Publikasjoner
Fra kullsvart nåtid til grønn fremtid : Vest-Balkans vei mot EUs energimarked og grønn omstilling
Seks land på Vest-Balkan er i ulike stadier av prosessen mot å bli EU-medlemmer: Albania, Bosnia og Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia. Disse blir her referert til som “Vest-Balkan 6 (VB6)”. Før medlemskap i EU må en rekke kriterier knyttet til demokrati og rettsstat være oppfylt. I tillegg må landene oppfylle kravene for det indre marked, herunder et velfungerende energimarked. Samtidig må de bidra til en grønn omstilling av energisektoren.
The Maritime Zeitenwende: Germany in the Northern Waters
I denne rapporten undersøker forfatterne utviklingen i tysk maritim forsvarspolitikk og -praksis, med et spesielt blikk på tysk-norske samarbeid. Disse forholdene er avgjørende nå når sikkerhetslandskapet utfordrer gamle geografiske domener. Spesielt ser man stor forskjell mellom operasjonene i Østersjøen og i Nordsjøen. Disse områdene blir nå redefinert gjennom militær aktivitet og teknologiske fremskritt for å svare på sikkerhetssituasjonen – inkludert økt viktighet av å beskytte kritisk infrastruktur – som vil bidra til politikkutvikling på kort og lang sikt.
Trailblazers in a Warming World? The Agency of African Actors in Climate, Peace, and Security
En økende mengde forskning viser hvordan klimaendringer, kombinert med andre faktorer, kan øke risikoen for voldelige konflikter. Dette har særlig blitt påpekt i afrikanske sammenhenger. Denne artikkelen undersøker hvordan afrikanske aktører påvirker internasjonale agendaer knyttet til klima, fred og sikkerhet, med fokus på tre tilfeller: (1) FNs sikkerhetsråd, (2) Den afrikanske union og (3) COP27. Analysen viser at denne påvirkningen har omfattet diplomati, diskursiv innovasjon, epistemisk engasjement og politisk koordinering. Vi argumenterer for at Afrikas økende geopolitiske betydning gjør det mulig for afrikanske aktører å føre en alliansefri utenrikspolitikk på egne premisser.
Differentiating Hybrid Threats against the High North and Baltic Sea regions
Russlands fysiske og digitale gråsonetrusler og -angrep er en stor bekymring for nabolandene. Denne policybriefen ser nærmere på hvordan slike hybride trusler påvirker land i Nordområdene og Østersjø-regionen, og vurderer utfordringene knyttet til respons og mottiltak. NATOs politikk er at hvert medlemsland selv har ansvar for å bygge motstandskraft og håndtere hybride trusler. For å unngå misforståelser eller passivitet, må disse truslene vurderes og håndteres separat, i stedet for å behandles som én samlet utfordring. Denne briefen er en del av prosjektet ‘Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures’ som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Hvordan skal disse to klare å samarbeide?
De har ikke mye til felles, Donald Trump og Keir Starmer. Men betyr det at vi får se et britisk oppgjør med USA? I denne kronikken i Dagsavisen stiller NUPI-forskerne Øyvind Svendsen og Paul Beaumont nettopp dette spørsmålet. Ved første øyekast ser de to lederne ut som diametrale motsetninger. På den ene siden den litt stive sosialdemokraten og menneskerettighetsadvokaten Starmer, på den andre den hensynsløse regelbryteren Trump. Kan de i det hele tatt samarbeide? Må britene nå bryte ut av sitt spesielle forhold til sin amerikanske ledestjerne?
The morphology of Putinism: the arrangement of political concepts into a coherent ideology
Akademia viser delte meninger når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Putinisme er en helhetlig ideologi. Med beslutningen om å invadere Ukraina krever dette spørsmålet en ny vurdering. Denne artikkelen tolker utviklingen av Putinisme i morfologiske termer og sporer hvordan politiske konsepter har utviklet seg til en distinkt "tynn" ideologi. Etter å først folke den opprinnelige dannelsen av Putinismen (2000-2012), analyserer jeg hvordan sammenvevde prosesser av sikkerhetisering og kulturisering har omformet ideologiens kjerne-, grensende- og perifere konsepter. Endringen ble innledet av en diskursiv lukking mellom Kreml og dets ideologiske motstandere ved kritiske vendepunkt i 2012 og 2014. En vektlegging av Putinismens reaktive, hendelsesdrevne dynamikk avslører hvordan den fungerer som en iboende moral som forsterker eksisterende maktnettverk og søker etter å vinne befolkningens lojalitet. Å bevare kultur og sikkerhet har blitt synonymt med å opprettholde Den russiske føderasjonens selve eksistens. Ved iverksettelsen av den "spesielle militæroperasjonen" i februar 2022, ble ikke denne ideologien umiddelbart transformert, men heller brukt på et nytt og mer dramatisk nivå. Den ideologiske omkonfigureringen som undersøkes i denne artikkelen må forstås som en avgjørende forløper til beslutningen om å eskalere krigen i Ukraina, noe som dramatisk og uforutsigbart omformer Russlands politiske utvikling.
From possible conflict to wartime cooperation: Laying the foundations of regional cooperation in the Caspian Sea (2002–2018)
Dette forskningsnotatet bruker utdrag fra mediedekningen i kaspiske stater til å utforske regionsbyggingen rundt Det kaspiske hav i perioden 2002-2018. Funnene viser at de fem statene i dette området har flyttet seg i en retning av mer helhetlig politisk og økonomisk samarbeid, som er det motsatte av det gjeldende konfliktteorier i litteraturen har vist tidligere. Forholdet mellom disse statene har gradvis blitt forankret i en forståelse om at Det kaspiske hav er et delt område med flere koblinger og avhengigheter, og det har til og med blitt beskrevet som "havet for fred og vennskap". Denne beskrivelsen opprettholdes av kaspiske stater, også etter at Kaspihavet ble til en arena og livline for Russlands krig mot Ukraina etter februar 2022. Dette notatet gir deg en bakgrunn og analyse av utviklingen til det regionale samarbeidet, og utforsker hvordan dette samarbeidet har blitt viktigere etter Russlands respons til sanksjoner.
Digital Borders, Global Ties: The EU’s Dual Quest for Cybersecurity and Digital Sovereignty
EUs tilnærming til ‘digital suverenitet’ og cybersikkerhet, handler om å ta høyde for geopolitisk ustabilitet, eierskap og kontroll over data, og kritisk infrastruktur. Denne policy-briefen belyser EUs ambisjoner om digital suverenitet, som ikke bare handler om å kontrollere det digitale økosystemet internt i EU, men også om å imøtekomme eksterne avhengigheter. EU ønsker å redusere avhengigheten av eksterne aktører og fremme sin autonomi i det digitale rom. Samtidig må unionen også håndtere risikoen for at Europa isoleres fra det globale digitale markedet. Dette fører til en balansegang mellom å styrke cybersikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid. Den kommende Cyber Resilience Act (CRA) er et tydelig eksempel på denne spenningen. Mens CRA har som mål å styrke digital motstandskraft og autonomi i EU, bør også europeisk integrasjon i det globale markedet imøtekommes. EUs mål om å fremme strategisk autonomi i form av digital suverenitet må ta hensyn til internasjonale avhengigheter, både når det gjelder økonomi og sikkerhet, hvor eksterne partnerskap er i dag avgjørende. EU bør sørge for en nyansert tilnærming til digital suverenitet tilpasset de faktiske forholdene i en sammenkoblet verden.
Tekno-optimisme versus Tekno-realiteten: En analyse av internasjonalt finansierte teknologiske løsninger mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU...
Maritim styring har vært preget av en økende teknologisk optimisme. Teknologiske fremskritt har i stor grad styrket staters kapasitet til å gjøre aktiviteter til sjøs mer forståelige og dermed mer effektivt regulere dem. Et område der slik teknologisk optimisme har fått økt kraft, men ennå ikke har bevist sin fullstendige effekt, er kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Selv om internasjonalt samarbeid, styrket av teknologi, har vært essensielt for å begrense piratvirksomhet, har det så langt vist seg å være mindre virkningsfullt når det gjelder å håndtere IUU-fiske. I denne artikkelen undersøker vi internasjonale prosjekter som introduserer teknologibaserte løsninger mot IUU-fiske i Vest-Afrika. Gjennom å triangulere prosjektdokumentasjon, donor-evalueringer, intervjuer og andre sekundære kilder, vurderer vi hvordan den teknologiske optimismen som driver disse initiativene møter teknologirealiteten i deres implementeringskontekster. Vi finner at selv om grunnlaget for optimisme ikke er ubegrunnet, krever realiseringen av potensialet i teknologiske løsninger mot IUU-fiske parallelt samarbeid som gjør det mulig for stater å omsette teknologibasert situasjonsforståelse til handling.
No Escape - On the frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement
Rapporten, utgitt i dag av UNHCR, FNs flyktningbyrå, i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktningledede grupper, bruker de nyeste dataene for å vise hvordan klimashokk samspiller med konflikter og skyver de som allerede er i fare inn i enda mer alvorlige situasjoner. Av de mer enn 120 millioner tvangsfordrevne verden over, lever tre fjerdedeler i land som er sterkt påvirket av klimaendringer. Halvparten befinner seg i områder påvirket både av konflikter og alvorlige klimarisikoer, som Etiopia, Haiti, Myanmar, Somalia, Sudan og Syria. Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge) Rabeb Aloui (YOUNGO), Vicente Anzellini (IDMC), Ashleigh Basel (Alliance/CGIAR), Jana Birner (UNHCR), Oli Brown (Alp Analytica), Alessandro Craparo (Alliance/CGIAR), Cedric De Coning (NUPI), Margot Fortin (IMPACT Initiatives), Ruby Haji-Naif (YOUNGO), Xiao-Fen Hernan (IDMC), Rose Kobusinge (YOUNGO), Ochan Leomoi (Dadaab Response Association), Jasper Linke (IMPACT Initiatives), Sandor Madar (Alp Analytica), Brigitte Melly (Alliance/CGIAR), Giuliana Nicolucci-Altman (Alp Analytica), Henintsoa Onivola Minoarivelo (Alliance/CGIAR), Mohamed Othowa (Community Aid Network), Sylvain Ponserre (IDMC), Jonathan Tsoka (Alliance/CGIAR), Cascade Tuholske (Montana State University), Jamon Van Den Hoek (Oregon State University), Kira Vinke (DGAP), Jeremy Wetterwald (IMPACT Initiatives), Michelle Yonetani (UNHCR), Andrew Zimmer (Montana State University).