Publikasjoner
Liberal halvtime: En lang samtale med Julie Wilhelmsen om Russland
I episode 343 av Liberal halvtime, som er en podkast fra tankesmien Civita, er NUPI-forsker Julie Wilhelmsen gjest. Sammen med programleder Eirik Løkke snakker hun blant annet om: Når og hvordan hun ble interessert i Russland. Hvordan har det verdt å formidle/kommentere krigen i et polarisert ordskifte? Hvordan har Russland utviklet seg under Putin? Er Putin den samme nå som da han overtok? Hvordan vil hun beskrive dagens Russland? Hvordan skal man forstå Putins invasjon av Ukraina? I hvilken grad kan vi stole på det som det russiske regimet sier og skriver? I hvilken grad har NATO/Vesten "skyld" i den russiske atferden? Hva tror Wilhelmsen om krigen i Ukraina videre? Og hva bør være Vestens tilnærming? Er krigen mellom Ukraina og Russland først og fremst en geografisk konflikt - eller er det også en krig om demokratiets fremtid i Europa?
Norge må se det nye EU
I denne kronikken presenterer Svendsen og Riddervold de nyeste utviklingstrekkene i EU, særlig knyttet til helsepolitikk. Forfatterne presenterer og diskuterer begrepet strategisk autonomi og argumenterer for at den norske europadebatten i større grad må basere seg på nettopp dette begrepet.
Hva betyr EU for sikkerheten i Europa?
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, har EU fått betydelig anerkjennelse for sine omfattende og resolutte bidrag, ved siden av et NATO som hverken vil eller kan handle militært. Våpenhjelp, sanksjoner og flyktning-koordinering er bare tre stikkord. Thorbjørn Jagland mener at grunnlaget for fred i Europa i tiden som kommer langt på vei vil bli bestemt i relasjonene mellom EU og NATO, mens seniorforsker Karsten Friis ved NUPI sier at EU er på vei til å seile opp som et vel så viktig sikkerhetspolitisk fellesskap som NATO, gitt trusselbildet som hacking, oppkjøp, spionasje og teknologi. Ja, hva kommer EU til å bety for sikkerheten i Europa, sett i et utvidet sikkerhetsperspektiv? Og – hva vil det kunne bety for Norge?
Keeping up with the emerging European Defence Union: synchronising third country participation
Years of underspending combined with off-the-shelf weapons deliveries to support the Ukrainian armed forces has confronted EU countries with a threefold challenge: to replenish stockpiles; replace obsolete Soviet era equipment; and reinforce the innovation of new capabilities. As a matter of urgency, member states have dramatically increased their defence spending, while the EU institutions have proposed a raft of new policy instruments to invest, develop and procure in a joined-up manner. There is now a serious opportunity for member states to meet old and new pledges by overhauling the EU’s defence industrial and innovation regime. But they shouldn’t do so in splendid isolation. The direct involvement of third countries will be necessary to coordinate priorities, foster the transfer of technology and materials, screen for investments by strategic rivals, and monitor the end-use of military capabilities developed across value chains. EU rules and conditions for third country participation in defence industrial and technological cooperation should be developed in such way so as not to signal to the US, Canada, Norway, Japan and other allies and like-minded countries that their companies are no longer welcome on the EU’s emerging single defence market. To suggest otherwise would neither be good for the future competitiveness of the European industry nor for the protection of the EU’s security interests.
Recalibration of Norway's development aid to Africa based on Africa's agricultural response measures to the Ukraine war
As the world grapples with the fallout from the Russian invasion of Ukraine, an adage comes to mind: In every crisis, there is an opportunity.
The Chernobyl Effect: Antinuclear Protests and the Molding of Polish Democracy, 1986–1990
Tsjernobyl-ulykke i 1986 var ikke bare en menneskelig og økologisk, men også en politisk-ideologisk katastrofe, som i alvorlig grad diskrediterte sovjetisk styresett og oppmuntret dissidenter i østblokken. Når det gjelder Polen, isolerte protester mot det sovjetiske atomanlegget vokste til å omfatte innenlandske atomprosjekter generelt, og i prosessen spredte seg over hele landet og tiltrakk seg nye deler av samfunnet. Denne nyskapende studien, som kombinerer vitenskapelig analyse med muntlige historier og andre beretninger fra deltakerne, sporer veksten og utviklingen av den polske anti-atombevegelsen, og viser hvordan den eksemplifiserte de bredere generasjons- og kulturelle endringene i nasjonens opposisjonsbevegelser i løpet av komunismens avtagende dagene.
States of Disorder, Ecosystems of Governance: Complexity Theory Applied to UN Statebuilding in the DRC and South Sudan
Dr Andrew Tchie reviews the book "States of Disorder, Ecosystems of Governance: Complexity Theory Applied to UN Statebuilding in the DRCand SOuth Sudan" by Dr Adam Day.
Technological Determinism and Challenges to Deterrence in Southern Asia
Southern Asian strategic stability is fragile with multiple challenges affecting crisis stability, deterrence stability, and arms race stability. With rapid scientific developments, technological advancements are translating into new advanced military capabilities at a much faster rate. As countries move to achieve technological superiority, they are exploring ways to exploit “gray zones” or areas where their adversaries’ deterrence is the most vulnerable across various domains. Cross-domain coercion adds to the fragility of deterrence. In this environment, India and Pakistan must initiate a bilateral dialogue to discuss South Asian strategic stability with a focus on minimizing the drivers of instability and strengthening mutual deterrence. A joint publication by APLN and the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
UK new Prime Minister and her focus on Africa
Dr Andrew Tchie, on BBC World News, touches on what the relationship between the new UK Prime Minister Liz Truss and Africa will be moving forward.
Policy brief summarising the lessons learned from assessing the EU’s measures to prevent violent extremism in a comparative perspective
Elapsing 30 months into the PREVEX consortium’s work, synchronizing results from both PREVEX-generated and external research outputs, this policy brief presents three key lessons from the analysis of the EU’s measures to prevent violent extremism (PVE) across its three regional focal areas: MENA, Maghreb/ Sahel and the Balkans. It then teases out three policy recommendations emanating from these lessons. While lesson #1 speaks to the broader framework of the EU’s PVE efforts, lessons #2 & #3 are more specifically geared toward the regions under PREVEX’ scrutiny: The Balkans (#2) and MENA and Maghreb/Sahel (#3).