Publikasjoner
Trade, Trust, and De Facto State Conflicts: Abkhazia’s International Economic Engagement
Fremmer handel virkelig tillit? I konfliktherjede regioner kan utviklingen av handelsforbindelser bidra til å endre konflikter eller til og med legge til rette for fredsbygging. Men når det gjelder de facto stater – stater med ingen eller begrenset internasjonal anerkjennelse – er forholdet mellom de to kanskje ikke fullt så enkelt. En nærmere titt på Abkhasia, en de facto-stat i det omstridte nabolaget mellom Russland og EU, viser at handel kan trives selv i en post-konfliktsituasjon der den gjensidige mistilliten er høy. Men så lenge handel skjer uformelt og i skyggen, hjelper det ikke med å bygge tillit på statlig nivå.
The Role of External Powers in EU–Asia Security Relations
Dette kapittelet kartlegger endringene i rollene til USA, Russland og India som sikkerhetsaktører i Øst-Asia, og deres innflytelse på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk i regionen. Kapittelet undersøker de viktigste politiske utviklingene implementert av disse tre aktørene siden 1990, og hvor politikken overlapper med eller skiller seg fra EUs tilnærming over en rekke tradisjonelle og utradisjonelle sikkerhetsspørsmål. Kapittelet konkluderer med at EUs utfordring er å videreføre sine interesser, og øke effektene, til politikken og instrumentene i Asia, med hensyn til potensialet for samarbeid og rivalisering med USA, Russland og India, tre veldig ulike aktører som divergerer betraktelig i både strategiske intensjoner og evner.
Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions
Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?
Background study: Cross-regional comparison of ‘DOs and DON’Ts’ in the EU’s PVE Measures: Balkans, Maghreb/ Sahel & Middle East
The following report presents the research findings of a cross-societal comparison of PREVEX-related regions, with the aim of providing ideas about what has been successful and what has proven detrimental to the EU’s preventing violent extremism (PVE) efforts. As per the PREVEX consortium’s project architecture, structured comparisons serve as a central pillar for the extrapolation and generation of cross-cutting lessons and policy recommendations concerning PVE. While sporadic, intra-regional, comparative elements are already apparent within three PREVEX regional Policy Briefs – on the Balkans (D5.1), the Maghreb/Sahel (D6.1) and the Middle East (D7.1) – these documents are confined to countries within these respective regions that partly share territorial, societal, and cultural similarities. In contrast, the explicit mandate for the research to be undertaken here under Work Package 8 is to conduct cross-cutting comparisons between these radically different regions – all without losing sight of domestic-specific PVE aspects, the highlighting of which might help to generate ideas for other contexts. The conduct of such cross-regional comparisons is premised upon the methodological prerequisite of being aware, as the comparisons are being conducted, of some wide qualitative differences between the regions compared. The identification of lessons for policymaking will be considerably stronger if one can demonstrate that, despite considerable divergences, certain PVE strategies continue to perform well across the board. The consolidation of such lessons – based on validations from across different cultures, structural contexts, and radically divergent Islamic traditions – provides for an additional measure of confirmation as to their pertinence. The overt attempt of the authors of this study has been to search diligently for such ‘across-the-board’ lessons.
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
On digital media in Lebanon's political crisis
Den teknologidrevne endringen av medielandskapet endrer politikk verden over, men ikke allesteds på samme vis. Den digitale revolusjonen gir ulike resultater i ulike politiske kontekster. Denne policy briefen analyserer digitale mediers rolle i den politiske krisen som utspiller seg i Libanon – en svak, splittet og omstridt stat. Den diskuterer implikasjonene for norsk bistand til landet. Del 3 av 4 i serien: Digital technology and international politics
Russian reframing: Norway as an outpost for NATO offensives
Moskva fortolker 'det kollektive vesten' i økende grad som en offensiv aktør og nordområdene som en region der NATO 'ekspanderer'. Norge fremstilles som en aktiv pådriver i denne satsningen. Dette er en vanskelig situasjon, fordi norske politiske tiltak på ulike saksfelt leses som del av en eksistensiell konflikt mellom Vesten og Russland. Norske handlinger med sikte på å balansere avskrekkingen og signalisere beroligelse blir ikke nødvendigvis oppfattet.
Chinese digi-tech politics: Steering growth, spurring innovation, and reinforcing control
Kina er en voksende makt innen digital teknologi (digi-tek) og er en ledende leverandør av digi-tek ressurser internasjonalt. Kinas digi-tek vekst bidrar til å skape vekstmuligheter i andre utviklingsland, men fører også til bekymring rundt digital sikkerhet og beskyttelsen av individuelle rettigheter. Digi-tek står i sentrum for stormaktrivaliseringen som utspiller seg mellom Kina og USA. I denne briefen studerer vi driverne og implikasjonene av kinesisk digi-tek politikk, også med et blikk mot norske digi-tek interesser.
Small States at the Top of Global Diplomacy: Different Tactics of Estonia and Norway on the UN Security Council
Kronikk om hva valgte medlemmer av FNs sikkerhetsråd kan håpe å oppnå i en internasonal kontekst preget av stormaktsspenninger og ineffektive arbeidsmetoder.
COVID-19 and the Resilience of Africa’s Peace and Security Networks
Mange kommentatorer spådde at virkningen av COVID-19 på Afrika, med dets høye nivåer av underutvikling og svake offentlige helsesystemer, vil være spesielt katastrofal. Effekten av COVID-19-pandemien på helse- og økonomisk sektor har avslørt og forsterket allerede eksisterende sosiale, politiske og miljømessige sårbarheter, spesielt i konfliktrammede land og regioner, og har sterkt stresstestet deres sosiale samhold og motstandskraft. Global og lokal fredsskaping, fredsbevarende og fredsbyggende innsats i Afrika har også blitt betydelig forstyrret. Mer enn 1 år inn i COVID-19-pandemien i Afrika, er imidlertid det nye mønsteret et mønster av motstandskraft snarere enn usikkerhet og kaos. Denne artikkelen vurderer forstyrrelsen forårsaket av COVID-19 for Afrikas freds- og sikkerhetsnettverk og vurderer hvordan en kompleksitetsorientert Adaptive Peacebuilding-tilnærming kan bidra til å styrke samfunnets motstandskraft og stimulere selvorganisert tilpasningsevne. Spredningen av viruset øker fortsatt jevnt og trutt, og situasjonen vil trolig bli verre før den blir bedre. Spørsmålet er hva det afrikanske sivilsamfunnet, regjeringer og multilaterale organisasjoner kan gjøre for ytterligere å styrke og støtte mønsteret av motstandskraft som har dukket opp i løpet av det første året av COVID-19-krisene i Afrika?