Publikasjoner
Critical communication infrastructures and Huawei
Recently, there have been growing cyber-safety concerns over telecom equipment made by the Chinese vendor Huawei. This has led many countries to ban Huawei from supplying equipment for building the next generation of mobile networks, 5G. Responses from mobile operators and the telecom community in general have been mixed. For instance, many European mobile operators have stated that these concerns are overblown and that such a ban would delay 5G rollout by two to three years in the best case. Moreover, some operators have directly questioned the ability of the other vendors to timely deliver a complete 5G network. However, these claims have mostly not been grounded in empirical data. This paper takes a multi-perspective approach to investigating this problem empirically. We start by categorizing responses from different countries to using Huawei equipment in 5G. We then analyze the importance and readiness of Huawei for supplying 5G equipment. This analysis is based on contributions to standards and patents. We also present a conceptual risk analysis framework to qualitatively evaluate the ability of a single vendor to cause considerable damage to critical communication infrastructures. This model aims at exploring a set of relevant axis. More specifically, we look at potential for harm in different political climates that is peace, crisis and war. Another axis is whether banning a particular vendor from supplying equipment for the upcoming mobile networks generation is useful without having a backward compatible ban. A third axis is the ability of a vendor to cause harm as a function of the type of supplied equipment, for example radio towers vs network management systems. Combining the analysis of readiness for supplying 5G and potential for causing harm allows us to roughly estimate the likely impact that a complete ban would have on 5G rollout in different parts of the world. We find that such a ban can possibly delay 5G by two years or more for operators with high dependence on Huawei. Consequently, we explore potential approaches that would both reduce vendor-related risk and do not significantly delay the rollout of 5G. These include heterogeneous multi-vendor deployments, equipment verification and testing, international collaboration as well as signing non-aggression treaties. Unfortunately, there is no technological solution that fully remedy this problem. Combining technical solutions with efforts to build trust between countries, enforce existing alignments or create new ones seems a promising way forward.
Neumann, NUPI og utenriksdebatten
Iver B. Neumann begynte på NUPI i 1988. Etter tre tiår som NUPI-forsker (riktignok med en periode som Montague Burton-Professor i International Relations på LSE i London) meldte han i 2018 overgang til OsloMet. Med NUPI som plattform har Neumann satt et solid fotavtrykk i norsk offentlighet, og han er i dag en av Norges mest profilerte og internasjonalt anerkjente forskere på utenriks- og internasjonal politikk. Han er hyppig sitert, og er blant de 20 norske forskerne som publiserer mest ifølge CRISTIN-registeret.1 Han er særlig opptatt av norsk utenrikspolitisk historie, identitet, diplomati og Russland.
Knowledge Networks, Scientific Communities, and Evidence-Informed Policy
Global policy making is unfurling in distinctive ways above traditional nation-state policy processes. New practices of transnational administration are emerging inside international organizations but also alongside the trans-governmental networks of regulators and inside global public—private partnerships. Mainstream policy and public administration studies have tended to analyse the capacity of public sector hierarchies to globalize national policies. By contrast, this Handbook investigates new public spaces of transnational policy making, the design and delivery of global public goods and services, and the interdependent roles of transnational administrators who move between business bodies, government agencies, international organizations, and professional associations. This Handbook is novel in taking the concepts and theories of public administration and policy studies to get inside the black box of global governance. Transnational administration is a multi-actor and multi-scalar endeavour having manifestations at the local, urban, sub-regional, subnational, regional, national, supranational, supra-regional, transnational, international, and global scales. These scales of ‘local’ and ‘global’ are not neatly bounded and nested spaces but are articulated together in complex patterns of policy activity. These transnational patterns represent an opportunity and a challenge for the study of both public administration and policy studies. The contributors to this Handbook advance their analysis beyond the methodological nationalism of mainstream approaches to re-invigorate policy studies and public administration by considering policy processes that are transnational and the many new global spaces of administrative practice.
Norge må tenke nytt i Persiabukta
I stedet for å si ja til å bidra militært i Persiabukta, er det mulig å tenke seg en mye mer proaktiv og klok norsk linje. Sommertid er glemselstid. Verden går tilsynelatende i sine vante spor. Og når vi endelig vender tilbake til kontorpulten, synes beste måte å takle jobbens utfordringer på å gjøre som vi pleier. Det bør ikke gjelde for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. For der står vi ved et veiskille, og i løpet av sommeren har det dukket opp en ny prøvestein for Norge.
Konflikt, ustabilitet og migranter: "post-Gaddafi blues" i Sahel
Hvilke lærdommer kan vi trekke av bombingen av Libya i 2011? Var krigføringen i tråd med krigens folkerett? Brøt norske myndigheter grunnloven i forbindelse med krigsdeltagelsen? Levde media opp til sitt samfunnsoppdrag så lenge krigføringen i Libya pågikk? Ble det norske folk holdt for narr om de egentlige årsakene til krigen? Og hva ble konsekvensene av Libya-krigen for nasjonen Libya, regionen og verdenssamfunnet? Libya: Krigens uutholdelige letthet setter et kritisk søkelys på Norges deltagelse i den Nato-ledete operasjonen i Libya. Blant forfatterne finner vi folkerettsjurister, historikere, militære, statsvitere og professorer i journalistikk og fredsforskning. Et felles utgangspunkt for alle bidragsyterne er spørsmålet om hva norske politikere, militære og det norske folk kan og bør lære av Norges første krig i Afrika.
Women and the Katiba Macina in Central Mali
This policy brief examines the local rule of the Katiba Macina from a gender perspective and addresses the question of women’s participation in the insurgency. The key findings can be summarised as follows. First,controlling gender relations is an important element of the Katiba Macina’s rule, allowing the insurgency to demonstrate its authority over the community. Second, its rule has also had a gendered impact, which has restricted livelihoods in ways that threaten not only women’s socio-economic security, but also their way of life and identity. Third, women, like in most other jihadist insurgencies, are not recruited as combatants, but have multi-faceted supporting roles as wives of ‘men of the bush’ and as informants in informal surveillance mechanisms that pass on information and contribute to maintaining law and order. Moreover, women are more likely to actively participate when they are bonded to the insurgency through familial ties.
Internet use, intermediaries and international trade
This study of the relationship between internet use and international trade finds that firms in many developing countries are more likely to engage in export and/or import if they use the internet as a communication tool. An ordered probit regression indicates that internet use is positively associated with direct participation in trade, as well as with indirect participation via trade intermediaries. Data on countries’ aggregate trade do not give support for the micro-findings, however: no significant association emerges between the share of internet users in a given country and that country's openness to trade.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali (MINUSMA)
Fram til 2016 klarte MINUSMA å styrke stabiliteten i det nordlige Mali, reduserte antall sivile drept i konflikten, og tillot et stort antall fordrevne å vende hjem. MINUSMA bistod også fredsprosessen som kulminerte i Alger-avtalen fra 2015. Mange av disse prestasjonene står fortsatt. Siden 2016 har imidlertid MINUSMAs effektivitet når det gjelder stabilisering og beskyttelse av sivile redusert. I nord har de undertegnende partene gjort sakte fremskritt i implementeringen av Alger-avtalen og 2018-pakten for fred. I tillegg har det sentrale Mali destabilisert betydelig, ettersom jihadistiske aktiviteter har skapt en ond sirkel av interkommunal vold som har nådd enestående nivåer. MINUSMA har bare fått mandat til å hjelpe den maliske regjeringen med å håndtere situasjonen siden juni 2018. Som en av de største flerdimensjonale fredsbevarende operasjonene – for tiden inkludert nesten 13 000 soldater og 1 800 politifolk fra 57 bidragende land, og nesten 750 sivile – har MINUSMA fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Imidlertid befinner misjonen seg ved et veiskille. Det trenger tid for å lykkes, men dette er verdifull tid Mali ikke har. Sivile har blitt utsatt for økende angrep, og spesielt USA mister interessen for å støtte en kostbar FN-fredsoperasjon som ikke er i stand til å levere raske resultater. Denne rapporten vurderer i hvilken grad det er samsvar mellom misjonens ressurser og dets mandat. Den foretar også en vurdering av de tilgjengelige alternativene for misjonen for å øke effektiviteten i møte med ekstremt utfordrende omstendigheter.
Norsk utenrikspolitikk i en varmere verden
Til tross for at klima omtales som vår tids største utfordring, har konsekvensene av klimakrisen fortsatt en marginal betydning i norsk utenrikspolitikk. Vi analyserer hvordan overgangen til et fornybart energisystem, økt klimamigrasjon, press på oljenasjonen Norges omdømme, og store utfordringer for FN, EU og NATO, vil endre betingelsene for norsk utenrikspolitikk. Vi beskriver hvordan utenrikspolitikken påvirkes i tre fremtidsbilder med henholdsvis rask omstilling (A), sen omstilling (B) og ingen omstilling (C). Det utenrikspolitiske handlingsrommet blir mindre i alle fremtidsbildene. Den viktigste prioriteringen i norsk utenrikspolitikk bør være å hindre dramatiske klimaendringer fordi det vil undergrave norsk velstand, sikkerhet og internasjonal stabilitet. I siste del av artikkelen drøfter vi hvilke konsekvenser klimakrisen bør få for prioriteringer i utenrikspolitikken og for våre viktigste allianser. Vi argumenterer for at klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina.
Introduction: Making Liberal Internationalism Great Again
At a time when liberal internationalism and institutions of multilateral cooperation arebeing dealt almost daily blows, this special issue revisits the notion and practice ofmiddle power liberal internationalism. The introduction suggests that while liberal inter-nationalism is far from dead, the challenges are serious and multiple. Reflecting on theseven essays contained in the volume, it argues that the biggest challenge for a futureliberal internationalism is not to double-down on its normative virtues, but critically toreflect on how it can be retooled to respond to new challenges.