Publikasjoner
Når dommer blir advokat. Presidenten i Efta-domstolen promoterer løsninger for britene, men er det i Efta-statenes interesse?
Brexit-forhandlingene går tregt. Statsminister Theresa Mays tale i Firenze brakte noe mer klarhet, men det er fortsatt usikkert hva partene kan enes om. Imens tikker klokken. Kreative løsninger er nødvendig om man skal unngå «hard brexit». Et omfattende samarbeid mellom EU og Storbritannia etter brexit vil måtte forutsette at man blir enige om en tvisteløsningsmekanisme. EU vil neppe akseptere en mekanisme der tvister avgjøres i diplomatiske forhandlinger i såkalte felles komiteer, som i tilfellet Sveits. Man kan heller ikke opprette en egen britisk domstol, det vil være å sette bukken til å passe havresekken. EU har tidligere avvist et lignende sveitsisk forslag. Presidenten i Efta-domstolen, Carl Baudenbacher, promoterer nå en annen løsning, nemlig Efta-domstolen. Ifølge Baudenbacher kan og bør Efta-domstolen spille en rolle: Enten ved at Storbritannia blir medlem av Efta og EØS, eller ved at Storbritannia kan «docke» seg til Efta-domstolen. Det kan skje enten i form av en ny fast ordning eller en overgangsperiode. En slik «docking» kan innebære at en modifisert versjon av Efta-domstolen, supplert med for eksempel noen britiske dommere, skal sikre håndhevelsen av avtalen mellom Storbritannia, EU og EØS. Baudenbacher har i de siste ukene vært på turné for å formidle denne løsningen, med stopp i det britiske parlamentet, foredrag ved Chatham House og en rekke uttalelser til pressen. Ifølge mediene har han hatt samtaler med den britiske sjefforhandleren David Davis. Om forslaget er realistisk, mulig og ønskelig, er en annen sak. Han har tidligere foreslått en tilsvarende løsning for Sveits. Det er også lite trolig at britene er interessert, skjønt May i Firenze sa at hun utelukket EU-domstolen, men samtidig innså at en ren britisk domstol neppe var mulig. Men for Norge og Efta-statene er det to andre forhold som gjør hans utspill ekstra pikant: For det første er det svært spesielt at talsmannen for forslaget er presidenten i Efta-domstolen selv. I sin dommergjerning har dommere selvsagt full uavhengighet, og som privatperson har de ytringsfrihet. Men dommere bør utvise stor varsomhet med å mene noe om politiske spørsmål eller drive aktivisme. Det kan ramme domstolens omdømme og tillit og skape mistanke om at den har en egen agenda. Å gi saklig informasjon om hvordan domstolen fungerer, er naturlig, men det er noe annet at en selv turnerer og aktivt promoterer en bestemt politisk og diplomatisk løsning, og særlig i en så høysensitiv og viktig sak som dette. At ingen Efta-land har sagt at de ønsker en slik løsning, gjør ikke saken mindre pikant. For det andre er Baudenbachers fortelling om Efta-domstolen mangelfull. I sin omtale av Efta-domstolen legger han nå mindre vekt på målet om ensartethet, det vil si lik tolkning av regelverket i både EU og i EØS-/Efta-statene. I stedet fremhever han at Efta-domstolen har et nokså stort handlingsrom. Dette er musikk i ørene for enkelte briter, men stemmer ikke helt med studier av Efta-domstolen. I Europautredningen (NOU 2012:2) fant vi blant annet at Efta-domstolen rettspolitisk først og fremst har stått for en linje der den fremhever hensynet til ensartethet med den underliggende EU-retten og med EU-domstolens rettspraksis. Anførsler om at EØS-retten skulle kunne tolkes annerledes enn EU-retten, ut fra sin spesielle kontekst eller ut fra avtalepartenes forutsetninger, har nesten uten unntak vært avvist. Snarere enn å skape større handlingsrom, lå Efta-domstolen på en mer integrasjonsrettet linje, for eksempel når det gjelder avtalens karakter og gjennomslag i nasjonal rett. I enkelte tvilstilfeller kan man også hevde at den har vært mer integrasjonsvennlig enn EU-domstolen. Dette er neppe hva «brexiters» ønsker å høre. Det er prisverdig at erfaringer med Efta-domstolen blir synliggjort i brexit-debatten... (forts)
Sino-Nordic sub-regional diplomacy and the 5+1 model
During the last few years China has expressed a willingness to relate to the Nordic states in a more coordinated and structured manner, similar to how China has organized its relationhip with countries in East and central europe. In this paper, we discuss some of the issues related tp whether the Nordic states can ansd will develop a more unified approach to China, and some of the pitfalls and possibilities of a more structured cooperation.
Brexit og europeisk sikkerhet
Kan brexit gjøre at Norge og Storbritannia blir tettere integrert med EU? Det kan skje i sikkerhetspolitikken.
Norsk språk taper
Hvis vi fortsatt vil ha forskning på norsk om Norge, trenger vi en ny kurs i forskningspolitikken, skriver kronikkforfatterne.
Caring and Carers: Diplomatic Personnel and the Duty of Care
This article deals with the duty of care that states hold in relation to their citizens abroad — more specifically, the double role of diplomatic personnel, as both providers and recipients of care. The focus of discussion is states’ duty of care for diplomatic personnel, raising questions of how this care can be balanced with the duty of care for citizens and how far this duty stretches. The article first emphasizes the threats, before focusing on the means of protection: evacuation; physical structures; and psychological care. A tension remains, for as states fulfil their duty of care towards personnel through increasing security, they might at the same time reduce their personnel’s capacity to provide care for citizens. One solution for this tension — outsourcing and local personnel — tests the limits of care.
Studying Indian Politics with Large-scale Data: Indian Election Data 1961–today
There has been a major shift in how Indian politics is studied, as large-scale data has become easier to access and analyze. In this research note, we describe some useful techniques and tools used for creating and merging large-scale datasets. We also introduce two datasets: constituency-level datasets of Indian State Elections and General Elections from 1961 until today. We describe the process of creating these datasets, the efforts involved in cleaning the data, and how the data can be utilized. In conclusion, we offer some reflections on the limitations of over-relying on quantitative data in research on Indian politics.
Review: Japan’s Security Renaissance: New policies and politics for the twenty-first century, By Andrew Oros (New York: Columbia University Press...
En liten korrigering om "militarisering"
Klassekampens reportasje om USA, alliansepolitikk og Øst-Asia på tirsdag var veldig interessant, god og viktig. Det kan imidlertid være på sin plass å moderere utsagnene om Japan, skriver forfatterne i dette leserinnlegget i Klassekampen.
Plug and Play: Multinational Rotation Contributions for UN Peacekeeping Operations
In January 2016, Norway deployed a C-130 military transport aircraft to the UN mission in Mali (MINUSMA). Given the number of attacks on patrols and logistics convoys of MINUSMA, which has been called ‘the world’s most dangerous UN mission’, a military transport aircraft like the C-130 is considered a critical enabler to the UN mission, whose ability to operate safely and carry out its mandate has often been limited by the lack of air assets. From the beginning of the mission in July 2013, European troop-contributing countries (TCCs) have provided military aircrafts (C-130s and smaller C-160s and C-295s), but the difference between these and the 2016 deployment was that the latter was longer term, providing more predictability for the UN since it would be part of a multinational rotation contribution (MRC) initiated by Norway, followed by Portugal, Denmark, Sweden and Belgium.