Publikasjoner

Militæraktivisme: Uklare definisjoner og politisk slagside

I en fersk Fokus-spalte i Internasjonal Politikk diskuteres begrepet «militæraktivisme» i en skandinavisk kontekst. Dessverre lider flere av bidragene av en uklar og dels politisert bruk av begrepet. Militæraktivisme sidestilles i det store med internasjonale operasjoner, og bringer dermed ingen nye analytiske bidrag. Spalten viser at begrepet kan ha noe for seg i det danske tilfellet, men klarer ikke å påvise at militæraktivisme er noe skandinavisk fenomen.

Tilbake til fortiden: Forsvarspolitikken og norsk identitet

Denne artikkelens hovedargument er at norsk forsvarspolitikk i stor grad er formet av norsk identitet og av norske verdier. Denne sterke koblingen ble særlig tydelig på 1990-tallet, da den bidro til kontinuitet i Forsvarets oppgaver og innretting til tross for store endringer i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser. Som et resultat av fremveksten av en ny norsk forsvarspolitisk diskurs inntraff et forsvarspolitisk paradigmeskifte rundt årtusenskiftet. Resultatet ble overgangen fra invasjonsforsvar til «innsatsforsvar». For å styrke legitimiteten til det nye paradigmet ble likevel mange av særtrekkene med det gamle paradigmet forsøkt innskrevet i det nye. Imidlertid svingte Forsvaret seg meget raskt om da primærfokuset igjen ble kollektivt forsvar etter 2014. Endringen rundt år 2000 var dermed egentlig ikke så dyp. Det dominerende narrativet om Forsvarets rolle forble primært nasjonalt og territorielt forankret.

Can the UN Security Council Enhance the Effectiveness of the G5 Sahel Force?

Livet ved Havet (Life along the Ocean)

Folks relasjoner til havet er av ulik karakter, og de utvikles over tid. Havet er blant annet matfat, levevei, transportåre, kultur, historie og kilde til rekreasjon. De mange ulike havrelasjonene reflekteres i formelle institusjoner, for eksempel konvensjoner og regler, og i mer uformelle størrelser som verdier og normer. Det handler om lokalsamfunn, urfolk, tradisjoner, rettigheter og kunnskaper, om kunst, kultur og estetikk. Det handler også om matauk, næringsgrunnlag og industri, om helse, kjønn og livskvalitet. Budskapet i rapporten The Human Relationship with our Ocean Planet (HLP) (High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy) er at vi ved å ta hensyn til og bygge på hele repertoaret som relasjonene og institusjonene til sammen representerer, vil være bedre rustet til å utforme en bærekraftig og rettferdig havøkonomi som er fundert på en bred forståelse av livskvalitet Forfattere: Kathrine Tveiterås, Svein Jentoft, Sverre Johansen, Elana Wilson Rowe, Sven-Roald Nystø

Norge er en stormakt innen havforskning - FNs tiår for havforskning må gi et ytterligere løft

Tilstanden i verdenshavene er på dagsordenen. Klimaendringer, forurensing, overbeskatning av ressurser og andre problemer krever mer og bedre forskning for å forstå disse og skaffe kunnskapsgrunnlaget for en bedre og mer effektiv forvaltning. FNs generalforsamling har erklært perioden 2021-2030 som FNs tiår for havforskning. Dette gir oss en mulighet til å styrke både forskning og forvaltning tilknyttet våre havområder.

Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Mali (fransk versjon)

Dette faktaarket om Mali viser at landet på kort sikt vil preges av klimavariasjoner, og på lang sikt er sårbart for klimaendringer på grunn av høy eksponering for de negative effektene klimaendringene fører med seg, i tillegg til befolkningsvekst, svekket motstandsdyktighet og flere voldelige konflikter. Prediksjoner for Mali viser at landet vil bli varmere, med uberegnelig regnfall, som vil påvirke sesongstabilitet og øke faren for tørke og flom. I tillegg undergraver konflikt, politisk ustabilitet og svake offentlige institusjoner effektiv tilpasning til klimaendringene.

Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar

Technologies of Peace

Kapittelet utforsker hvilke effekter den digitale revolusjonen og nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier har på fredsbevarende operasjoner og fredsbygging. Kapittelet ser på hvordan digitale og web-baserte informasjons- og kommunikasjonsteknologier kan benyttes for å forhindre og håndtere voldelig konflikt, støtte opp om inkluderende samfunn og forsikre varig og bærekraftig fred.

Afterword: Gendering the Brand

En potensielt produktiv tilnærming til debattene om nation-branding og offentlig diplomati er å betrakte dem begge underordnet de bredere motivasjonene status, prestisje og omdømme. På den ene siden understreker en slik tilnærming hvordan innenrikspolitikk kan forme status-søking og hvordan den innenlandske resonansen til status-søking har betydning for sannsynligheten for suksess. På den annen side leder det oppmerksomheten mot ekstern anerkjennelse av status, hvordan den kan knyttes til anerkjennelseskretser, klubbmedlemskap og relativ rangering, og også hvordan det er en markant forskjell mellom formelt like statusforhold og relasjoner mer i lærer-elevformen. Som små stater ønsket de nordiske statene å bli anerkjent; likestilling var bare ikke et av feltene de anså for å tilby en slik anerkjennelse. Mens likestilling absolutt er en del av selvbildet til de nordiske statene, uttrykkes det på forskjellige måter og er også 'brukbart' for diplomater på forskjellige måter.

Inter-governmentality: A framework for analysis

Dette kapittelet utforsker den analytiske verdien av "governmentality" når det brukes på interaksjoner mellom politiske enheter før tidlig nytid, det jeg refererer til som "inter-governmentality". Med utgangspunkt i forutsetningene om at (1) governmetality (historisk forstått) alltid var viklet inn i globalitet og (2) at governmentality (heuristisk forstått) kan studeres i andre politiske forhold enn den moderne staten, etablerer kapittelet et heuristisk analytisk apparat for studien av forholdet mellom ikke-statlige regjeringsapparater. Ved å være eksplisitt analytisk tillater det konseptuelle ordforrådet omkring governmentality oss å forstå logikk og praksis i styring på tvers av tid og rom, uten å anta likhet. Dette konseptuelle apparatet gir tre klare fordeler. For det første, og viktigst, gir det et eksplisitt analytisk rammeverk til det akademiske feltet Historical International Relations hvor skillet mellom analytiske og praktiske begreper er sentralt, men ofte vanskelig å komme seg rundt. For det andre kan den rette oppmerksomheten mot oversette spørsmål, som gaveutdeling og ekteskapspraksis, og bidra til å gi mening til praksis som ikke gir mening for det moderne øye. For det tredje gir det et overordnet og integrerende analytisk rammeverk.