Publikasjoner
Does security push democracy out of energy governance?
Er energidemokrati begrenset eller styrket ved å snakke sikkerhet? For å svare på dette spørsmålet må vi utforske forholdet mellom (energi)demokrati og (energi)sikkerhet, ved å trekke på erfaringene fra Critical Security Studies. Dette kapittelet søker å utforske tre teoretiske dikotomier. Den første er oppfatningen av sikkerhet som noe iboende negativt eller positivt, og hvordan det kan spille enten en disiplinerende eller en frigjørende funksjon. Videre ser kapittelet på endringen og ikke-endringen som sikkerhetspåkallelser medfører, samt betydningen av dette for overgangen mot en avkarbonisert verden og muligheten for å utvide omfanget av demokratisk styring underveis. Til slutt ser den på to muligheter for sikkerhetsavståelse fra «politikk som vanlig» – enten i form av Carl Schmitts «eksepsjonelle politikk», som har en klar autoritær og antidemokratisk kant, eller Hannah Arendts «det ekstraordinæres politikk». gi et løft til demokratisk legitimitet og bringe mening tilbake til politikken. Sammen med et menneskelig sikkerhetsperspektiv kan dette være en normativ plan for å tenke på hvordan sikkerhetshensyn kan låse opp det demokratiserende og frigjørende potensialet til den sosiotekniske overgangen til et energisystem med lavt karbon.
![518787DC6F274EEFA89EEBD9EACBEEBF[35].png]()
The War in Ukraine is All About Democracy vs Dictatorship
I denne kronikken viser Kacper Szulecki og Tore Wig til forskning innenfor internasjonale relasjoner og komparative regimestudier for å vise at krigen i Ukraina virkelig er en kamp mellom demokrati og diktatur, og at dette har betydning både for krigen og våre analyser av internasjonal politikk.
Poland's belated energy transition: now or never
Denne artikkelen beskriver Polens nylige innsats innen energiomstilling og statlige strategier, og viser at mens Polen er overraskende sterke i utviklingen av fornybar energi, er mangel på visjon et stort problem på veien mot avkarbonisering.
Liberal halvtime: En lang samtale med Julie Wilhelmsen om Russland
I episode 343 av Liberal halvtime, som er en podkast fra tankesmien Civita, er NUPI-forsker Julie Wilhelmsen gjest. Sammen med programleder Eirik Løkke snakker hun blant annet om: Når og hvordan hun ble interessert i Russland. Hvordan har det verdt å formidle/kommentere krigen i et polarisert ordskifte? Hvordan har Russland utviklet seg under Putin? Er Putin den samme nå som da han overtok? Hvordan vil hun beskrive dagens Russland? Hvordan skal man forstå Putins invasjon av Ukraina? I hvilken grad kan vi stole på det som det russiske regimet sier og skriver? I hvilken grad har NATO/Vesten "skyld" i den russiske atferden? Hva tror Wilhelmsen om krigen i Ukraina videre? Og hva bør være Vestens tilnærming? Er krigen mellom Ukraina og Russland først og fremst en geografisk konflikt - eller er det også en krig om demokratiets fremtid i Europa?
Norge må se det nye EU
I denne kronikken presenterer Svendsen og Riddervold de nyeste utviklingstrekkene i EU, særlig knyttet til helsepolitikk. Forfatterne presenterer og diskuterer begrepet strategisk autonomi og argumenterer for at den norske europadebatten i større grad må basere seg på nettopp dette begrepet.
Hva betyr EU for sikkerheten i Europa?
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, har EU fått betydelig anerkjennelse for sine omfattende og resolutte bidrag, ved siden av et NATO som hverken vil eller kan handle militært. Våpenhjelp, sanksjoner og flyktning-koordinering er bare tre stikkord. Thorbjørn Jagland mener at grunnlaget for fred i Europa i tiden som kommer langt på vei vil bli bestemt i relasjonene mellom EU og NATO, mens seniorforsker Karsten Friis ved NUPI sier at EU er på vei til å seile opp som et vel så viktig sikkerhetspolitisk fellesskap som NATO, gitt trusselbildet som hacking, oppkjøp, spionasje og teknologi. Ja, hva kommer EU til å bety for sikkerheten i Europa, sett i et utvidet sikkerhetsperspektiv? Og – hva vil det kunne bety for Norge?
Keeping up with the emerging European Defence Union: synchronising third country participation
Years of underspending combined with off-the-shelf weapons deliveries to support the Ukrainian armed forces has confronted EU countries with a threefold challenge: to replenish stockpiles; replace obsolete Soviet era equipment; and reinforce the innovation of new capabilities. As a matter of urgency, member states have dramatically increased their defence spending, while the EU institutions have proposed a raft of new policy instruments to invest, develop and procure in a joined-up manner. There is now a serious opportunity for member states to meet old and new pledges by overhauling the EU’s defence industrial and innovation regime. But they shouldn’t do so in splendid isolation. The direct involvement of third countries will be necessary to coordinate priorities, foster the transfer of technology and materials, screen for investments by strategic rivals, and monitor the end-use of military capabilities developed across value chains. EU rules and conditions for third country participation in defence industrial and technological cooperation should be developed in such way so as not to signal to the US, Canada, Norway, Japan and other allies and like-minded countries that their companies are no longer welcome on the EU’s emerging single defence market. To suggest otherwise would neither be good for the future competitiveness of the European industry nor for the protection of the EU’s security interests.
Recalibration of Norway's development aid to Africa based on Africa's agricultural response measures to the Ukraine war
As the world grapples with the fallout from the Russian invasion of Ukraine, an adage comes to mind: In every crisis, there is an opportunity.
The Chernobyl Effect: Antinuclear Protests and the Molding of Polish Democracy, 1986–1990
Tsjernobyl-ulykke i 1986 var ikke bare en menneskelig og økologisk, men også en politisk-ideologisk katastrofe, som i alvorlig grad diskrediterte sovjetisk styresett og oppmuntret dissidenter i østblokken. Når det gjelder Polen, isolerte protester mot det sovjetiske atomanlegget vokste til å omfatte innenlandske atomprosjekter generelt, og i prosessen spredte seg over hele landet og tiltrakk seg nye deler av samfunnet. Denne nyskapende studien, som kombinerer vitenskapelig analyse med muntlige historier og andre beretninger fra deltakerne, sporer veksten og utviklingen av den polske anti-atombevegelsen, og viser hvordan den eksemplifiserte de bredere generasjons- og kulturelle endringene i nasjonens opposisjonsbevegelser i løpet av komunismens avtagende dagene.
States of Disorder, Ecosystems of Governance: Complexity Theory Applied to UN Statebuilding in the DRC and South Sudan
Dr Andrew Tchie reviews the book "States of Disorder, Ecosystems of Governance: Complexity Theory Applied to UN Statebuilding in the DRCand SOuth Sudan" by Dr Adam Day.