Publikasjoner
Fitting the Pieces Together: Implications for Resilience, Adaptive Peacebuilding and Transitional Justice.
Denne bokens mål er å utforske hvordan resiliens, adaptiv fredsbygging og overgangsrett («transitional justice») kan hjelpe samfunn med å komme seg etter det som på engelsk kalles «collective violence». I boken undersøkes ulike samfunn i Afrika, Asia, Europa, Latin-Amerika og Midtøsten som har opplevd, og fortsatt opplever, vold. Gjennom åtte case-studiene- Bosnia-Herzegovina (BiH), Rwanda, Uganda, Bangladesh, Kambodsja, Colombia, Guatemala og Palestine – gir boken dybdeanalyser og empirisk analyse av resiliens og adaptiv fredsbygging i en rekke tilfeller som har overgangsrett til felles. Bokens siste kapittel, forfattet av forsker 1 Cedric de Coning, reflekterer over lærdommene fra tilfellene boken tar for seg. Kapitlet diskuterer særlig hvordan disse beriker vår forståelse av konseptene resiliens, adaptiv fredsbygging og overgangsrett, og hva de forteller oss om de komplekse måtene resiliens og adaptiv fredsbygging manifesterer seg i områder som har vært gjennom konflikt. Kapitlet begynner med en diskusjon om adaptiv fredsbygging og resiliens i overgangsrettkontekster.
Hvis ikke Norge går i bresjen for en grønn omstilling, hvem da?
Jo fortere Norge setter i gang med en ansvarlig, men hurtig avslutning på oljeeventyret, jo større vil de politiske, diplomatiske og kommersielle gevinstene være.
UN Security Council to Discuss Climate-Related Conflict, But What Role Should It Play?
I august kalte FNs generalsekretær den siste rapporten fra FNs Klimapanel (IPCC) "kode rød for menneskeheten", og bemerket at bevisene er ubestridelige: global oppvarming påvirker alle verdens regioner. Hans budskap er et som alle land etterhvert anerkjenner: klimaendringer er ikke kun en fremtidig risiko, men påvirker allerede alle aspekter av våre liv, inkludert vår evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
Krigen mot terror - et vanskelig bindemiddel mellom Russland og USA
I kjølvannet av terrorangrepene 11. september utviklet det seg et partnerskap mellom USA og Putins Russland. I dag synes det selvfølgelig at partnerskapet ikke ville vare. Men hvorfor sprakk det egentlig? Russland forkaster partnerskapet fordi det ikke møter Kremls forventninger om gjensidighet. Dessuten har Russland en helt annen oppfatning av hva årsakene til internasjonal terrorisme er og hvordan krigen mot terror skal utkjempes. Russlands gjenreisning under Putin er en underliggende faktor og innebærer at terrortrusselen etter hvert underordnes den mer tradisjonelle frykten for amerikansk militærmakt og dominans. Selv om en felles kamp mot terror stadig foreslås som bindemiddel for dårlige relasjoner, kan det neppe fungere som det i dagens nye kalde krig.
The Sahel’s jihadists don’t all govern alike: context matters
Jihadistiske opprørsgrupper i Sahel-regionen skiller seg fra hverandre i måten de styrer på i områdene de kontrollerer. Det er også betydelig variasjon i hvordan underfaksjoner innen samme gruppe styrer lokalt. Jihadister følger ikke strenge ideologiske maler og bruker ikke bare vold for å innføre deres styresett. De tilpasser seg kontinuerlig til den interne politiske dynamikken for makt, samt til eksternt press fra statlige- og ikke-statlige aktører. Måten de styrer på påvirkes også av lokal politikk, sosiale skillelinjer, og konflikt.
Security Communities in Crisis: Crisis Constitution, Struggles and Temporality
Hva skjer når sikkerhetsfellesskaper havner i krise? Og hvordan kan forskere gå frem for å forstå dynamikkene som oppstår når disse tett sammenvevde felleskapene mellom stater slår sprekker? Artikkelen utvikler et rammeverk som setter oss i stand til å forstå hvordan kriser påvirker dynamikken i sikkerhetsfellesskaper og bruker brexitprosessen som eksempel på en krise i et sikkerhetsfellesskap.
Russlands Kabul
Kreml har de siste årene pleid tettere kontakt med Taliban.
Mistenkelig kritikk
Hvorfor er mediene så lite kritiske til norsk utenrikspolitikk?
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic
Europakommisjonen hadde begrensede muligheter til å innføre bindende og effektive tiltak da covid-19-pandemien traff Europa vinteren 2020. Allikevel bidro kommisjonen i bekjempelsen av viruset, både i Europa og globalt. Denne artikkelen undersøker Europakommisjonens globale håndtering av pandemien og diskuterer hvorvidt håndteringen kan føre til at Europakommisjonen i fremtiden kan få en større rolle innenfor globale helsespørsmål.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.