Publikasjoner

Økonomiske virkninger av en frihandelsavtale mellom EU og USA

Rapporten skisserer bakgrunnen for forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og EU (TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership) og de mulige økonomiske virkningene. To sentrale studier, utført av CEPR i London samt IFO-instituttet i Tyskland, anslår betydelige økonomiske gevinster for EU og USA. Som følge av at tollbarrierene mellom USA og EU er moderate, konkluderer begge studiene at de viktigste gevinstene ved TTIP kommer fra reduksjon i ikke-tollmessige handelshindringer. Mens CEPR anslår moderate virkninger for tredjeland som Norge, hevder studien fra IFO at det kan oppstå betydelige negative virkninger for tredjeland. Ut fra en drøfting av metoden konkluderer vi med at de negative virkningene for Norge i den sistnevnte studien antagelig er overdrevet. Årsaken er at den i for liten grad tar hensyn til at nedtrapping av ikke-tollmessige handelshindringer mellom USA og EU kan ha positive effekter for tredjeland. For eksempel vil Norge måtte tilpasse seg TTIPs regelverk på en rekke områder gjennom EØS, og får dermed del av fordelene ved friere handel. En eventuell separat frihandelsavtale mellom Norge og USA vil ha positive økonomiske virkninger for Norge, spesielt for enkelte industrisektorer. Fordi mer enn 60 % av vareeksporten til USA er olje og gass, som i liten grad er begrenset av toll eller ikke-tollmessige hindringer, er gevinsten for Norge antakelig mindre enn tilsvarende for EU. Fordi Norge er et lite og perifert land skjer en god del av importen indirekte via Europa og prisen på import fra USA øker med 40 % på veien. Dersom en frihandelsavtale kan skape enklere og mer direkte handel med USA, kan velferdsgevinsten bli større og dette øker motivasjonen for en frihandelsavtale. En frihandelsavtale kan også bety en viss liberalisering på landbruksområdet og slutt på betydelige subsidier til eksport av Jarlsbergost til USA.

The reverse home-market effect in export. A cross-country study of the extensive margin of exports

Do small countries have higher proportions of firms that export in manufacturing industries than large ones? As small countries are well known to be more open than large ones, it may appear uncontroversial to claim that the answer is yes. Nevertheless, this contradicts predictions from many standard trade models positing a home-market effect in the number of manufacturing firms and exporters. In this article, I present a theoretical model where a home-market effect in the number of firms coexists with a reverse home-market effect in the number of exporters: as in standard models, the number of firms in a small country relative to that in a large one is lower than relative income, but, in contrast to standard models, the relative number of exporters is larger. As a consequence, small countries will have higher proportions firms that export in manufacturing industries – a claim I support empirically.

Regionale og bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika. Konsekvenser for norsk eksport

Market specific fixed and sunk export costs: The impact of learning and spillovers

Learning, Networks and Sunk Costs in International trade: Evidence form Norwegian Seafood Exports

Based on new survey data for 81 Norwegian seafood exporters, the report examines the composition and magnitude of different types of trade costs, ranging from tariffs and transport costs to other sales costs. The results suggest that there are economies of scale in the exporting activity, due to fixed costs of market entry, learning through experience, and externalities between firms so that one exporter benefits from the others via learning or joint marketing effects. Seafood exports strongly rely on personal networks, and firms incur costs in order to establish these networks. On the whole, however, fixed sales costs for seafood exports are small, due to these products being relatively homogeneous. In spite of this, such costs matter for the choice of markets and the magnitude of trade. The report analyses how costs vary across products, firms and markets. For seafood exports, traditional trade barriers such as tariffs and transport costs are more important than the sunk costs. Transport costs do not increase proportionally with geographical distance, mainly since this is not the case for sea transports.

Sunk export costs: How they influence firms’ export decisions and international trade

Bokanmeldelse: Globalisering, næringslokalisering og økonomisk politikk

Vekst og miljø – i pose og sekk?

Irreversible eksportkostnader: Hvordan de påvirker bedrifters eksportbeslutninger og internasjonal handel

Bedrifter møter ofte inngangsbarrierer i nye eksportmarkeder som gjør at de må betale irreversible eksportkostnader. Flere empiriske studier indikerer at slike kostnader er viktige. Ikke-tollmessige barrierer utgjør en betydelig andel av dagens handelshindringer og innebærer gjerne irreversible kostnader. Samtidig retter dagens handelspolitiske agenda seg i økende grad mot å redusere slike barrierer. Ved å ta hensyn til irreversible kostnader gir nyere økonomiske modeller for internasjonal handel mer realistiske prediksjoner enn før, og de kan beskrive hvordan endringer i handelsforhold påvirker eksportører og ikke-eksportører ulikt. Denne artikkelen går igjennom den nyeste litteraturen om irreversible eksportkostnader, både empirisk og teoretisk.

Ny handelsteori: Implikasjoner for næringspolitikk

Ny handelsteori, som vokste frem på begynnelsen av 1980-tallet, vektla stordriftsfordeler og markedsimperfeksjoner som drivkrefter bak internasjonal handel. I motsetning til tidligere handelsteori, som hovedsakelig antok perfekt konkurranse, ga den nye handelsteorien et teoretisk grunnlag for å drive næringspolitikk. Denne artikkelen viser hvordan næringspolitikk rettet mot enkeltbedrifter eller bransjer kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt innenfor det nye handelsteoretiske rammeverket.