Publikasjoner

Intelligence and oversight at the outset of the twenty-first century

This book examines how key developments in international relations in recent years have affected intelligence agencies and their oversight. Since the turn of the millennium, intelligence agencies have been operating in a tense and rapidly changing security environment. This book addresses the impact of three factors on intelligence oversight: the growth of more complex terror threats, such as those caused by the rise of Islamic State; the colder East-West climate following Russia’s intervention in Ukraine and annexation of Crimea; and new challenges relating to the large-scale intelligence collection and intrusive surveillance practices revealed by Edward Snowden. This volume evaluates the impact these factors have had on security and intelligence services in a range of countries, together with the challenges that they present for intelligence oversight bodies to adapt in response. With chapters surveying developments in Norway, Romania, the UK, Belgium, France, the USA, Canada and Germany, the coverage is varied, wide and up-to-date. This book will be of much interest to students of intelligence studies, security studies and International Relations.

Political values in Norway’s relations with China: Standing ground or giving in?

The six-year freeze in bilateral political relations following the award of the 2010 Nobel Peace Prize makes Norway an interesting case study of political values in relations with China. The big picture, however, is that Norway still fits into the pattern of many other European countries. While political values feature prominently in Norway’s general foreign policy, explicit government level criticism of China is rare, and the avenues for official discussions on values-laden issues are largely limited to closed settings.

The Power of the Draft: A Century of Changing Legitimacy of Norway’s Armed Forces

Identitet og politikk: En utredning om kollektive selvbilder i politikken

Denne rapporten går igjennom og diskuterer sentrale bidrag i dagens studier og teorier rundt kollektive selvbilder og identiteter. Det argumenteres for et perspektiv som bygger pa Benedict Andersons og Fredrik Barths vektlegging av de subjektive aspektene ved en felles identitet. Identiteter er dessuten i sin natur politiske, ettersom det alltid innebærer å trekke grenser mot ulike Andre. Dette gjelder også nasjonal identitet, der blant annet utenrikspolitikken bidrar til dette. Videre diskuteres Norges historiske og samtidige Selv- og Andre-bilder. Det påpekes at man i dag, blant annet grunnet intemasjonaliseringen og den økte kommunikasjonen, ser tegn til at stadig flere identitetskategorier er løsrevet fra en territoriell base. Vi opplever med andre ord ikke bare statsforvitring, men ogsa nasjonsforvitring. Samtidig blir stadig flere politiske felt inkorporert i et intemasjonalt nettverk som gjør anerkjennelse av politikken viktig. En fremtidig utenrikspolitikk og “norgesprofilering” bør derfor etter all sannsynlighet matte ta større hensyn til denne internasjonaliseringen og kulturelle fragmenteringen.

Intet nytt under solen?

Artikkelen er et tilsvar til Øyvind Østeruds a angrep på det han kaller “den postmoderne fagkritikken” innen samfunnsfag og humaniora. Artikkelen tar hovedsakelig fatt på påstanden om at postmoderne innsikter ikke bringer noe nytt, men kritiserer også argumentet hans om at relativismen er det viktigste fellesstrekket hos postmodernistene.

Forsvar og identitet: de norske friskusverdiene

Dette kapitlet diskuterer forholdet mellom norsk nasjonal identitet og norsk forsvarspolitikk. Det argumenteres for at forsvarets legitimitet etter 2. verdenskrig har hvilt på et sett uuttalte verdier som var sentrale i ettertidens tolkning av, og fortellinger om, krigen i Norge. Disse krigsmytenes styrke ligger i deres fremstilling av historien i avpolitiserte og «naturlige» former. Mytene fremhever et sett verdier som ikke kan relativiseres, og som regnes som evige i norsk kultur. De er dermed sentrale verdier i norsk identitet generelt. Derfor har de vært viktige i ettertidens tolkning og legitimering av motstandskampen under krigen, men også for oppbygningen av det moderne forsvaret i Norge. Teoretisk forsøker artikkelen å vise det konstruktivistiske poenget at alt sosialt er historisk betinget. Det finnes intet essensielt, universelt og evig gitt i det sosiale. Selv de mest inngrodde «sannheter» har en historie, og er i stadig endring selv om vi ikke merker det. Imidlertid er nettopp en tilsynelatende inngrodd «sannhet» et eksempel på hvordan makten fungerer i moderne samfunn; den skaper og begrenser politiske handlingsrom.

Norske svar på internasjonale utfordringer: Retorisk endring, stabilitet i tiltak

Norsk utenrikspolitikk omtales ofte som preget av konsensus og stabilitet, hvor kobling til NATO og USA, støtte til FN, og en aktiv europapolitikk er hovedelementer. Inspirert av innsikter fra institusjonell teori om «organisert hykleri» – altså hvordan organisasjoner ofte må frikoble tale og handling – analyserer vi norsk utenrikspolitikk. Vi finner at det er tendenser til slikt integrert flertydighet, som ikke er overraskende gitt de motstridende krav og forventninger som preger våre omgivelser. Vi peker på hvordan et slikt perspektiv kan bidra til kritisk refleksjon rundt effektivitet i ulike virkemidler, og diskuterer også hvordan dette preger tilnærmingen til «Norden», som del av den utenrikspolitiske verktøykassen.

Introduksjon: Nordiske svar på geopolitiske utfordringer

Denne artikkelen introduserer et temanummer om hvordan de fem nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – fremstiller og responderer på geopolitiske utfordringer i sine omgivelser. Nordens strategiske beliggenhet – i Europas nordlige utkant, med grense mot Russland på den ene siden og store havområder på den andre – gjør at endringer i sikkerhetspolitikken og i maktbalansen mellom stormaktene er av umiddelbar relevans. Artiklene drøfter hovedtrekk ved de nordiske landenes nåværende utenrikspolitikk, hver for seg, men til dels også sammen, sett i lys både av historiske linjer og nåværende geopolitiske rammebetingelser. Med særlig vekt på de enkelte lands relasjoner til stormaktene USA, Russland, EU og Kina, og til sikkerhetsinstitusjonene FN og NATO, fremhever bidragene noen særtrekk ved den hjemlige utenrikspolitiske debatten i de enkelte land, og kartlegger hvilke ressurser og virkemidler det enkelte land typisk velger å ta i bruk i møte med ulike utfordringer.

Inside Russia’s Imperial Relations: The Social Constitution of Putin-Kadyrov Patronage

I denne artikkelen (Slavic Review) analyserer seniorforsker Julie Wilhelmsen hvordan Moskva har klart å få kontroll over utbryterrepublikken Tsjetsjenia siden slutten på den andre Tsjetsjenia-krigen i 2002. Wilhelmsen argumenterer for at Moskvas kontroll er tuftet på en personlig relasjon mellom Vladimir Putin og Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov som er sterkt preget av tsjetsjenske slektskapstradisjoner. Formelle føderale institusjoner og aktører har liten eller ingen jurisdiksjon i denne russiske republikken. Moskvas særegne og svake styre over Tsjetsjenia er ikke bare veldig forskjellig fra Moskvas styre over de andre republikkene i Russland, det reiser også spørsmål rundt muligheten for å kontrollere Kadyrovs Tsjetsjenia i fremtiden

Colonized Children: Chechnya in Russia

This chapter explores how kinship relations have functioned as a source of social power in Chechnya and, since the end of the second post-soviet Chechen war, constituted a bond between Moscow and Grozny that allowed Russian governance over Chechnya.