Publikasjoner
Consolidating peace? The inner struggles of Sudan’s transition agreement
Bruken av overgangsavtaler for å løse konflikter mellom stater og ikke-statlige væpnede aktører på det afrikanske kontinentet ser ut til å være økende. Imidlertid har mange av disse overgangsavtalene en tendens til å være statiske og mislykkes i å adressere klager, årsaker til politisk uro og konflikt, eller å tilby bærekraftige veier mot demokrati. Med utgangspunkt i den sivilledede overgangsregjeringen i Sudan fra 11. april 2019 til 25. oktober 2021 (varigheten av overgangsavtalen) og et originalt datasett, argumenterer denne artikkelen for at politikken til overgangsregjeringen i Sudan, politisk retorikk og utfordringene med å implementere overgangsavtalens politikk ikke stemte overens med de politiske realitetene. Dette skyldtes hovedsakelig overgangsregjeringens manglende evne til å demontere eksisterende maktstrukturer under tidligere regime. Vi finner at overgangsregjeringen i Sudan unnlot å ta hensyn til veibetingelser fra tidligere regimer, noe som førte til at de ikke kunne gi folket i Sudan strategier som kunne hjelpe med å omgå eksisterende strukturer satt opp av tidligere regimer. Som et resultat fungerte overgangsregjeringens innsats som forsterkere av eksisterende interne kamper. Artikkelen argumenterer for behovet for bedre teknisk støtte og bestemmelser for å støtte innkommende overgangsregjeringer som forsøker å gå fra autokrati eller diktatur til demokrati under overgangsperioder.
Small states coalition building in EU policy-making The cases of the Nordic and Baltic countries
Å danne koalisjoner i ulike former og fasonger - institusjonalisert eller ad hoc uten permanente strukturer, territorielt konstituert, dvs. bestående av land fra en region, eller temabasert - har blitt et viktig verktøy for små og mellomstore EU-land for å øke sin politiske vekt og innflytelse i EUs politikkutforming. Med utgangspunkt i et begrepsmessig og teoretisk rammeverk som skiller mellom ulike typer koalisjoner og de baltiske og nordiske EU-landene som casestudier, analyserer dette kapitlet bruken av koalisjoner for små stater i en EU-kontekst sammen med en rekke eksempler på hovedsakelig regionale koalisjoner. Et viktig funn er at for å forsvare sine nasjonale interesser synes nordiske og baltiske EU-medlemmers regjeringer generelt å foretrekke fleksible, saksspesifikke, mellomstatlige, ikke-institusjonaliserte ad hoc-koalisjoner bestående av et mindre antall likesinnede land. I kontrast, mens institusjonaliserte koalisjoner og allianser i den akademiske litteraturen ofte blir stemplet som høyeste kategori av koalisjoner og faktisk er gode for uformelle konsultasjoner i en nordisk-baltisk kontekst, synes de i praksis ikke å være foretrukket av disse landenes regjeringer for forhandlinger i EU-politikk. Ofte er de ikke fleksible nok eller for små når det gjelder medlemmer.
Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstid
Hvordan vurderer nordmenn verdens tilstand? Og hvilken utenrikspolitikk ønsker befolkningen at norske myndigheter skal føre? I denne rapporten presenterer vi funnene fra en opinionsundersøkelse som ble gjennomført av Sentio for NUPI i perioden 18. til 24. april 2024. Verden rundt oss er svært urolig, og vi lever i en tid preget av stor usikkerhet knyttet til hvordan internasjonal politikk vil utvikle seg. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina tiltar i styrke, krigen i Ukraina pågår for fullt, krigen på Gaza fører med seg enorme menneskelige lidelser og har store konsekvenser i Midtøsten, og effektene av global oppvarming blir stadig tydeligere. Norske myndigheter, for eksempel via etterretningstjenestens årlige Fokus-rapport, kommuniserer at Norge står overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere tiår.1 Et hovedfunn i vår rapport er likevel at befolkningen er nokså avmålt i sine vurderinger, og anser det generelle trusselnivået mot Norge som middels – eller på et normalnivå. Dette viser at det virker å være svært lite myndighetene kan gjøre for å endre folks holdninger til internasjonal politikk. Det er både overraskende og foruroligende at befolkningen i såpass liten grad ser ut til å ta innover seg den alvorlige sikkerhetssituasjonen, og ikke lytter til den offentlige kommunikasjonen knyttet til internasjonal politikk og trusler som Norge står ovenfor. Med den manglende kriseforståelsen i bunnen, ser vi overordnet sett en relativt stabil utvikling i nordmenns holdninger til utenrikspolitikk siden 2021, med tydeligst unntak av holdninger til Russland som har blitt klart skjerpet. NUPI har nemlig gjennomført lignende studier tidligere – i 2020 og i forbindelse med Stortingsvalget i 2021.2 I denne rapporten har vi stilt mange av de samme spørsmålene som tidligere, i tillegg til noen nye. Vi benytter derfor muligheten til å sammenligne med de tidligere studiene der det er hensiktsmessig for å danne oss et inntrykk av graden av endring i opinionen.
Reinforcing Trust, Evoking Nostalgia and Contrasting China: Japan's Foreign Policy Repertoire and Identity Construction in Myanmar
I etterdønningene av militærkuppet i Myanmar februar 2021, fordømte vestlige land og EU kuppet umiddelbart. Videre innførte de målrettede sanksjoner mot militære ledere og militæreide selskaper, og omdirigerte essensiell humanitær bistand til NGO-er. Japan valgte derimot å verken slutte seg til sine demokratiske allierte eller fullstendig suspendere sin bistand. Til tross for en lang og komplisert førkrigshistorie og begrenset engasjement etter 1988, gjennomgikk forholdet mellom Japan og Myanmar en revitalisering mellom 2012 og 2021. I denne artikkelen argumenterer forfatteren for at en av nøkkeldrivkreftene for de to statenes moderne relasjon er identitetskonstruksjon. Med utgangspunkt i litteraturen om relasjonell identitet og utenrikspolitiske repertoarer, viser artikkelen hvordan diskursive uttalelser og praksiser fra et nettverk av japanske identitetsentreprenører aktiverer, forhandler og reforhandler identitetene til det japanske “selvet” og dets “andre”. Gjennom en analyse av intervjuer med eliteaktører i Myanmar og Japan, studerer artikkelen Japans konstruerte identitet som en utviklingspioner i etterkrigstiden, økonomisk stormakt, fredsfremmer og diplomatisk megler. Den finner at Japan konstruerer sin identitet både temporalt, i form av nostalgi (natsukashisa) og lengsel etter Japans etterkrigstid som industriell stormakt, og romlig i form av Japans juridiske, moralske og industrielle dominans over andre land involvert i Myanmars utvikling, særlig med tanke på Kina.
US and UK Elections: Implications for NATO and Northern European Security
This report was written before President Joe Biden withdrew from the 2024 US President Elections. An updated report can be found here: https://www.nupi.no/en/publications/cristin-pub/us-and-uk-elections-implications-for-nato-and-northern-european-security2 Elections on both sides of the Atlantic have highlighted diverging views and increasing tensions over the importance of the security alliance, which celebrates its 75th anniversary this year. The most impactful election will undoubtedly take place in the United States, where the two candidates present Europe with remarkably different challenges. The re-election of President Joseph Biden to a second consecutive term in office will largely represent continuity albeit few clear incentives to undertake the transformational changes necessary for Europe to adapt to an increasingly volatile security landscape. On the other hand, if former President Donald Trump secures a second term in the Oval Office, Europeans could see their transatlantic security alliance thrown into turmoil and could be forced to consider difficult and uncomfortable steps to strengthen their own security. Voters will also head to the polls across Europe, including in the highly anticipated European Parliament elections, which will shape the composition of the next iteration of EU institutions. However, most notable for Northern European security will be elections in the United Kingdom on July 4th, which could lead to a change in the governing party for the first time in 14 years. A recent commitment by Downing Street to increase defence spending to 2.5 % by 2030 – reaching £87 billion in that year – has upped the ante towards its Labour opposition, which has suggested a similar increase but without providing a specific timeframe. As the NATO Alliance prepares for a 75th anniversary celebration in Washington, DC, questions loom regarding its capacity to deter a potentially emboldened Russia, particularly considering the Kremlin’s recent advances in the war in Ukraine, now entering its third year. This analysis assesses the implications of the upcoming elections on both sides of the Atlantic. It combines perspectives from the United States, the United Kingdom, and Norway, and assesses implications for NATO, the ongoing war in Ukraine, and future security in Northern Europe.
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Denne rapporten, som er en av leveransene fra NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger gjensidige oppfatninger av Polen i Norge og Norge i Polen, de grunnleggende ideene som informerer deres tilnærminger til sikkerhetsrelaterte utfordringer forårsaket av deres beliggenhet i Russlands nabolag, samt områder for samarbeid og problemer i deres samarbeid om å håndtere ulike sikkerhetsrelaterte utfordringer under den pågående krigen i Ukraina.
United Nations Truce Supervision Organization Role, Relevance, Function, and Utility – Lessons for Future Peace Operations
The aim of the study is, firstly, to assess the role, relevance, function, and utility of UNTSO, and secondly, to identify what lessons can be learnt from UNTSO’s model and experience that can help to inform the future of UN peace operations in the context of the UN Secretary-General’s policy brief on a New Agenda for Peace, as well as in the preparations for the Summit of the Future. The effectiveness of peace operations is dependent on the political backing, financial support, and deployment of trained peacekeepers by the UN Member States. While recognising the important roles of the UN missions, the UN Secretariat, host states, and other key stakeholders and contributors, the primary audience for the present study’s findings and recommendations is the UN Security Council and UN Member States. Although the study is primarily focused on UN peace operations, it is suggested that the findings can also be informative for strengthening the role of observers in other organisations, including regional organisations, and can enhance cooperation between different organisations in dealing with peace and security issues. As outlined in Our Common Agenda, an emerging “networked multilateral system” requires enhanced and specialised capabilities, and broader thinking for wider application and cooperation beyond the immediate organisation and structure of current peace operations.
Grand Bassa and the 50/50 tax pilot: “A brilliant idea, but…”
This research note examines the implementation of property tax in Liberia. Based on original fieldwork data, the note analyses taxpayers' perceptions of the new tax system in the light of their experiences with public services, development projects and the political system.
The Arctic Barometer: Measuring Expert Predictions on the Arctic Region
Making predictions in a highly uncertain environment is always a hazardous enterprise. Confronted with global warming, the future of the Arctic region has been often debated, both in terms of the scope and the speed of expected changes, including the future of resource development, the opening of shipping routes, and the evolution of multilateral fora. These predictions have come from different sources: governments through different policy papers and statements, the media, civil society, and academics, to name but a few. It can be difficult to account for this vast and diverse array of predictions, considering that each actor has interests to promote. We decided to develop a survey asking different actors to make predictions about possible Arctic geopolitical developments. Instead of letting individuals make their own predictions on the topic of their choice, we selected plausible scenarios and prompted respondents to evaluate if these developments were likely or unlikely to happen. Scenarios were developed to be both visible and concrete: we can evaluate if the scenario unfolded or not during a certain time period. For example, we can observe if Russia violated the airspace of another Arctic state, if Greenland reached state sovereignty, or if the U.S. deployed a freedom of navigation operations in the Arctic region. In total, our scenarios covered two dimensions: governance and security. On governance, potential developments around diplomatic initiatives or multilateral cooperation were tested. On security, the possibility of military conflict in the region or of military intrusions were considered. Two main objectives justified this approach. First, we wanted to evaluate if experts were correct in their predictions. Related to this, we were curious to know which type of issues caused incorrect assessments. Second, we repeated the same scenarios in multiple waves: the objective was to analyze if specific geopolitical developments occurring between waves would change predictions, moving the needle on experts’ predictions
Stuxnet - et paradigmeskifte?
Cyberangrepet Stuxnet representerte noe helt nytt da det ble offentlig kjent i 2010. Angrepet viste at digital skadevare kunne sabotere funksjonaliteten til infrastruktur, forårsake alvorlige ødeleggelser og ikke minst fungere som et politisk pressmiddel. Dette kapittelet i boken "Cybermakt. En tverrfaglig innføring" belyser hvordan Stuxnet har påvirket hvordan stater benytter seg av cyberkapabiliteter i konflikt, og hvordan cyberoperasjoner oppfattes. Vi forfekter at angrepet representerer et paradigmeskifte, og bygger denne argumentasjonen på en analyse av operasjonen og dets etterspill. Utviklingen i cyberdimensjonen av konflikten mellom USA og Israel versus Iran, og dessuten andre staters opprustning av cyberkapasiteter, er også viktige bestanddeler i analysegrunnlaget. Skiftet gjelder bruk av cyberoperasjoner i konfliktsituasjoner og utvikling av offensive og defensive cyberkapabiliteter etter Stuxnet. Vi argumenterer i dette kapittelet at cyberoperasjoner kan benyttes som en alternativ måte å hevde sikkerhetspolitiske interesser på - ikke bare i gråsonen som et supplement mellom diplomati og militære virkemidler, men også som et substitutt til konvensjonell militærmakt.