Publikasjoner
Russia in world trade: Between globalism and regionalism
Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.
Kapitalisme i øst og vest: Vivek Chibber, Subaltern Studies og universalismens nødvendiget
Artikkelen diskuterer den indiske debatten om universalisme, eurosentrisme og postkolonialisme, med utgangspunkt i Vivek Chibbers kritikk av Subaltern-skolen. Den argumenterer for at Chibber langt på vei har rett i sin kritikk, og slutter seg til hans forsvar for en betinget universalisme. Samtidig kritiseres enkelte elementer av hans alternative tilnærming, ikke minst hans forsvar for rational choice teori.
Introduction
Spesialnummeret diskuterer journalistikk og demokratiske utfordringer i politiske overgangsfaser i Afrika. Vi tar for oss journalistikkens rolle i Zimbabwe og Sør-Afrikas brudd med kolonialismen, Somalias sammenbrudd etter Siad Barrés fall på begynnelsen av 1990-tallet og de arabiske opprørene i Tunisia og Egypt. Politiske overgangsprosesser åpner et tidsvindu hvor mediesystemet er i flyt og aktører prøver å påvirke det per sine interesser. Hvilken rolle spiller journalistikk i slike prosesser, og hvordan påvirker de igjen journalistenes situasjon?
Attentatet i Bagdad kan virke mot sin hensikt
Det er forståelig at USA ønsket å ta ut Soleimani og Muhandis, to nøkkelpersoner i Irans transnasjonale nettverk av motstandsgrupper. Attentatet var imidlertid ikke nødvendigvis et strategisk riktig valg, og kan få en rekke utilsiktede konsekvenser.
Attentatet i Bagdad: Farlig og feilkalkulert
Den 3. januar kom nyheten om at generalmajor Qasem Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep i Bagdad. Ifølge president Trump handlet USA «for å stoppe en krig, ikke for å starte en krig», men angrepet bør heller ses i forlengelse av Trump-administrasjonens maximum pressure-strategi, som har økt konflikten mellom Iran og USA.
Debating terrorism in a political transition: Journalism and democracy in Tunisia
Artikkelen analyserer journalisters kommentering om årsakene til og implikasjonene av terrorangrepet ved Bardo-museet i Tunisia i 2015. Den diskuterer journalistikkens rolle i politiske overgangsprosesser, med fokus på journalister som meningsfortolkere i omstridte spørsmål. Vi viser at innflytelsesrike tunisiske journalister falt tilbake på fortolkningsskjemaer fra Ben Ali-æraen og la til rette for demokratiske tilbakeskritt etter Bardo-angrepet.
Japan and Arctic Security
This chapter focuses on what Arctic security means to Japan and how Japan handles the security dimension in its three-spoke approach to the Arctic, involving economic, political, and scientific factors. The chapter begins by addressing the changing understandings of what Arctic security entails. What are the historic and contemporary understandings of Arctic security? It then embarks on a discussion of Japan’s approach to the Arctic demonstrating how security fits in at traditional and nontraditional and national and international levels. How does Japan convey its position as a non-Arctic state concerned about security developments in the Arctic? Analysis is based on recent statements and activities stemming from Japan’s official Arctic Policy (2015), as well as developments in the political, research, and business sectors since 2008. The chapter concludes that, while traditional security issues in the Arctic are not the explicit framing of Japan’s Arctic policy and engagement, they do play an implicit role both on paper and in practice.
Between vulnerability and risk? Mental health in UK counter-terrorism
Forholdet mellom terrorisme og psykisk helse har vært gjenstand for forskning i flere tiår. Til nå har litteraturen konsentrert seg om forholdet mellom terrorisme og diagnostiserbare lidelser, samt om forekomsten av visse psykologiske trekk bland terrordømte. Spørsmålet om hvordan hensyn rundt psykisk helse blir inkorporert i kontraterror praksis har imidlertid ikke blitt belyst så langt. Denne artikkelen utforsker tre ulike tilnærminger til psykisk helse innen kontraterrorarbeid i Storbritannia: Bruken av ‘appropriate adults’ (tilnærmet tilsvarende ‘verge’) i terrorrelaterte saker, psykisk helse-sentrene som er etablert i Storbritannia for å oppnå bedre samarbeid mellom psykiatrien og politiet, samt risiko- og sårbarhetsvurderinger innen feltet. Artikkelen viser psykisk helse i økende grad synes å anses som en risiko- mer enn en sårbarhetsfaktor innenfor britisk kontraterror, og at grensene mellom hva som vurderes som risiko og sårbarhet på feltet er i ferd med å viskes ut.
From Direct Financing to Secularization: Rethinking State Policy towards Religious Institutions in Georgia
This policy paper aims at critically evaluating current policies of state funding for religious organizations in Georgia, arguing that the existing approach needs reassessment and reform. The paper argues that the current policies go beyond the frames of compensation of damage caused during the Soviet era, described in the 2002 Constitutional Agreement between State of Georgia and the Orthodox Autocephaly Church of Georgia. Regardless of the Agreement, the amounts of damage and compensation have not been calculated and yearly funding depends on the political will of the government, leaving ample room for arbitrary decisions. Moreover, the current policies are discriminatory, privileging the Orthodox Church, discriminating against religious minorities, and therefore jeopardizing the principles of secularism, religious freedom, and religious neutrality. This policy paper advances the argument that, considering the principle of secularism and religious neutrality, as well as the Constitution of Georgia, Georgian policymakers must rethink the existing policies of state funding to religious organizations and elaborate medium- and long-term strategies to refine the existing approach. Rather than maintaining the existing funding policies or eliminating state funding for religious organizations altogether, the state should take specific steps towards reforming the current legislation and practices. Specifically, the paper argues that, in the medium term, the state can ensure damage compensation for injustices experienced in the Soviet era after calculating the total amount of monetary or other support, as in the case of Hungary. In the longer term, support to religious institutions can be made voluntary, based on one’s belief (or non-belief), rather than political will of the authorities, as in the cases of Spain, Iceland, Finland, and Denmark.
Occupy Rustaveli: Overreliance on Space and the “Protest Fatigue" during the 2009 Cell Protests in Tbilisi
The paper aims to offer a spatial analysis of the 2009 protest movements in Tbilisi, the capital of Georgia, where the opposition activists occupied public space in an innovative manner, by placing prison cells on the main thoroughfare of the city. Rustaveli Avenue thus became the central space of contestation between the dominant powers and their opponents. Similar occupations of public space (the so-called “Occupy Movements”) have been widely researched; however, the case of the 2009 Tbilisi protests remain largely unstudied. Using Lefebvre’s ideas, the paper describes how political actors constantly produce the physical, conceptual, and social aspects of space. The paper studies the spatiality of political events that contributed to the Avenue’s meaning and function. After establishing the theoretical and historical background, the paper elaborates on the 2009 protests and discusses them from a spatial lens. The paper stresses the opposition activists’ overreliance on space, the absence of methodological, strategic planning, and the resulting protest fatigue. Finally, comparing the 2009 events to the 2011-2012 protests, the paper argues that overreliance on the significance of space can, in fact, decrease protest visibility and fervor, instead of increasing it.