Publikasjoner
Biowar next? Security implications of the coronavirus
Analysen ser på implikasjonene av koronaviruset på for internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk på kort, mellomlang og lang sikt.
Assessing the Effectiveness of the United Nations-African Union Hybrid Operation in Darfur (UNAMID)
FN og afrikanske unions hybridoperasjon i Darfur (UNAMID) begynte sin utplassering til Sudan i 2007 midt under omfattende vold. UNAMID var den største fredsbevarende operasjonen i verden på den tiden. Nedtrekket og overgangen begynte et tiår senere, og i dag gjenstår mindre enn en fjerdedel av denne styrken, konsentrert i et lite område i sentrale Darfur. De mellomliggende årene var vitne til en døende fredsprosess og en svidd-jord regjerings militærkampanje mot Darfuri-opprørere som drepte tusenvis av sivile. Et folkelig opprør mot det regjerende systemet brøt ut i desember 2018, og i april 2019 ble Omar al-Bashir, som hadde styrt Sudan siden 1989, avsatt. Den nye overgangsregjeringen og det militær-sivile suverene rådet søker nå å redde en økonomi som sliter og få fred med folket i Sudans periferi. Mens den nylig godkjente Juba-avtalen gir nye håp om fred i Darfur, er veien videre langt fra sikker. Med nesten to millioner internt fordrevne, en dyp humanitær krise og økende voldsnivåer, er Darfur i 2020 langt fra å være et stabilt sted ettersom UNAMID – Den afrikanske union og FNs viktigste verktøy for sikkerhet og stabilitet – ser ut til å avgå. Denne rapporten vurderer UNAMIDs innvirkning over en tiårsperiode (2007-2017) og på tvers av de tre strategiske prioriteringene: mekling mellom regjeringen og væpnede bevegelser som ikke har undertegnet; beskytte sivile, overvåke menneskerettigheter og legge til rette for humanitær bistand; og støtte mekling av samfunnskonflikt. Rapporten gjør også observasjoner og trekker lærdom fra UNAMIDs overgang (2017-2020), en prosess som fortsatt er i gang og som det er for tidlig å vurdere den definitive effekten for. Rapporten reflekterer over UNAMIDs unike egenskaper, og inkluderer lærdom fra operasjonens hybride natur, så vel som fra utfordringene fra skjørt vertsnasjonssamarbeid. Den trekker på eksisterende analyser og data samt mer enn 140 intervjuer og fokusgruppekonsultasjoner med 700 samfunnsmedlemmer i Darfur.
COVID-19 in Latin America: Challenges, responses, and consequences
Latin-Amerika er frå midten av mai rekna for å vere eit nytt episenter for COVID-19 av WHO. Sjølv om dei fleste landa var tidleg ute med omfattande smittevernstiltak er det venta at COVID-19 vil ha stor og langvarig effekt i ein region som allereie var prega av økonomiske vanskar og politisk ustabilitet før utbrotet. Økonomiske framskrivingar tyder på at latinamerikanske økonomiar vil bli svært skadelidande av nedgangen på verdsmarknaden. Drastiske smittevernstiltak fører òg med seg grunnleggande spørsmål om legitimitet og forhold mellom stat og innbyggar. I nokre land har viktige demokratiske prosessar stoppa opp. I Brasil har nasjonale myndigheiter si handsaming av krisa blitt ein medverkande faktor til ei pågåande politisk krise. Eit geopolitisk vakuum kan gi Kina høve til å styrke posisjonen sin i regionen.
Conventional arms control on the Korean Peninsula: The current state and prospects
At the end of 2017, the Korean Peninsula reached the brink of a nuclear war, as the US president Donald Trump and the North Korean leader Kim Jong-un exchanged words of nuclear threats each other. A tug of war as to whose nuclear button is bigger and stronger exacerbated the nuclear crisis. However, the South Korean President Moon Jae-in intervened to resolve the crisis by taking advantage of the Pyeongchang Winter Olympics. In doing so, President Moon intended to pursue denuclearisation and peace-building on the Korean Peninsula at the same time. North Korean Chairman Kim Jong-un responded positively to the South Korean call to hold the inter-Korean summit and the Trump-Kim summit. In order to end the Korean war and promote peace-building on the Korean Peninsula including termination of hostile acts on inter-Korean relations, the two Koreas adopted the April 27 Panmunjom Declaration, the September 19th Pyongyang Joint Declaration and the Inter-Korean Military Agreement at their summit in 2018. The Military Agreement is aimed at reducing tension and building trust between the two Koreas through conventional arms control, while the North Korean nuclear issue is being resolved through the US-DPRK summit. The September 19th Military Agreement is a modest but remarkable success in arms control history when compared with a long-term stalemate or even retreat in the contemporary international arms control arena. Indeed, arms control is at its lowest point in history, so dim are its prospects. Nevertheless, heated debates are taking place, both at home inside South Korea and abroad, over the legitimacy and rationality of the Sept. 19th Military Agreement. With little progress on the denuclearisation issue at the Kim-Trump summit and no sign of easing economic sanctions on Pyongyang, North Korea has test-fired short-range missiles ten times to exert pressure on the United States, undermining peace and stability on the Korean Peninsula. Against this backdrop, this policy brief intends to analyse the true meaning of the September 19 Military Agreement between the two Koreas, to identify its problems and policy implications in order to draw up supplementary measures to implement it successfully. Furthermore, the paper will draw some implications for the relationship between progress on North Korea’s denuclearisation issue and further conventional arms control on the Korean Peninsula.
Forsvarets langtidsplan til ompuss
Opposisjonen på Stortinget sendte langtidsplanen for forsvarssektoren tilbake til regjeringen. Karsten Friis og Ulf Sverdrup gir en oversikt over de viktigste hensynene som må tas til etterretning i ompussen.
Mainstream Russian Nationalism and the “State- Civilization” Identity: Perspectives “from below”
Based on more than 100 interviews in European Russia, this article sheds light on the bottom-up dynamics of Russian nationalism. After offering a characterization of the post-2012 “state-civilization” discourse from above, I examine how ordinary people imagine Russia as a “state-civilization.” Interview narratives of inclusion into the nation are found to overlap with state discourse on three main lines: (1) ethno-nationalism is rejected, and Russia is imagined to be a unique, harmonious multi-ethnic space in which the Russians (russkie) lead without repressing the others; (2) Russia’s multinationalism is remembered in myths of peaceful interactions between Russians (russkie) and indigenous ethnic groups (korennyye narodi) across the imperial and Soviet past; (3) Russian culture and language are perceived as the glue that holds together a unified category of nationhood. Interview narratives on exclusion deviate from state discourse in two key areas: attitudes to the North Caucasus reveal the geopolitical-security, post-imperial aspect of the “state-civilization” identity, while stances toward non-Slavic migrants in city spaces reveal a degree of “cultural nationalism” that, while sharing characteristics with those of Western Europe, is also based on Soviet-framed notions of normality. Overall, the article contributes to debates on how Soviet legacies and Russia’s post-imperial consciousness play out in the context of the “pro-Putin consensus.”
Preferential tariffs and development of Norwegian rose import from Africa
Purpose Imports of cut roses increased after Norway implemented a preferential tariff scheme for the Least Developed Countries in 2002. When the scheme was extended to more countries in 2008 – among them Kenya – imports exploded. This article studies the subsequent changes in supply channels, import costs and the way Norwegian firms imported. Design/methodology/approach Qualitative data, obtained through interviews among five rose importers, are combined with quantitative data for all importing firms and transactions in Norway for years 2003–2014. These data are analysed in light of recent economic theories on international trade. Findings When Kenya was included in the scheme, imports from Europe and domestic production in Norway decreased substantially. Imports from some African countries with low income levels also declined. Importing under GSP involves high fixed import costs due to stringent procedures. Each firm’s imports increased gradually, and over time learning may have facilitated importing. Direct trade with African producers and control over the logistics chain seem to have become more important. Research limitations/implications The analysis build mainly on data for Norwegian importers, not for African exporters. Managerial or Policy implications Simplifying the GSP procedures could increase Norwegian imports from developing countries and induce establishment of new trade relationships, perhaps also for other products than roses. Originality/value Using a mixture of original qualitative data as well as unique, detailed and comprehensive quantitative data, the article provides new insights into how a developed country’s preferential tariff reductions towards developing countries affect trade and buyer-supplier relationships.
Brothers and barbarians: Discursive constructions of ‘refugees’ in Russian media
Hvordan omtales flyktninger i russiske aviser, og hva sier dette om forestillinger om «oss» og «dem»? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen hva tre russiske riksdekkende aviser skrev om flyktninger i perioden mellom 1. januar 2014 og 31. desember 2015. Hun finner at avisene primært skriver om to flyktninggrupper: flyktninger fra Ukraina som kom til Russland våren 2014 og flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika som dro til Europa under «flyktningkrisen» i 2015. Denne artikkelen er den første til systematisk å kartlegge hvordan aviser omtaler flyktninger fra Midtøsten/Nord-Afrika og flyktninger fra Ukraina på kontrasterende vis. Den førstnevnte flyktninggruppen fremstilles som truende for Europa og den sistnevnte som en gruppe som bør tas imot og integreres i det russiske samfunnet.
Hvilken liberal orden?
Vesten må også gå i seg selv for å finne løsninger på den ilberale ordens krise.
Hvordan påvirker pandemien den liberale orden?
Koronakrisen vil føre til at dagens verdensorden går en usikker fremtid i møte.