Publikasjoner
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Elana Wilson Rowe, Ulf Sverdrup, Karsten Friis, Geir Hønneland og Mike Sfraga advarer i dette kapitlet mot å anse konflikt- og samarbeidstrender i Arktis som binære termer. Mens USA og Europa bestemt vil konfrontere ondsinnet aktivitet i regionen, fortsetter alle parter med å ‘vise forpliktelse til samarbeid og felles løsninger på felles utfordringer’. I dette kapitlet går forfatterne gjennom faktorer og drivere som støtter og utfordrer stabiliteten i Arktis. De minner om at ‘samarbeid i konflikt’ lenge har vært normen i regionen, noe som har gjort det mulig for samarbeidsstyring å utvikle seg trass militær rivalisering mellom NATO og Russland. Å fokusere på ‘narrativer eller praksiser rundt strategisk konkurranse alene’ er lite hensiktsmessig for pågående dialog i regionen, noe som er essensielt for å ta opp regionale og globale implikasjoner av klimaendringer. Forfatterne oppfordrer policymakere til å være mer proaktive i hvordan de tar opp fremvoksende styringsutfordringer knyttet til utfordringer innen sikkerhet og økonomisk utvikling, for å unngå ‘politiske vippepunkter’ som kan gjøre samarbeid vanskeligere.
Veier til informasjon om utenlandsk eierskap i Norge: kilder og metoder
Rapporten gjennomgår sentrale kilder til informasjon om utenlandsk eierskap i Norge, og da primært eierskapskontroll og eierandeler i foretak. Rapporten vurderer også noen internasjonale kilder og informasjonsverktøy, og diskuterer forslag som kan bidra til bedre oversikt over eierskapsinteresser i Norge.
Norsk eierskapskontroll kan avskrekke utenlandske investorer
Som et relativt lite og åpent land mottar Norge mange utenlandske investeringer. Noen av disse kan skape sikkerhetsutfordinger. «Vi anser dette som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør blande seg i», uttalte Næringsdepartementet om at et russisk selskap ville kjøpe den norske bedriften Bergen Engines. Forsvarsdepartementet sa først at sikkerhetsloven ikke var gjeldende, men så snudde de. Nå jobber flere departementer med saken. Dette viser hvor krevende det er å balansere sikkerhetsinteresser og gevinstene av en åpen økonomi.
Climate, Peace and Security: The case of South Sudan
The consequences of climate change can worsen South Sudan’s humanitarian crises and fragile security environment, marked by widespread communal conflict and a civil war since 2013. With a population estimated at 11 million, more than 1.6 million people have been internally displaced due to prolonged conflict.
Hybrid Media and Hybrid Politics: Contesting Informational Uncertainty in Lebanon and Tunisia
This paper investigates the dynamic relationship between hybrid media and hybrid politics in Lebanon and Tunisia. While previous research on the media in hybrid regimes has mainly focused on regime strategies of restricting and manipulating public debate, our analysis moves beyond repression. We argue that the ambiguities of hybrid politics, which combines democratic and authoritarian elements, not only constrain independent and critical reporting but also open up opportunities for journalistic agencies. We draw on Schedler’s concept of informational uncertainty to capture the epistemological instability of hybrid regimes and the strategies of political actors to control public knowledge. Distinguishing between three dimensions of media hybridity - economic, cultural and technological - we show how the new hybrid media environment significantly increases the volatility of hybrid politics and informational uncertainty for political actors. Our empirical analysis is based on seventy-one semistructured interviews with journalists in Lebanon and Tunisia conducted between 2016 and 2019. The material reveals a broad range of strategies used by journalists who employ the internal contradictions of hybrid politics to pursue their own agenda. The comparison between Lebanon and Tunisia also highlights contextual conditions that enable, or limit, journalistic agency, such as clientelistic dependencies, economic resources, and civil society alliances.
Journalism under instrumentalized political parallelism
Media systems where political parallelism co-exists with political clientelism have contradictory influences on journalistic practices. Journalists are encouraged to actively defend a cause and influence public opinion while expected to remain subservient to their political masters. The media studies literature has analyzed the impact of political parallelism and clientelism separately, without reflecting on the tensions that emerge when they operate together. The article examines journalism under instrumentalized political parallelism and argues that it plays out in a field defined by both horizontal and vertical conflicts. We add an elite-grassroots analytical perspective to the inter-elite tensions associated with a polarized public sphere. Political parallelism in non-democratic contexts seemingly leaves little room for journalistic agency, as the politically powerful tend to instrumentalize media outlets. However, by looking closely at the case of Lebanon, we argue that journalists are still able to act independently of and contrary to the elite's intentions. The empirical analysis shows how journalists navigate vis-à-vis the politicians by playing the relations game, exploiting internal contradictions in the system and connecting with popular grievances. The article contributes new knowledge about journalists’ resilience to instrumentalization in a context of media/politics connections that is commonly found outside the West.
Resilience in the age of crises
Denne forskningsrapporten undersøker konseptet 'resiliens' som en respons på ustabilitet og turbulens. Mens 'resiliens' brukes av flere internasjonale organisasjoner og nasjonalstater, hersker det usikkerhet og mangel på enighet om hva konseptet egentlig betyr – det betegner både evnen til å motsette seg endring, samtidig som det betyr det å være tilpasningsdyktig. Denne rapporten gir klarhet i debatten rundt 'resiliens' og argumenterer for at det er nødvendig å inkludere tid som en dimensjon når 'resiliens' skal brukes.
Politique africaine et méditerranéenne de la France : vers une réinvention de l’exceptionnalisme ?
Engasjement i Afrika er fremdeles kjernen i den franske utenrikspolitikken. I løpet av de siste tjue årene har denne politikken gjennomgått betydelige endringer, som ser ut til å bekrefte hypotesen om at en ny form for fansk eksepsjonalisme i Afrika fortsatt er en realitet. Det er ingen hemmelighet at fransk utenrikspolitisk praksis i Afrika har hatt et negativt image knyttet til Françafrique - et negativt ladet konsept som refererer til patronat og korrupte aktiviteter fra franske og afrikanske politiske, økonomiske og militære aktører. Denne utenrikspolitikken synes til å ha bli erstattet en ny tilnmærmingen. Hvordan kan denne karakteriseres? Er den fremdeles et instrument for å styrke fransk eksepsjonalisme, og i så fall hvordan? Er i det hele tatt eksepsjonisme fortsatt et fruktbart konsept for å forstå den franske utenrikspolitikken generelt, og overfor Afrika spesielt?
The EU's comprehensive response to out of area crises: Plugging the capability-expectations gap
Siden EU vedtok en “helhetlig tilnærming” til krisehåndtering i 2013, har EU brukt betydelig tid og energi på å effektivisere tilnærmingen. Nylig har vi også sett et skifte i terminologi fra "omfattende" til "integrert", noe som indikerer en utvidelse av tilnærmingen utover utviklingssikkerhetssammenheng for å omfatte forpliktelsen til synergistisk bruk av alle tilgjengelige verktøy på alle stadier av konfliktsyklusen. Denne endringen anerkjenner også behovet for å overvinne EUs egne juridiske, institusjonelle og budsjettmessige interne / eksterne dikotomier som tidligere har plaget en virkelig tilnærmet tilnærming. Men har denne endringen forbedret Unionens evne til å handle? Med utgangspunkt i institusjonell teori analyserer dette kapittelet hvorvidt EU har den administrative kapasiteten som trengs for å være en effektiv aktør på dette området.
Frankrikes Europa-politikk gir muligheter for Norge
Om man ønsker et EU som evner å verne om verdiene det europeiske samarbeidet bygger på ja, da må EU styrkes. Dette er hovedbudskapet i den nye franske europapolitikken. Og det burde Norge støtte opp under, selv om vi ikke er EU-medlem.