Publikasjoner
Identification and physical disconnect in Russian foreign policy: Georgia as a Western proxy once again?
Russlands offisielle omtale av Georgia summerer seg til en farlig sikkerhetisering av denne lille naboen i sør. Ikke fordi Kreml er så oppmerksom på Georgia, men fordi det fokuseres på vestlig engasjement i regionen. Etter en lang periode med diplomatisk tørke har ideen om Georgia som vestens stedfortreder befestet seg. Denne artikkelen utdyper en sosial forklaring av russisk utenrikspolitikk, men taler likevel til geopolitiske tilnærminger som vektlegger stormaktrivalisering og sikkerhet. Den viser hvordan en politisk enhet kan redefineres til en ‘stedfortreder’ ved å integreres diskursivt i en større, radikalt annerledes motpart. Artikkelen viser også hvordan bortfallet av diplomatiske møter bidrar til å styrke den offisielle retorikkens ekkokammer og forme utenrikspolitikkens innretning.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
L’architecture de sécurité intérieure burkinabé face à la gestion d’une crise multidimensionnelle
Den flerdimensjonale krisen som Sahel har vært gjennom siden 2012, har i hovedsak blitt møtt militært. Det er imidlertid like viktig å se på rollen som de interne sikkerhetsstyrkene spiller for å håndtere usikkerhet. I denne forbindelse er Burkina Faso et spesielt interessant case. Overfor den maliske krisen som sprer seg, samt økningen av voldelige angrep på både statlige representanter og sivile, står Burkina Faso overfor enorme sikkerhetsutfordringer. Landet har derfor blitt tvunget til å revurdere sine tilnærminger til forsvarspolitikk, kampen mot terrorisme og subregional sikkerhet, men også sin oppfatning av offentlig sikkerhet, i en kontekst der truslene nå både er lokale og eksterne. «Nærpoliti» eller «community policing» har fått en sentral plass i Burkina Fasos tilnærming for å håndtere de nevnte sikkerhetsutfordringer.
5G-sikkerhet: Norge mellom stormaktene
Kapitlet tar for seg en digital sårbarhet som har dannet grunnlag for en opphetet sikkerhetspolitisk debatt både nasjonalt og internasjonalt, nemlig utbyggingen av 5G-nettet – og det faktum at den største leverandøren av utstyr til slike nett kommer fra Kina. De senere par årene har vi sett en omfattende internasjonal debatt knyttet til de sikkerhetsmessige risikoer som er knyttet til dette forholdet. Det har vært krevende for mindre land, slik som Norge, å navigere i dette krysspresset fra stormaktene.
More bark than bite? Assessing China’s coercive measures in Scandinavia
På bakgrunn av den økende oppmerksomheten rundt kinesisk tvangsdiplomati, undersøker denne artikkelen i hvilken grad Beijing har tydd til slike tiltak i Skandinavia, basert på casestudier av nyere diplomatiske konflikter med Danmark og Sverige. Ved å skille mellom faktisk bruk av, og trusler om, økonomisk maktbruk, finner artikkelen få tilfeller hvor Kina har iverksatt økonomisk tvangsdiplomati. Dette på tross av at kinesiske myndigheter gjentatte ganger har advart svenske myndigheter om negative konsekvenser av å krenke Kinas interesser, samtidig som Beijing ofte uttrykker sinne og frustrasjon over opplevde provokasjoner fra danske myndigheter og NGOer. Gapet mellom kinesisk retorikk og faktisk ihverksatt økonomisk press har dermed vist seg å være større i Norges naboland. I en bredere geografisk kontekst, gitt et økende antall tilfeller av kinesisk økonomisk maktbruk i andre regioner, fremstår imidlertid risikoen for at Norge igjen blir utsatt for økonomisk press som uendret.
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond
I denne boken undersøker Øyvind Svendsen utviklingen i EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid med såkalte tredjeland, land som ikke er med i EU. Dette handler særlig om Storbritannia som har gått ut av samarbeidet, og Svendsen viser hvordan type avtaler og dynamikker som er tenkelige på dette området ved å sammenligne brexit og utfallet av den prosessen med Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold til EU de siste 25 årene. For å bidra til debatten omkring tredjelandstiknytning til EUs politikk byr boken både på et teoretisk rammeverk og empirisk analyse. Boken er i så måte av interesse både for forskere, beslutningstagere og et bredere publikum med interesse for feltet.
Debatten: Hva betyr en NATO-utvidelse?
Per Erik Solli kaster lys over hva en eventuell NATO-utvidelse vil bety i Debatten på NRK.
Luftmaktseminar
Luftmaktseminar på Forsvarshøgskolan i Stockholm i regi av Kungliga krigsvetenskapsakademien.
Climate, Peace and Security: Sudan
Sudan er sterkt utsatt for klimaendringer. Som et av verdens minst utviklede land, samvirker ekstremvær, tilbakevendende flom og tørker og skiftende nedbør med andre sårbarheter – som nedbrytelse av økosystemer, uholdbar landbrukspraksis, naturressursknapphet og ressursbaserte konflikter – og begrenser samfunnets kapasitet til å takle og tilpasse seg klimaendringer. De økonomiske konsekvensene av COVID-19, pågående politisk ustabilitet (ytterligere forverret av militærkuppet i oktober 2021), og økende inflasjon svekker statens og samfunnets motstandskraft, levebrød og matsikkerhet. • Økende temperaturer, nedbørsvariasjoner og tørker og flom påvirker landbruket, levebrød og matsikkerhet negativt. Spesielt de negative effektene av klimaendringer, kombinert med kjønnsbaserte forskjeller i naturressursstyring, fremhever de klimarelaterte sikkerhetsrisikoene for kvinner og jenter. • Høye nivåer av fordrivelse skjerper humanitære behov og sårbarhet for virkningene av klimaendringer; skiftende migrasjonsmønstre som svar på endret ressurstilgjengelighet kan øke risikoen for lokale konflikter i enkelte områder