Publikasjoner
Ecosystemic politics: Analyzing the consequences of speaking for adjacent nature on the global stage
Denne artikkelen foreslår et konseptuelt rammeverk for å analysere og sammenlikne de bredere eller utilsiktede effektene av samarbeid som er forankret i grensekryssende økosystemer. Artikkelen introduserer tre analytiske innfallsvinkler som er sentrale i studiet av policy-områder i internasjonal sosiologi, og demonstrerer bruken av disse gjennom ett spesifikt case, nemlig Arktis og Arktisk råd. De analytiske innfallsvinklene er: nettverk (hvem leder, og hvordan fungerer lederskapet?), hierarkier (hvem deltar, og hvilke forhold former feltet?) og normer for politisk atferd. Disse fanger opp sentrale konsekvenser av og dynamikker i økosystemforankret politikk på en konsis måte som er nyttig for sammenlikning på tvers av ulike caser. Arktis-caset fokuserer på hvordan ikke-arktiske aktørers nettverksposisjoner og roller endrer seg over tid, som en innledende utforskning av de bredere effektene av slike former for samarbeid. Funnene tyder på at de fleste ikke-arktiske aktører har blitt mindre sentrale i arktisk samarbeid, selv om Arktis har blitt gjenstand for mer global oppmerksomhet og antallet deltakere i Arktisk råd har økt. Videre komparativt arbeid på dette feltet vil sette oss bedre i stand til å vurdere hvorvidt det er bedre at stater som snakker for «sine økosystemer»– og i så fall, på hvilke måter – enn å søke felles løsninger på globale utfordringer.
Security and defence challenges after the coronavirus
Hva er implikasjonene av pandemien på forsvars- og sikkerhetspolitkken på kort, mellomlang og lengre sikt?
UN Peacekeeping and the Kindleberger Trap
I nærmere et tiår har FN vært under press på grunn av et stort antall fataliteter, samt press fra medlemsstater om å kutte kostnader, særlig fra USA. Siden 2013 har ikke FN iverksatt noen nye store fredsbyggingsprosjekter, mens større prosjekter har blitt avsluttet i Côte d’Ivoire, Darfur, Haiti, Liberia og Sierra Leone. På det afrikanske kontinentet gjenstår fire store prosjekt - i Den sentralafrikanske republikk (SAR, MINUSCA), Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo, MONUSCO), Mali (MINUSMA) og Sør-Sudan (UNMISS). Også disse er under press for å kutte kostnader.
Fitting the Pieces Together: Implications for Resilience, Adaptive Peacebuilding and Transitional Justice.
Denne bokens mål er å utforske hvordan resiliens, adaptiv fredsbygging og overgangsrett («transitional justice») kan hjelpe samfunn med å komme seg etter det som på engelsk kalles «collective violence». I boken undersøkes ulike samfunn i Afrika, Asia, Europa, Latin-Amerika og Midtøsten som har opplevd, og fortsatt opplever, vold. Gjennom åtte case-studiene- Bosnia-Herzegovina (BiH), Rwanda, Uganda, Bangladesh, Kambodsja, Colombia, Guatemala og Palestine – gir boken dybdeanalyser og empirisk analyse av resiliens og adaptiv fredsbygging i en rekke tilfeller som har overgangsrett til felles. Bokens siste kapittel, forfattet av forsker 1 Cedric de Coning, reflekterer over lærdommene fra tilfellene boken tar for seg. Kapitlet diskuterer særlig hvordan disse beriker vår forståelse av konseptene resiliens, adaptiv fredsbygging og overgangsrett, og hva de forteller oss om de komplekse måtene resiliens og adaptiv fredsbygging manifesterer seg i områder som har vært gjennom konflikt. Kapitlet begynner med en diskusjon om adaptiv fredsbygging og resiliens i overgangsrettkontekster.
Hvis ikke Norge går i bresjen for en grønn omstilling, hvem da?
Jo fortere Norge setter i gang med en ansvarlig, men hurtig avslutning på oljeeventyret, jo større vil de politiske, diplomatiske og kommersielle gevinstene være.
UN Security Council to Discuss Climate-Related Conflict, But What Role Should It Play?
I august kalte FNs generalsekretær den siste rapporten fra FNs Klimapanel (IPCC) "kode rød for menneskeheten", og bemerket at bevisene er ubestridelige: global oppvarming påvirker alle verdens regioner. Hans budskap er et som alle land etterhvert anerkjenner: klimaendringer er ikke kun en fremtidig risiko, men påvirker allerede alle aspekter av våre liv, inkludert vår evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
Krigen mot terror - et vanskelig bindemiddel mellom Russland og USA
I kjølvannet av terrorangrepene 11. september utviklet det seg et partnerskap mellom USA og Putins Russland. I dag synes det selvfølgelig at partnerskapet ikke ville vare. Men hvorfor sprakk det egentlig? Russland forkaster partnerskapet fordi det ikke møter Kremls forventninger om gjensidighet. Dessuten har Russland en helt annen oppfatning av hva årsakene til internasjonal terrorisme er og hvordan krigen mot terror skal utkjempes. Russlands gjenreisning under Putin er en underliggende faktor og innebærer at terrortrusselen etter hvert underordnes den mer tradisjonelle frykten for amerikansk militærmakt og dominans. Selv om en felles kamp mot terror stadig foreslås som bindemiddel for dårlige relasjoner, kan det neppe fungere som det i dagens nye kalde krig.
The Sahel’s jihadists don’t all govern alike: context matters
Jihadistiske opprørsgrupper i Sahel-regionen skiller seg fra hverandre i måten de styrer på i områdene de kontrollerer. Det er også betydelig variasjon i hvordan underfaksjoner innen samme gruppe styrer lokalt. Jihadister følger ikke strenge ideologiske maler og bruker ikke bare vold for å innføre deres styresett. De tilpasser seg kontinuerlig til den interne politiske dynamikken for makt, samt til eksternt press fra statlige- og ikke-statlige aktører. Måten de styrer på påvirkes også av lokal politikk, sosiale skillelinjer, og konflikt.
Security Communities in Crisis: Crisis Constitution, Struggles and Temporality
Hva skjer når sikkerhetsfellesskaper havner i krise? Og hvordan kan forskere gå frem for å forstå dynamikkene som oppstår når disse tett sammenvevde felleskapene mellom stater slår sprekker? Artikkelen utvikler et rammeverk som setter oss i stand til å forstå hvordan kriser påvirker dynamikken i sikkerhetsfellesskaper og bruker brexitprosessen som eksempel på en krise i et sikkerhetsfellesskap.
Mistenkelig kritikk
Hvorfor er mediene så lite kritiske til norsk utenrikspolitikk?