Publikasjoner

Norge er en stormakt innen havforskning - FNs tiår for havforskning må gi et ytterligere løft

Tilstanden i verdenshavene er på dagsordenen. Klimaendringer, forurensing, overbeskatning av ressurser og andre problemer krever mer og bedre forskning for å forstå disse og skaffe kunnskapsgrunnlaget for en bedre og mer effektiv forvaltning. FNs generalforsamling har erklært perioden 2021-2030 som FNs tiår for havforskning. Dette gir oss en mulighet til å styrke både forskning og forvaltning tilknyttet våre havområder.

Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Mali (fransk versjon)

Dette faktaarket om Mali viser at landet på kort sikt vil preges av klimavariasjoner, og på lang sikt er sårbart for klimaendringer på grunn av høy eksponering for de negative effektene klimaendringene fører med seg, i tillegg til befolkningsvekst, svekket motstandsdyktighet og flere voldelige konflikter. Prediksjoner for Mali viser at landet vil bli varmere, med uberegnelig regnfall, som vil påvirke sesongstabilitet og øke faren for tørke og flom. I tillegg undergraver konflikt, politisk ustabilitet og svake offentlige institusjoner effektiv tilpasning til klimaendringene.

Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar

Technologies of Peace

Kapittelet utforsker hvilke effekter den digitale revolusjonen og nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier har på fredsbevarende operasjoner og fredsbygging. Kapittelet ser på hvordan digitale og web-baserte informasjons- og kommunikasjonsteknologier kan benyttes for å forhindre og håndtere voldelig konflikt, støtte opp om inkluderende samfunn og forsikre varig og bærekraftig fred.

Afterword: Gendering the Brand

En potensielt produktiv tilnærming til debattene om nation-branding og offentlig diplomati er å betrakte dem begge underordnet de bredere motivasjonene status, prestisje og omdømme. På den ene siden understreker en slik tilnærming hvordan innenrikspolitikk kan forme status-søking og hvordan den innenlandske resonansen til status-søking har betydning for sannsynligheten for suksess. På den annen side leder det oppmerksomheten mot ekstern anerkjennelse av status, hvordan den kan knyttes til anerkjennelseskretser, klubbmedlemskap og relativ rangering, og også hvordan det er en markant forskjell mellom formelt like statusforhold og relasjoner mer i lærer-elevformen. Som små stater ønsket de nordiske statene å bli anerkjent; likestilling var bare ikke et av feltene de anså for å tilby en slik anerkjennelse. Mens likestilling absolutt er en del av selvbildet til de nordiske statene, uttrykkes det på forskjellige måter og er også 'brukbart' for diplomater på forskjellige måter.

Inter-governmentality: A framework for analysis

Dette kapittelet utforsker den analytiske verdien av "governmentality" når det brukes på interaksjoner mellom politiske enheter før tidlig nytid, det jeg refererer til som "inter-governmentality". Med utgangspunkt i forutsetningene om at (1) governmetality (historisk forstått) alltid var viklet inn i globalitet og (2) at governmentality (heuristisk forstått) kan studeres i andre politiske forhold enn den moderne staten, etablerer kapittelet et heuristisk analytisk apparat for studien av forholdet mellom ikke-statlige regjeringsapparater. Ved å være eksplisitt analytisk tillater det konseptuelle ordforrådet omkring governmentality oss å forstå logikk og praksis i styring på tvers av tid og rom, uten å anta likhet. Dette konseptuelle apparatet gir tre klare fordeler. For det første, og viktigst, gir det et eksplisitt analytisk rammeverk til det akademiske feltet Historical International Relations hvor skillet mellom analytiske og praktiske begreper er sentralt, men ofte vanskelig å komme seg rundt. For det andre kan den rette oppmerksomheten mot oversette spørsmål, som gaveutdeling og ekteskapspraksis, og bidra til å gi mening til praksis som ikke gir mening for det moderne øye. For det tredje gir det et overordnet og integrerende analytisk rammeverk.

Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Sahel (engelsk versjon)

Sahel-regionen er svært utsatt for klimaendringer. Klimaendringene vil ha forskjellig innvirkning over hele regionen på bakgrunn av nasjonale og lokale faktor. Regionen vil gradvis bli varmere, med noen områder påvirket av økt, men uregelmessig nedbør. Varmere temperaturer og uregelmessig nedbør gjør årstidene ustabile, og menneskene som er arbeider ut ifra tørketid og flom, sårbare. I sammenheng med sosiale, lkonomiske og politiske faktorer kan disse forverre eksisterende sårbarheter og øke risikoen for voldelig konflikt. • Endrede nedbørs og sesongmønstre kan noen ganger lede eller bygge opp under voldelig konflikt som pågår på bakgrunn av ujevnt fordelte ressurser. Kvinner og jenter er spesielt sårbare. I Sahel kan klimaendringer øke risikoen for sammenstøt mellom pastoralister og bønder om tilgang til vann og beite. • Katastrofer uten forvarsel og mer langsiktig klimaendringer kan tvinge folk på flukt, enten midlertidig eller permanent. Grupper som er drevet på flukt grunnet klimaendringer slutter seg til grupper som allerede er drevet på flukt grunnet væpnet konflikt. Migrasjon er en viktig tilpasningsstrategi, men den kan føre til konflikt mellom verts- og migrantsamfunn. • Katastrofer og klimaendringer ødelegger motstandsdyktigheten, noe som øker sårbarheten til samfunn. Dette kan gjøre gruppene sårbare ovenfor væpnede grupper og eliter som ønsker å utnytte disse samfunnene for egen vinning. Noen væpnede grupper rekrutterer fra lokalsamfunn som har blitt påvirket av klimaendringer. I tillegg kan lokale militser eskalere mulige konflikter mellom bønder og pastoraliser.

Female Participation in Peacebuilding Efforts in Africa: A Review of Recent Academic Contributions

I 2020 var det 20 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Gjennom de siste 20 årene har det vokst frem en større litteratur på temaet. Denne litteraturstudien undersøker først relevante bidrag innenfor KFS-agendaen i Afrika siden 2017, med spesielt fokus på deltakelse. Deretter undersøker artikkelen bidrag som tar for seg nye utfordringer for kvinners deltakelse i fredsbygging.

Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Sahel (fransk versjon)

Sahel-regionen er svært utsatt for klimaendringer. Klimaendringene vil ha forskjellig innvirkning over hele regionen på bakgrunn av nasjonale og lokale faktor. Regionen vil gradvis bli varmere, med noen områder påvirket av økt, men uregelmessig nedbør. Varmere temperaturer og uregelmessig nedbør gjør årstidene ustabile, og menneskene som er arbeider ut ifra tørketid og flom, sårbare. I sammenheng med sosiale, lkonomiske og politiske faktorer kan disse forverre eksisterende sårbarheter og øke risikoen for voldelig konflikt. • Endrede nedbørs og sesongmønstre kan noen ganger lede eller bygge opp under voldelig konflikt som pågår på bakgrunn av ujevnt fordelte ressurser. Kvinner og jenter er spesielt sårbare. I Sahel kan klimaendringer øke risikoen for sammenstøt mellom pastoralister og bønder om tilgang til vann og beite. • Katastrofer uten forvarsel og mer langsiktig klimaendringer kan tvinge folk på flukt, enten midlertidig eller permanent. Grupper som er drevet på flukt grunnet klimaendringer slutter seg til grupper som allerede er drevet på flukt grunnet væpnet konflikt. Migrasjon er en viktig tilpasningsstrategi, men den kan føre til konflikt mellom verts- og migrantsamfunn. • Katastrofer og klimaendringer ødelegger motstandsdyktigheten, noe som øker sårbarheten til samfunn. Dette kan gjøre gruppene sårbare ovenfor væpnede grupper og eliter som ønsker å utnytte disse samfunnene for egen vinning. Noen væpnede grupper rekrutterer fra lokalsamfunn som har blitt påvirket av klimaendringer. I tillegg kan lokale militser eskalere mulige konflikter mellom bønder og pastoraliser.

Russian Grand Strategy and Energy Resources: The Asian Dimension

This chapter addresses a set of strategically important questions about the relationship between Russian strategy and the country’s energy resources. It is divided into three sections. The first presents a brief discussion of the concept of a ‘grand strategy’ and its application in the Russian context. The second examines the role of energy resources in a grand strategy in general, and in the current Russian context in particular. The final section considers the importance of Asia in the realisation of Russian energy and grand strategy. The chapter seeks to answer the following questions: • What is a grand strategy? • Does Russia have a grand strategy? • What is the connection between grand strategy and energy? • What is the role of energy resources in Russia’s grand strategy? • What is the role of Asia in Russia’s grand and energy strategy designs?