Publikasjoner
Governing the Arctic: The Russian State Commission for Arctic Development and the Forging of a New Domestic Arctic Policy Agenda
Etter at Arktis på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i stor grad ble ignorert av russiske myndigheter, er nå regionen tilbake på Moskvas agenda. I 2015 opprettet den russiske regjeringen en egen statskommisjon for å sikre effektiv koordinering og implementering av Russlands arktiske strategi. Kommisjonen var ment å tjene som en plattform for koordinering av regjeringens ambisiøse planer for Arktis, for utveksling av informasjon mellom ulike arktiske aktører og for å redusere intern rivalisering mellom ulike statlige aktører og mellom regioner. Med utgangspunkt i en casestudie av Statskommisjon for utvikling av Arktis har denne artikkelen et todelt mål. Først kartlegger den russiske myndigheters planer for utvikling av russisk Arktis, sentrale aktører og prioriteringer og hvilke resultater kommisjonen har oppnådd. Dernest diskuterer den hva denne casestudien kan fortelle oss om politikkutforming og politikkgjennomføring i dagens Russland. Artikkelen finner at selv om regjeringens fornyede fokus på den arktiske sonen har gitt enkelte imponerende resultater, har statskommisjonen i beste fall vært en blandet suksess. Casestudien viser hvordan den russiske regjeringen strever med å komme opp med effektive institusjoner for arktisk styring. Den utbredte oppfatningen av at den russiske styringsmodellen er basert på en strengt hierarkisk "maktvertikal" må dessuten modifiseres. Russlands arktiske politiske agenda er preget av dragkamp og byråkratisk forhaling: selv når Putin intervenerer personlig, kan det være vanskelig å oppnå de ønskede målene.
Meningsfull,menneskelig, kontroll?
Denne rapproten tar for seg konseptet «meningsfull menneskelig kontroll» som har dukket opp som det førende temaet i debatten rundt autonomi og våpensystemer. For å belyse spørsmålet om hva menneskelig kontroll er, hvordan det bør forstås og hvordan man kan «sikre» det må vi tenke nytt rundt forholdet mellom mennesker og maskiner. Ikke bare se maskiner som vertøy som mennesker kan bruke av fri vilje, men snarere se på autonome systemer i sin helhet der de gjensidige relasjonene mellom mennesker og maskin former hverandre og gir opphav til nye måter å tenke og handle på. Altså at både mennesker og maskiner forandres i møte mellom dem. Gitt en slik vinkling åpner man også for muligheten for å belyse dagens debatt om autonomi og kontroll på nye måter. Ikke minst at den utøvende fasen av en operasjon, liv og død-avgjørelser, er et for snevert nedslagsfelt hvis vi skal forstå hva kontroll er og hvordan det utøves. Vikitgheten av dette blir illustrert via en gjennomgang av prosessene og praksisene rundt militær targeting. En prosess der militæret definerer mål og beslutter operasjoner. Gjennom denne illustrasjonen ser man at beslutningstaking ikke bare er ett valg gjort på et bestemt tidspunkt, som avgjørelsen om å sende et missil mot et bestemt mål, men noe som er avledet av en rekke valg gjort over tid. Dette åpner opp for å se på beslutningstaking og dermed også kontroll som et resultat av en rekke praksiser og prosesser, distribuert over flere faser, mellom diverse elementer, der noen valg blir foretrukket fremfor andre. Et slikt fokus setter søkelys på de mer sammensatte og komplekse teknologiske systemene for datainnhenting, analyse og lagring, som spiller en nøkkelrolle i utformingen av valg og beslutninger, men som ofte blir neglisjert. Hvis vi bedre forstår hvordan disse systemene fungerer, hvordan de produserer kunnskap, hva de legger vekt på og hva de utelater, kan vi øke vår forståelse av kontroll og bedre «sikre» de etiske, legale og strategisk-politiske sider ved økende autonomisering av militære teknologier.
COVID-19 and the African Union. Challenges, prospects and side-effects
Den afrikanske union koordinerer innsatsen for å bremse spredningen av COVID-19 i Afrika, men de innførte tiltakene vil også forstyrre reformer, programmer og driften av AU.
Political Legitimacy in Contemporary Russia ‘from Below’: ‘Pro-Putin’ Stances, the Normative Split and Imagining Two Russias
This paper explores how urban Russians perceive, negotiate, challenge and reaffirm the political configuration of the country and leadership in terms of the ‘imagined nation’. Based on around 100 interviews in three Russian cities, three main pillars appear to prop up the imagined ‘pro-Putin’ social contract: (i) the belief that ‘delegating’ all power into the hands of the President is the best way to discipline and mould state and society; (ii) the acceptance of Putin’s carefully crafted image as a ‘real man’, juxtaposed against negative views of the Russian ‘national character’; (iii) the internalization of a pro-Putin mythology on a ‘government of saviors’ that delivers normality and redeems a ‘once-ruined’ nation. The paper shows that those who reject these pillars do so due to differing views on what constitutes ‘normality’ in politics. This normative split is examined over a number of issues, leading to a discussion of internal orientalism and the limited success of state media agitation in winning over the skeptical.
Renewable energy and geopolitics: A review
Denne artikkelen gir oversikt over faglitteraturen om fornybar energi og geopolitikk. Den finner at litteraturen strekker seg bakover helt til 1970-tallet. Følgende konklusjoner distillieres fra litteraturen: fornybar energi har mange fordeler over fossil energi for internasjonal sikkerhet og fred; men fornybar energi øker risikoen for spenning knyttet til kritiske materialer og kybersikkerhet; tidligere olje- og gasseksportører vil være de største taperne fra en overgang til fornybar energi.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Integrated Multidimensional Stabilization Mission in the Central African Republic (MINUSCA)
Den sentralafrikanske republikk dukker opp fra en lang historie med slaveangrep og handel, fransk konsesjonær kolonialisme og autoritært politisk styre. I desember 2012 eskalerte spenningen til borgerkrig preget av seksuell og kjønnsbasert vold og nesten folkemord. FNs sikkerhetsråd ga FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) fullmakt til å deployere i september 2014, under kapittel VII i FN-pakten. Oppdraget har det mest komplekse av alle nåværende fredsbevarende mandater. Av de tre hovedoppgavene i MINUSCAs opprinnelige mandat: (1) å beskytte sivile, (2) føre tilsyn med en politisk overgang, og (3) utvide statlig myndighet, har operasjonen oppfylt den andre oppgaven, og jobber effektivt mot å oppnå den første og tredje . Oppdraget har bidratt til å avverge omfattende drap og mulig folkemord, dempe seksuell vold, overvåke menneskerettigheter, beskytte viktig humanitær bistand, muliggjøre utvikling av kvinnelig deltakelse og lederskap, bygge statlig kapasitet (spesielt innen politi og rettsvesen) og muliggjøre demokratiske valg. I en kreativ, «bottom-up» tilnærming til fred, har de 15 000 medlemmene av MINUSCA bidratt til å etablere dusinvis av lokale freds- og forsoningskomiteer. Regionale makter og MINUSCA har supplert denne tilnærmingen med en "top-down", fredsprosess på høyt nivå som resulterte i den landemerke fredsavtalen fra februar 2019. Flere grupper fortsetter imidlertid å ødelegge freden. Væpnede grupper kontrollerer 75–80 % av dette frodige, ressursrike og landlåste landet. Den politiske økonomien i konflikten har en tendens til å styrke væpnede grupper og spoilere. MINUSCA er fortsatt upopulær blant mange sentralafrikanere. Des- og feilinformasjon om det kommende valget i 2020-21 og COVID-19 fortsetter å undergrave fremgangen. MINUSCA hjelper til med å stabilisere – gir en viktig tjeneste til landet, regionen og verden – men det vil være vanskelig å fullt ut implementere sitt mandat og forlate et fredelig og velstående Sentral-Afrika når som helst snart.
The Shifting Boundaries of Nordic Defence Cooperation
Nordsk og norsk forsvarssamarbeid er i endring som følge av de mang enye europeiske initiativene på feltet.Er det en fare for at alle disse nye samarbeidsformatene undergraver hverandre og blir for krevend eå være med på for mindre land, som de nordiske?
Political Change, Women’s Rights, and Public Opinion on Gender Equality in Myanmar
Det har vært høye forventninger til både økonomisk og sosial utvikling i Myanmar etter at de innførte demokratiske valg, inkludert forventinger om at kvinners rettigheter skulle bli bedre. I denne artikkelen ser vi på data fra nasjonale spørreundersøkler og kvalitative studier for å forstå mer om holdninger til likestillingsspørsmål. Støtter burmesere likestilling? Og hvordan henger holderninger om kjønnsspørsmål sammen med andre deler av politisk kultur, slik som tradisjonelle verdier og synes på demokati? Vi finner at holdningene i Myanmar generelt er konservative og at dette er sterkt korrelert med tradisjonelle og anti-demokratiske synspunkter. Disse konservative holdningene i befolkningen er en utfordring for aktivister som jobber for å bedre kvinners rettigheter i Myanmar.
Op-ed article: Turning fear into opportunity: A chance for small states
Even before the spread of COVID-19, smaller states had much to fear in international affairs. The shifting global order, instability in regional institutions and the resurgence of great power politics do not bode well for countries such as Czechia and Norway. However, it’s not these fears themselves, so much as what smaller states make of them, that determine how they can adapt and survive – or even thrive – under changing and challenging global conditions. To make the best of the scary global situation and influence the ‘post-Coronial’ international order, smaller states should use their common fears as the basis for deepening their friendships with each other and, together, contribute to a less fearful world.
Telecommunications: the underlying transport means for services exports
India har en tjenestebasert eksportsektor som er sterkt avhengig av telekommunikasjon for å nå eksterne markeder. Eksportbedriftene er konsentrert i Bangalore og Mumbai som har gode bredbånd- og satelittforbindelser. India ligger imidlertid langt etter andre mellominntektsland i bredbåndsdekning når vi betrakter nasjonale gjennomsnitt. En ny nasjonal digital kommunikasjonsplan har universell bredbåndtilgang og utvikling av nye esporttjeneser i skyen som målsetning. Rapporten viser at denne planen inneholder virkemidler som beskytter loakal produksjon av utstyr til tele-sektorren, krever data lokalisering og selskapene som tilbyr datatjenester er forpliktet til å gi myndighetene tilgang til data. Samlet kan disse virkemidlene fordyre utbyggyng av bredbånd og gjøre skytjenestene mindre attraktive. Rapporten viser at eksport av datatjenester og andre forretningstjenester øker med bredbåndstettheten, og er spesielt viktig for eksport til fjerne markeder.