Publikasjoner
Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
The overall assessment is that the MNJTF is, to a degree, effectively attaining its mandate priorities. As a result of the efforts of the MNJTF there is a decline in the number of terrorist attacks and fatalities in the region.
NATO and the Invasion, One Year On
Next year will mark 75 years since NATO was founded in 1949. The Atlantic alliance has faced many challenges over seven decades, but Russia’s war of conquest in Ukraine might be its biggest test yet.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
I et nytt oppdatert faktaark ser forskere fra NUPI and SIPRIs Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) prosjekt på sammenhengen mellom klimaforandringer, fred og sikkerhet i Afghanistan. Afghanistan er svært sårbart for effektene av klimaendringer med hyppigere ekstremvær og temperaturøkninger langt over det globale gjennomsnittet. Disse faktorene, kombinert med arven etter fire tiår med krig, en kompleks humanitær nødsituasjon og en økonomisk krise siden Taliban tok over regjeringsmakten i august 2021, har økt sårbarheten til den afghanske befolkningen. •Klimarelaterte ekstremværhendelser og naturfarer truer afghanske levebrød, øker fattigdom og matusikkerhet, og eroderer motstandsdyktigheten til lokalsamfunn, husholdninger og enkeltpersoner. •Klimaendringer og miljøbelastninger bidrar til omfattende intern fordrivelse og endrede migrasjonsmønstre. Fordrivelse og rask urbanisering kan forverrre mat- og levebrødusikkerhet, legge ytterligere press på miljøressurser og øke sårbarheten til marginaliserte grupper, særlig kvinner og jenter. •I et sikkerhetslandskap som fortsatt er preget av tilstedeværelsen av væpnede aktører, kan klimaendringer øke risikoen for lokale konflikter om land- og vannressurser. •Fraværet av et inkluderende styresystem øker konkurransen over lokale naturressurser og konfliktrisikoen for marginaliserte sosiale grupper og kan forverre politisk og økonomisk ulikhet.
Covid-19 and the Russian Regional Response: Blame Diffusion and Attitudes to Pandemic Governance
As was the case with other federal states, Russia’s response to the COVID-19 pandemic was decentralized and devolved responsibility to regional governors. Contrary to the common highly centralized governance in Russia, this approach is thought to have helped insulate the government from criticism. Using local research and analysis based on a national representative survey carried out at the height of the pandemic during the summer of 2021, the article charts the public response to the pandemic across Russia. It examines the regionalization of the response, with an in-depth focus on two of the Russian cities with the highest infection rates but differing responses to the pandemic: St. Petersburg and Petrozavodsk. There are two main findings: at one level, the diffusion of responsibility meant little distinction was made between the different levels of government by the population; at another level, approval of the pandemic measures was tied strongly to trust levels in central and regional government.
Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic
Russlands storoffensiv i Ukraina i februar 2022 påvirket umiddelbart arktisk sikkerhet og samarbeid, både på regionalt og internasjonalt plan. Den arktiske regionen berøres av økte sanksjoner, at vestlige selskaper har trukket seg ut av Russland og at vestlige land har sørget for å ikke lenger være avhengige av russisk energi. Vi har også sett en økning i hybride sikkerhetshendelser. Samtidig fortsetter klimaendringene å forandre Arktis i stadig høyere hastighet. Rapporten «Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic» er skrevet som et innspill til det arktiske rundebordet (Arctic Security Roundtable, ASR) som skal holdes under Munich Security Conference 18. februar 2023. Rapporten forklarer hvordan både gamle og nye faktorer endrer i Arktis og sikkerhetspolitikken i regionen. Kapitlene handler om hvordan klimaendringer påvirker naturen, menneskelig sikkerhet og regionens militæroperasjonelle miljø. Den vurderer også den regionale sikkerhetspolitikken til stormaktene USA, Kina og Russland. Forskerne skriver at de ulike myndighetene må fortsette å vektlegge utfordringene knyttet til Arktis. De må jobbe mot å redusere og håndtere risiko, uavhengig av avsluttede samarbeid med Russland avsluttes andre usikkerhetsmomenter som former politikken.
The EU Trapped in the Venezuelan Labyrinth: Challenges to Finding a Way Out
This report explores how EU Foreign and Security Policy towards the political crisis in Venezuela can be assessed against the backdrop of diverging positions within the EU and as well as between the EU, the United States and other powers. The EU’s Venezuela policy has been anchored in three main pillars: first, supporting dialogue platforms between the government and the opposition; second, sanctioning the Maduro regime to force it to negotiate; and third, providing humanitarian aid helping neighbouring countries’ attend to the massive migratory flow of Venezuelans. Intra-EU contestation was linked to the recognition of opposition leader Guaidó as Venezuela’s interim president in 2019, but has eased since the EU dropped its recognition in 2021. Multipolar competition, and how it plays into patterns of regional fragmentation, has been another significant obstacle to the EU achieving its main foreign policy goal of free, fair and democratic elections. In the future, the EU approach should build on the renewed consensus between member states and focus on mediation, conditional sanctions relief, electoral observation, parliamentary diplomacy, support for regional governance and interregional cooperation.
Kina-politikken i Søreides periode som utenriksminister: kjente spor og nye konfliktlinjer
Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning.
Special Issue on the Evolving Nature of African-Led Peace Support Operations and African Armies
Key Questions • How has the evolution of African-led PSOs on the continent shaped Africa’s security response to insecurity? • How has African-led PSO influenced the identity of African armies and their responses to insecurity in Africa over the last two decades? • Does the experience of African-led PSOs drive military actors' decision-making during times of crisis? What impact (if any) does African-led PSO have on African military professionalism?
Sverige, Finland og NATO
Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina, endret svensk og finsk forsvarspolitikk seg på kort tid. Hvor hender det? snakker med seniorforsker Kristin Haugevik fra NUPI om NATO, og om Sverige og Finlands vei mot et mulig medlemskap. Programleder: Therese Leine, senior kommunikasjonsrådgiver hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Emigrant external voting in Central-Eastern Europe after EU enlargement
The European Union's Eastern Enlargement of 2004–2007 triggered a large wave of migration. While the influence of Central-Eastern European (CEE) migrants on Western European politics has been studied, the impact of outward migration and political remittances “sent” by expatriates remain unexplored, despite the salience of democratic backsliding and populist politics in the region. We ask how external voting among migrants differs from electoral results in homelands over time, drawing on an original dataset gathering voting results among migrants from six CEE countries in fifteen Western European host countries. Using models estimated with Bayesian ordinary least squares regression, we test three hypotheses: two related to the disparity of diaspora votes from homeland party systems over time; and one to the ideological leanings of diasporas. We observe a growing discrepancy and note that diaspora votes follow the ideological fluctuations in the country of origin but distort it, with CEE migrants voting for more liberal and more economically right-wing parties than voters ‘at home’.