Publikasjoner
Education as Activism in the Syrian Civil War
Grasrotmobilisering for utdanning i den syriske borgerkrigen gikk hånd i hånd med ambisjoner om politisk endring. Artikkelen forklarer hvorfor utdanning egner seg til aktivisme under ekstreme forhold.
Why the Nordic states maintain differentiated foreign policies
Artikkel for forskningsbloggen "Future of Europe".
Performing Statehood through Crises: Citizens, Strangers, Territory
Forskningen på krisehåndtering ser i liten grad på variasjonen i hvordan en og samme aktør bruker ulike verktøy og fremhever ulike sider ved sin identitet avhengig av hva slags krise det er snakk om. I denne artikkelen analyserer Iver Neumann og Ole Jacob Sending hvordan Utenriksdepartementet fremstår som en ulik aktør avhengig av om det er snakk om en sikkerhetskrise, en humanitær krise, eller en sivil krise. Forfatterne reflekterer over hva dette forteller oss om statens (ulike) fasetter og i hvor stor grad tilgjengelige handlingsalternativer avgjør hva slags type stat som trer frem gjennom ulike typer kriser.
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Education Activism in the Syrian Civil War:Resisting by Persisting
Artikkelen analyserer utdanningsaktivisters motstandskraft i krigssituasjoner basert på livshistorieintervjuer med syrere som deltok i grasrotmobilisering for utdanning etter opprøret i 2011. Den undersøker aktivistenes forståelse av skolens betydning under ekstreme forhold og hvordan den hjelper dem å holde ut. Intervjuene viser at aktivistene tenker på utdanning som et middel for å motstå undertrykkelse og endre samfunnet på sikt. Deres motstandskraft er med andre ord forbundet med politiske målsettinger. Artikkelen argumenterer for å tenke på utdanning som en form for politisk motstand, fundert på troen om at det er mulig å gjennomføre endringer over tid. Aktivistene trekker linjer mellom egne erfaringer på skolen, tanker om fremtiden og årsakene til at de mobiliserer for utdanning. Når situasjonen i det nåtidige forverres, beholder enkeltmennesker motivasjonen ved å projisere fruktene av sitt arbeid frem i tid.
Militæraktivisme: Uklare definisjoner og politisk slagside
I en fersk Fokus-spalte i Internasjonal Politikk diskuteres begrepet «militæraktivisme» i en skandinavisk kontekst. Dessverre lider flere av bidragene av en uklar og dels politisert bruk av begrepet. Militæraktivisme sidestilles i det store med internasjonale operasjoner, og bringer dermed ingen nye analytiske bidrag. Spalten viser at begrepet kan ha noe for seg i det danske tilfellet, men klarer ikke å påvise at militæraktivisme er noe skandinavisk fenomen.
Tilbake til fortiden: Forsvarspolitikken og norsk identitet
Denne artikkelens hovedargument er at norsk forsvarspolitikk i stor grad er formet av norsk identitet og av norske verdier. Denne sterke koblingen ble særlig tydelig på 1990-tallet, da den bidro til kontinuitet i Forsvarets oppgaver og innretting til tross for store endringer i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser. Som et resultat av fremveksten av en ny norsk forsvarspolitisk diskurs inntraff et forsvarspolitisk paradigmeskifte rundt årtusenskiftet. Resultatet ble overgangen fra invasjonsforsvar til «innsatsforsvar». For å styrke legitimiteten til det nye paradigmet ble likevel mange av særtrekkene med det gamle paradigmet forsøkt innskrevet i det nye. Imidlertid svingte Forsvaret seg meget raskt om da primærfokuset igjen ble kollektivt forsvar etter 2014. Endringen rundt år 2000 var dermed egentlig ikke så dyp. Det dominerende narrativet om Forsvarets rolle forble primært nasjonalt og territorielt forankret.
Can the UN Security Council Enhance the Effectiveness of the G5 Sahel Force?
Livet ved Havet (Life along the Ocean)
Folks relasjoner til havet er av ulik karakter, og de utvikles over tid. Havet er blant annet matfat, levevei, transportåre, kultur, historie og kilde til rekreasjon. De mange ulike havrelasjonene reflekteres i formelle institusjoner, for eksempel konvensjoner og regler, og i mer uformelle størrelser som verdier og normer. Det handler om lokalsamfunn, urfolk, tradisjoner, rettigheter og kunnskaper, om kunst, kultur og estetikk. Det handler også om matauk, næringsgrunnlag og industri, om helse, kjønn og livskvalitet. Budskapet i rapporten The Human Relationship with our Ocean Planet (HLP) (High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy) er at vi ved å ta hensyn til og bygge på hele repertoaret som relasjonene og institusjonene til sammen representerer, vil være bedre rustet til å utforme en bærekraftig og rettferdig havøkonomi som er fundert på en bred forståelse av livskvalitet Forfattere: Kathrine Tveiterås, Svein Jentoft, Sverre Johansen, Elana Wilson Rowe, Sven-Roald Nystø