkelyset på utviklingen av stat og nasjon i Norge. Spørsmålet den diskuterer er hvordan det har seg at vi faktisk finner oss i de restriksjoner og plikter staten pålegger oss. Ved å fokusere på utviklingen av verneplikten og dens historie er formålet å kunne illustrere den generelle utviklingen av statens legitimitet. Rapporten er en genealogisk analyse av denne utviklingen over flere hundre år.

The Georgian far right failed its electoral debut. But its season may not be over

Why Choose to Cycle in a Low-Income Country?

Forskning om sykling har fokusert på i-land. Denne artikkelen tar for seg sykling i u-land og ser på hva som får folk til å sykle der og hvilke fordeler dette gir.

Trade and trust: the role of trade in de facto state conflict transformation

De factostater - ikke anerkjente enheter som løsriver seg og som karrer seg til et levebrød i utkanten av det internasjonale systemet - er ofte sterkt avhengige av eksterne patronstater for økonomisk hjelp og investering. Når morsstaten - staten som de factostaten søker å bryte ut av - svarer på forsøket på løsrivelse ved å innføre sanksjoner eller økonomiske blokkeringer, forverrer dette ytterligere en avhengighet av patronstaten. På grunn av manglende internasjonal anerkjennelse har de factostater ofte begrensede muligheter til samhandling med omverdenen utenfor patronstaten og morsstaten. En nærmere undersøkelse av en slik de factostat, Abkhazia, avslører imidlertid at de factostater kan ha noe uavhengig økonomisk styringsevne. Abkhasias manøvrering mellom Russland som "skytshelgen", Georgia som "morsstat", og det bredere internasjonale samfunnet (her eksemplifisert med EU) innen handel og økonomisk samhandling har viktige implikasjoner for vår forståelse av hvordan konflikter knyttet til de factostater transformeres.

Norway, NATO and the Northern Flank

Dette kapittelet drøfter norske perspektiver på Nordatlantisk traktatorganisasjon (NATO), og sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det begynner med en kort bakgrunnsdiskusjon om de historiske forholdene mellom Norge og Russland, og den norske sikkerhets- og forsvarsstillinger som har resultert i siden andre verdenskrig. Den beskriver Norges forhold til NATO, populær støtte til Alliansen i dag, og Norge fremgang med hensyn til 2-prosentmålet på Wales-toppmøtet i 2014. Nåværende norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk gjenspeiler fornyet bekymring for utviklingen i Russland, og ønsket om å styrke NATO og USAs engasjement i nord, samtidig som det styrker det europeiske sikkerhetssamarbeidet. Norge, som en liten stat med begrensede nasjonale styrker, må stole på NATO for sin sikkerhet og avskrekkelse. Norsk folkelig støtte til NATO er høyere enn på lenge, og til og med velgere lengst til venstre virker overveiende støttende.

Ingen troverdig leder

USAs internasjonale lederskap var i krise lenge før Donald Trump.

Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somalia

Somalia er svært utsatt for virkningene av klimaendringer og ekstremvær. Uten forutgående forebygging vil disse faktorene sannsynligvis forverre eksisterende sårbarheter og redusere folks levebrødsmuligheter, som igjen kan ha negative konsekvenser for stabilitet og sikkerhet i Somalia.

The Security and Defence Aspect of Brexit: Altering the Third Country Balance?

Hvilke muligheter for inkludering av tredjeland i EUs sikkerhets- og forsvarsinitiativer har åpnet seg i etterkant av brexit? Dette kapittelet viser til den fremvoksende maktpolitikken om tredjelandsdeltakelse i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, og gjør en sammenligning mellom tidligere EU-praksiser overfor Norge og spørsmålet om Storbritannias fremtidige status som tredjeland. Hovedargumentet er at mens EU internt går videre på sikkerhet og forsvar, vil hvordan unionen håndterer likesinnede tredjelandspartnere være preget av en videreføring av den eksisterende modellen der tredjeland får begrenset mulighet til deltagelse og særlig mulighet til å påvirke EUs prioriteringer.

The Chechen post-war diaspora in Norway and their visions of legal models

Denne artikkelen undersøker den tsjetsjenske diasporaen i Norge sitt syn på ulike typer lovstyre (Adat, Sharia, norsk rettsstat). Den tar utgangspunkt i at ulike rettsordner eksisterer side om side (såkalt legal pluralism) i Tsjetsjenia/Russland, og undersøker effekten av å leve i Norge. Hvordan ser tsjetsjenere i Norge på ulike typer lovstyre og hva er årsaken til deres preferanser? Hva slags lovstyre ser de som passende for Tsjetsjenia i fremtiden? Svarene, som er basert på dybdeintervjuer og spørreskjemaundersøkelser, viser at det foregår en gradvis tilpasning og økende tillit til norsk lovstyre. Undersøkelsen illustrerer en kompleks sammenheng mellom skiftende identiteter og preferanser når det gjelder lovstyre i den krigsgenererte tsjetsjenske diasporaen

Conventional Counterforce Dilemmas: South Korea's Deterrence Strategy and Stability on the Korean Peninsula

Som svar på Nord-Koreas atomvåpenprogram har Sør-Korea i det stille utviklet en konvensjonell avskrekkingsstrategi. Denne strategien er unik: Ingen stater har tidligere forsøkt å avskrekke en kjernefysisk mostander utelukkende med konvensjonelle våpen. Hvorfor har Sør-Korea utviklet denne strategien og hvilken innvirkning vil den ha på den strategisk stabiliteten på den koreanske halvøya? Vi hevder Sør-Koreas strategi bør forstås som både en kort- og langsiktig garderingsstrategi. Strategiens avskrekkende effekt, selv om den er usikker, kan sikre Sør-Korea på kort sikt dersom USA trekker seg fra sine allianseforspliktelser. På lang sikt styrker evner som avanserte ballistiske missiler og kryssermissiler Sør-Koreas evne til å utvikle atomvåpen. Samtidig framhever vi at strategien kan ha flere negative konsekvenser, og lede til både et våpenkappløp og øke faren for bruk av kjernevåpen i en krise. Vi påpeker videre at Sør-Koreas strategi og Nord-Koreas respons fører til at bilateralt nedrustningsarbeid mellom Nord-Korea og USA neppe vil lykkes. I tillegg til å løse problemer knyttet til Nord-Koreas kjernevåpenprogram, må en framtidig nedrustningsavtale ta høyde for det voksende gapet i den konvensjonelle styrkebalansen på den koreanske halvøya.