Publikasjoner
Local and Global Aspects of Coal in the ASEAN Countries
De siste tiårene har kullutvinning og kullkraft vokst raskt i Sørøst-Asia. Kull spiller en stadig mer dominerende rolle i regionale energisystemer, svekker energisikkerheten i alle landene i regionen bortsett fra Indonesia, undergraver nasjonalt bestemte bidrag (NDCer) til Paris-avtalen, og forsterker eksisterende politiske motsetninger. Forbruk av kull har velkjente konsekvenser for folkehelse, landbruk, vannsikkerhet og økonomi. Mange av disse blir forsterket i Sørøst-Asia, som er tettbefolket og har lite vind og dyrkbar jord. Paradoksalt nok fører det kortsiktige fokuset på å holde kostnader nede til betydelig langsiktig økonomisk risiko, fordi prisen på fornybar energi stadig faller, mens ASEAN-landene fortsetter å investere i kullkraft.
Central Asia is a missing link in analyses of critical materials for the global clean energy transition
The energy transition is causing a surge in demand for minerals for clean energy technologies, giving rise to concerns about the sources and security of supplies of critical materials. Although Central Asia was one of the Soviet Union's main sources of metals and industrial minerals, it has been forgotten in contemporary global critical materials analyses. Here we review the Central Asian mineral resource base and assess its current and potential contributions to global supply chains. We find that the importance of Central Asia lies mainly in the diversity of its mineral base, which includes mineable reserves of most critical materials for clean energy applications. This renders the region important in mineral economics, security of supply, and geopolitical perspectives alike. In sum, Central Asia is likely to become a new hotspot for mineral extraction and a major global supplier of selected critical materials for clean energy technologies.
What is triggering military coups in West Africa?
Western and Central Africa have been rocked by a series of military takeovers in the past 18 months. The coups have reversed democratic gains in a region that's been dubbed the continent's ‘coup belt’. Andrew Tchie, from the Norwegian Institute of International Affairs explains.
Navigating High-Profile and Low Availability: Norway and the Emerging US Maritime-Strategic Approach
Sammendrag: Til tross for en gjenoppblomstring av russisk marinemakt, og påfølgende økning i USAs strategiske maritime interesse i Nordflanken og Norge, er det usannsynlig at amerikanske marinestyrker kommer tilbake til denne regionen. Snarere danner en kombinasjon av fire separate, men sammenhengende utviklinger grunnlaget for en ny amerikansk maritim-strategisk tilnærming til NATOs nordflanke. Denne policybriefen ser på disse tilnærmingene og gir følgende anbefalinger: Styrke det norske forsvaret og marinen budsjetter. Fortsette og øke europeisk forsvarsintegrasjon og samarbeidsinnsats, som f.eks. Joint Expeditionary Force. Europeisk operativ planlegging bør gjenspeile sannsynligheten for begrenset amerikansk marinehjelp i de innledende fasene av en konflikt. Arbeide mot europeisk samarbeid om maritime operasjoner utenfor området. Utforske potensialet i å erstatte Marine Corps tilstedeværelse i Norge med den amerikanske hæren.
Policy brief summarizing lessons learnt on the EU’s measures to prevent violent extremism in the region
While most research on violent extremism (VE) focuses on why people turn to violence, this policy brief looks at the issue the other way round. We sum up the lessons learnt from our findings on why the majority of those living in enabling environments often choose not to get involved in violence and, against this background, to (re-)consider the EU’s measures for prevention and countering of violent extremism (P/CVE) in the Western Balkans (WB).
Energy, Climate Change and Security: The Russian Strategic Conundrum
Globale og regionale energimarkeder påvirkes i økende grad av klimapolitikk, med mulige alvorlige implikasjoner for store produsenter og eksportører av fossilt brensel – inkludert Russland, som planlegger ytterligere økninger. Denne artikkelen undersøker utviklingen i russisk offisiell tenkning omkring klimaendringer som en strategisk faktor i politikkutforming slik den kommer til uttrykk i nøkkeldokumenter om sikkerhet og i strategiske uttalelser fra presidentene Putin og Medvedev (2000–2020). Settet med strategiske uttalelser som er undersøkt i denne artikkelen viser overraskende lite oppmerksomhet til denne viktige saken.
Russia and energy crisis in Europe
Dette foredraget skulle se nærmere på belyse Russlands rolle i den pågående energikrisen i Europa. Foredraget var delt inn i fire deler. I den første ble Russlands roll som energiaktør diskutert. I den andre delen ble det gitt detaljer om den pågående energikrisen i Europa med høye gass- og elektrisitetspriser, mens den tredje delen presenterte opinioner om og data om Russlands rolle i denne krisen. Til slutt inneholdt del fire diskusjon om energiens rolle i russisk strategi.
Norwegian Gas in Europe in the 2020’s
Denne artikkelen undersøker hvilke faktorer som vil påvirke posisjonen til den norske gassen på markedet i 2020-årene. Med utgangspunkt i en undersøkelse av Norges historiske rolle som gassleverandør til EU, kartlegger denne artikkelen hvilken rolle ulike faktorer har i utformingen av rammebetingelser på det europeiske gassmarkedet som kan påvirke posisjonen til den norske gassen som energikilde. Hovedkonklusjonen er at Norge vil forbli en viktig leverandør av gass frem til 2030, men kan stå overfor noen alvorlige problemer med å forbli aktuelt etter denne datoen på grunn av mulig utarming av gassforekomster og økt EU-fokus på den negative effekten av fossilt brensel på klimaendringer. utvikling av en mer bærekraftig energimiks i Europa samt fremveksten av nye gassleverandører til Europa, først og fremst LNG som kan ta høyere andel av det krympende gassmarkedet i Europa. Utvikling av den kostnadseffektive storskala karbonfangst- og lagringsteknologien (CCS) kan lindre noen energiomstillingsrelaterte smerter og gjøre gass mer akseptabel som energikilde, også hvis utviklingen av hydrogenøkonomi skulle materialisere seg. Den norske gassen kan gjøres om til en viktig innsatsfaktor i grønt hydrogen, en ny lovende energikilde som kombinerer det beste fra de to energiverdene – den fossile og den grønne.
Security debates and partnership choices in the Nordic states: From differentiation to alignment
Sammendrag: Hvilke sikkerhetsutfordringer vektlegger de nordiske landene i møte med en endret sikkerhetspolitisk kontekst? Hvilke institusjoner, nettverk og enkeltstater søker de mot, og hva slags rolle ønsker de for det norsk sikkerhets- og forsvarssamarbeid fremover? Denne rapporten kartlegger og analyserer sikkerhets- og forsvarsdebattene i Danmark, Finland, Norge og Sverige i 2020 og 2021. Et hovedfunn er at forståelsen og omtalen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og av nøkkelpartnere er blitt likere det siste tiåret.
The European Maritime Security and Defence Policy Architecture: Implications for Norway
Maritim sikkerhet står høyt på den internasjonale og europeiske sikkerhetsagendaen, og derfor har en rekke nye initiativer og handlinger utviklet seg innenfor EU, NATO og gjennom bilaterale/minilaterale avtaler. For å øke Europas felles kapasitet og sikre mer målrettede reaksjoner, er det behov for bedre koordinering mellom ulike organisasjoner og fora. NATOs 2022 strategiske konsept og EUs parallelle strategiske kompass tilbyr en mulighet til å gjøre dette. Bilaterale og minilaterale forsvarsgrupperinger kan styrke europeisk maritim sikkerhet ved å akselerere kapasitetsutvikling og fremme forbedrede nivåer av interoperabilitet. Norge bør videreutvikle sin politiske dialog og praktiske samarbeid med EU, og sikre deltakelse i store forsvarsinitiativer som EDF og PESCO, ulike programmer og samarbeidsordninger med EUsForsvarsbyråe (EDA). Norge bør forfølge ytterligere lederroller i NATO for å styrke både nasjonale interesser og transatlantisk sikkerhet innenfor det maritime sikkerhetsdomenet. Norge bør aktivt fremme forsterket EUNATO-samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål, inkludert nærmere samordning av strategisk tenkning, politikk og investeringer hos de to organisasjonene. Minilaterale’ strukturer kan tillate Norge å slå seg sammen med likesinnede nasjoner for å handle raskt i maritime spørsmål av felles betydning.