Publikasjoner
Stalin i postsovjetisk nasjonalbolsjevisme
Ikke bare ortodokse marxist-leninister så med sorg på Sovjetunionens oppløsning. I hele sovjetperioden fantes det også patrioter og nasjonalister som støttet aktiv opp om det kommunistiske regimet. Denne uensartede gruppen av «medløpere» kalles gjerne for nasjonalbolsjeviker. De betraktet Sovjetunionen som en fortsettelse av det russiske imperiet og Stalin som en arvtaker etter de største tsarene. Det paradoksale er at det i dag, mer enn et tiår etter Sovjetunionens oppløsning, fortsatt finnes representanter for denne tradisjonen. Etter at kommunismens maktmonopol ble brutt, står de nå fritt til å uttrykke sine tanker og søke inspirasjon hvor de måtte finne den. Aleksandr Dugin, Gennadij Zjuganov og Aleksandr Prochanov er alle aktive publisister og fremtredende representanter for postsovjetisk nasjonalbolsjevisme. I dette notatet brukes en idéhistorisk undersøkelse av deres syn på Stalin som verktøy til å finne ut hvordan nasjonalbolsjevismen har utviklet seg etter kommunismens fall. Studien viser at nasjonalbolsjevismen ideologisk sett har opplevd en blomstring i tiden etter Sovjetunionens sammenbrudd. Den har utviklet seg i flere retninger, men et hovedtrekk er at retorikken er blitt mer intolerant og hatefull. «Medløperideologien» er nå blitt revisjonistisk. Sovjetperiodens nasjonalbolsjeviker ønsket å bevare staten og systemet. Dugin, Zjuganov og Prochanov går inn for å gjenopprette Sovjetunionen, gjerne i form av et enda større eurasiatisk imperium med en ny Stalin på tronen. Dessuten rettferdiggjør de Stalins utrenskninger i større grad enn sine åndsbrødre fra sovjettiden. I tråd med sin bipolære verdensanskuelse deler Dugin, Zjuganov og Prochanov mennesker inn i venner og fiender av den russiske nasjon. De mener Stalins utrenskninger kun var rettet mot dem som ville Russland vondt og ønsker seg et nytt, brutalt oppgjør med dagens fiender.
Captured or Capturing? Narcotics and Political Instability along the ‘African Route’ to Europe
Norway, Asia and the Global Value Chains. Asia’s Growth and Norway’s Economic Links to Asia.
This report is written as part of a project funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs in 2013. The core project team has included the authors of this report, Donghyun Park, Asian Development Bank, Manila and Innwon Park, Korea University, Seoul. This report focuses on the economic development of Asia and Norway’s economic links to Asia, and aims to provide a compact and up-to-data analysis in these fields.
Attitudes Toward Tbilisi- and Mingrelian-Accented Georgian Among Georgian Youth: On the Road to Linguistic Homogenization?
Petroleum revenue and Caspian security, conflict driver or means of conflict resolution
R&D Policy Support and Industry Concentration: A SKIN Model Analysis of the European Defence Industry
"The Bullets Sound Like Music To My Ear": Socialization of Child Soldiers within African Rebel Groups
European Energy Security in the Wake of the Russia–Ukraine Crisis, PISM Strategic File 27(63)
Russia’s confrontational approach towards Ukraine and the West has made energy security bells ring in many European capitals and in Brussels. This is perfectly understandable because Russia is the most important external supplier of energy to the EU, and Ukraine is the country through which more than 50 per cent of Russian gas destined for the EU is shipped. The EU learnt earlier, in 2006 and 2009, how tensions in gas relations between Russia and Ukraine may influence the situation on the European gas market. This time, however, the EU is on course to change its energy policy and relations with Russia, in order to enhance its security and limit the possibility of energy blackmail.