Publikasjoner
Kan utenlandske forskere bli en trussel mot vår sikkerhet?
Nye land vokser frem som kunnskapspolitiske stormakter og internasjonalt forskningssamarbeid er viktigere enn noen gang for å håndtere felles globale utfordringer. Både krigen i Ukraina og covid-19 har vist oss at teknologi og forskning har enorm betydning for et lands makt og anseelse. Vi er helt avhengig av utenlandske forskere for å sikre kompetanse Norge trenger, men utgjør de en sikkerhetsrisiko?
Adaptive Mediation and Conflict Resolution: Peace-Making in Colombia, Mozambique, the Philippines, and Syria
Denne åpen tilgangsboken introduserer adaptiv mekling som en alternativ tilnærming som gjør det mulig for meklere å gå utover bestemte designmodeller for mekling. Adaptiv mekling er forankret i kompleksitetsteori, og er spesielt utviklet for å takle svært dynamiske konfliktsituasjoner preget av usikkerhet. Det er en tilrettelagt meklingsprosess der innholdet i avtaler kommer frem fra partene i konflikten selv, informert av konteksten konflikten befinner seg innenfor. Boken presenterer kjerneprinsippene og praksisene for adaptiv mekling med empiriske bevis fra Colombia, Mosambik, Filippinene og Syria.
Private infrastructure in weaponized interdependence
Den strategiske betydningen av digital infrastruktur og andre økonomiske infrastrukturer har blitt et stadig viktigere politisk spørsmål, ikke minst i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina og de omfattende vestlige sanksjonene i etterkant. Selv om kontroll over denne typen infrastrukturer har potensiale til å være et effektivt politisk pressmiddel, kompliseres bildet av at infrastrukturene ofte er i hendene til private selskaper. For å bedre forstå mulighetene og begrensningene for denne typen maktutøvelse er det essensielt å sette relasjonen mellom stater og private selskaper i sentrum av analysen. Gjennom en studie av undersjøiske internettkabler viser jeg hvordan endrede markedsbetingelser tvinger gjennom en reorientering av stat-marked relasjonen, med betydning for i hvilken grad undersjøiske internettkabler kan bli strategiske maktmidler.
Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime
Denne korte artikkelen oppsummerer de to første månedene av den russiske militæroperasjonen i Ukraina ved å se på russiske opprinnelige mål og situasjonen på bakken innen utgangen av april 2022.
Grappling with and Adapting to Climate Change in South Sudan
Almost a decade since the conflict in South Sudan commenced, the conflict has become further fragmented, with indiscriminate violence across the country being highly varied. Playing into these complex conflict dynamics are the impacts of climate change,which may further grievances and tensions. South Sudan is one of the countries in the world most affected by climate change. It is projected that by the mid-21st century, the Sahel band will include South Sudan. Adding to this challenge is a lack of sufficient funding, knowledge capacity and technical resources, weakening the government’s ability to adapt to the impacts of climate change, further increasing climate-related security risks
NATO’s northern flank would be more robust if Sweden and Finland join, expert says
Intervju i Barents Observer med Per Erik Solli om mulig NATO-medlemskap for Finland og Sverige.
Finland and Sweden’s Path Towards NATO
Mislykket avskrekking og krigsutbruddet i Ukraina bør være en vekker for de nordiske regjeringene. De bør skape mer robust og samordnet avskrekking og forsvar på tvers av regionen. For å sikre sikkerhet og stabilitet bør alle statene på den Russlands nordvestlige flanke bygge opp den regionale agendaen for samordnet taktisk og operasjonelt forsvarssamarbeid ytterligere, skriver Per Erik Solli og Øystein Solvang.
Når byer bombes, er 90 prosent av ofrene sivile
24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. Etter kort tid startet kamphandlinger i og rundt ukrainske byer som Kharkiv, Kherson, Odesa, Mariupol og hovedstaden Kyiv. I denne kronikken skriver Maria Gilen Røysamb om konsekvensene av urban krigføring for sivilbefolkningen.
The value of diplomatic history in a changing world
I dette kapittelet argumenter jeg for at diplomatisk historie kan gi oss verdifulle innsikter i en omskiftelig tid. Den gir ikke utvetydige og enkle lærdommer og analogier, men påminner oss om usikkerhet og mulighetene for ulike utviklingsbaner.
Frihet, sikkerhet og autonomi i skyen
Skyen har på under to tiår gått fra et perifert konsept til kanskje vår tids aller viktigste globale infrastruktur. Med skyen mener man egentlig en samling av datamaskiner og infrastruktur som er organisert på en slik måte at man kan leie tilgang til maskinene, på samme måte som man leier en bil. Overgangen til skyen innebærer dermed en bevegelse fra at hver enkelt eier og har ansvar for våre egne digitale systemer, til at man leier disse fra en skyleverandør. For høyt digitaliserte land, som Norge, er rekken av offentlige og private organisasjoner som er avhengige av skytjenester, lang og vokser stadig. Bare mellom 2016 og 2019 vokste markedet for skytjenester fra 8 milliarder dollar til over 26 milliarder, og markedet vokser stadig. Å gå fra å eie datakraft til å leie har vist seg så gunstig at det er vanskelig å se for seg at veksten kommer til å reverseres. Denne utviklingen har i lang tid seilt under radaren politisk, også hos dem som forsker på internasjonal politikk. Til tross for at sammenvevingen av økonomi og politikk har vært kjent lenge – og stadig blir viktigere – har overgangen til skytjenester fått begrenset med oppmerksomhet.