Publikasjoner
Corruption in former USSR countries and international oil business in Azerbaijan
This research report presents an analysis of corruption in Azerbaijan. We have mainly relied on secondary sources. Since data on observed corruption are scarce and unsystematic, we had to give much emphasis on background data that have important impact on corruption levels in general and for which quantitative observations exist: The relative size of the underground economy, the rate of tax collection and the degree of poverty. We draw background data from a sample of countries that belonged to the former Soviet Union, the FSU countries. The countries chosen we consider to be the most relevant for a study of corruption in Azerbaijan, either because they are the largest among the FSU countries or because they are at similar economic level as Azerbaijan, share borders or language. Practical considerations, such as available statistics also play a role.
Foreign Direct Investment in Norway’s Manufacturing Sector
This report investigates the location advantages of the Norwegian manufacturing industry while focusing on economic as well as institutional factors. The economy relies highly on the exploitation of natural resources and only minor parts of its exports are technology based. Norway as a market for consumer goods is not only small in size but is also located at the periphery of Europe. Since the beginning of industrialisation, policies towards foreign direct investment (FDI) have had two targets: The first has been to keep as much of the resource rent as possible within the country and the second, to develop a domestic manufacturing industry. A variety of political tools has been used to achieve these objectives. Although various international agreements aim to reduce preferences for domestic production, several sectors in the Norwegian manufacturing industry remain protected by governmental policy. Norwegian MNEs have internalised former and present L-advantages into firm-specific assets. Domestic interest groups or the state partly control several of these enterprises. Compared to other small European countries, Norway has a relatively low share of FDI in the manufacturing industry. Nonetheless, over the last decades the country has experienced a substantial increase in FDI. This is partly due to investments of foreign affiliates of Norwegian multinational companies, reinvesting in Norway. In 1996, on an average, 18% of the employment in firms with at least 50 employees was located to foreign controlled firms while the corresponding figures in 1980 and 1991 were 8% and 13%. FDI mainly takes the form of mergers and acquisitions and is particularly significant in sectors with an above average R&D intensity and in other market segments with a relatively high producer concentration. The main industrial clusters as well as the production of consumer goods have experienced the major growth of FDI employment in the period 1991–1996. Often, these are also sectors with a high degree of governmental protection.
Corruption. A review of contemporary research
This report is an overview of contemporary research on corruption. The main objectives of the study have been to organise existing knowledge on corruption, discuss the major controversies within and across disciplines and to identify some areas in most need for further research with an emphasis on questions relevant for development policy. The review has been carried out as a joint study by researchers at the Chr. Michelsen Institute (CMI), Bergen, and the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI), Oslo. Special thanks to the CMI and NUPI librarians for their assistance. Financial support from the Norwegian Agency for Development Co-operation, (NORAD) and extra time from our institutes are gratefully acknowledged. The survey may be somewhat biased towards economic approaches, reflecting the fact that the writing and editing have primarily been done by the economists Odd-Helge Fjeldstad (CMI) and Jens Chr. Andvig (NUPI). In addition, Tina Søreide (CMI), also an economist, has contributed to chapter 3. Inge Amundsen(CMI), a political scientist, has written chapter 4 and made several contributions to chapters 2 and 10. Tone Sissener (CMI), a social anthropologist, has written chapter 5. The study focuses on academic research. While a survey of the output from public commissions would be useful, they are not systematically covered here. Moreover, to make the survey accessible to a multidisciplinary readership, efforts have been made to present the more abstract and technical research in a non-technical way. In spite of its limitations we hope this survey will be considered useful – and be used – by researchers, students, development practitioners and aid officials.
Internasjonal valgobservasjon i Afrika sør for Sahara : fødselshjelp for folkestyret eller hyllest til papirdemokratiet?
Internasjonal valgobservasjon har siden inngangen til 90-tallet vært å regne for en industri i voldsom vekst. Denne utviklingen har hatt sammenheng med demokratikravene som vestlige givere innførte overfor utviklingslandene i kjølvannet av kommunismens fall i 1989. Til tross for det store antallet internasjonale observasjonsoppdrag det siste tiåret har dette feltet hittil vært lite kartlagt rent forskningsmessig, selv om en rekke empiriske kritikker har beskyldt de internasjonale organisasjonenes observasjonspraksis for å mangle nødvendig kvalitetssikring. Denne rapporten søker å bidra til en bredere og mer systematisk kartlegging av den internasjonale observasjonspraksisen i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Spørsmålet som danner utgangspunktet for rapporten er følgende: I hvilken grad kan man si at internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika sør for Sahara, har vært gjennomført i tråd med internasjonale organisasjoners uttalte målsetninger på feltet? Spørsmålet knytter seg altså til internasjonale organisasjoners måloppnåelse i forbindelse med internasjonale observasjonsoppdrag. Gitt mangelen på en teoretisk utforskning av valgobservasjonsfeltet har dette forskningsarbeidet hatt et todelt mål. Det første målet har vært å forsøke å bidra til å etablere ny teori på et uutforsket felt. Det andre målet har vært å gjennomføre en empirisk analyse av fire konkrete observasjonsoppdrag, og gjennom denne avdekke om kritikken som har kommet mot enkeltstående oppdrag også vil være representativ for et bredere empirisk materiale. Mye av kritikken mot observasjonspraksisen det siste tiåret har dreid seg om mangelen på en felles standard for bedømmelsen av flerpartivalg. Det teoretiske rammeverket som utvikles i rapporten er et forsøk på å bøte på denne situasjonen. I tillegg inkluderer rammeverket et sett av egenskaper ved internasjonal valgobservasjon som anses som særlig sentralt for å sikre at observatørene faktisk får innhentet informasjon om forholdene i valgstandarden. Til sammen utgjør komponentene i rammeverket det man kan kalle en idealmodell for internasjonale observasjonsoppdrag. Selv om konklusjonen på den empiriske analysen er at måloppnåelsen til aktørene som granskes (FN, EU, Samveldet og Carter-senteret) generelt sett har vært svak, avdekker den også at det finnes visse unntak. Særlig har Carter-senteret vist at de er i stand til å kvalitetssikre et observasjonsoppdrag i relativt høy grad. Hva er så mulige årsaker til at de mer politiske aktørene har lavere grad av måloppnåelse? Kapittelet etter hovedanalysen trekker frem et mulig forklaringsperspektiv. Her pekes det på betydningen av det man kan kalle ‘konkurrerende agendaer’ i internasjonal politikk. Denne forklaringsmodellen legger til grunn at en kvalitetssikring av observasjonspraksisen ikke nødvendigvis er en førsteprioritet for de internasjonale organisasjonene i tilfeller der de har andre politiske og økonomiske agendaer, som går på tvers av den internasjonale demokratiseringsagendaen.
Military non-alignment, political solidarity, and a retreat to territorial defence: how to understand the Swedish NATO-debate
Kvinner i diplomati og internasjonal politikk
Hvor er kvinnene? Dette spørsmålet har vært et av utgangspunktene for flere tiår med kvinnestudier i humaniora og samfunnsfag, etter hvert kjønnsstudier, der det slående ofte har vist seg at kvinnene har vært til stede hele tiden, det har bare ikke vært noen (menn) som har brydd seg om å lete etter dem. Innenfor diplomatistudier er de bøkene som vurderes her blant de første som reiser spørsmålet på systematisk vis. I denne bokanmeldelsen tar Halvard Leira for seg Glenda Sluga og Carolyn James' "Women, Diplomacy and International Politics since 1500".
The EU, Russia and the potential for dialogue – Different readings of the crisis in Ukraine
Recent developments in European security have shown the growing need for a better understanding of the security dynamics on the European continent. This article presents an analysis of differing Russian and European perceptions of European security in general, and concerning the crisis in Ukraine in particular. As much of the literature on these issues has been normatively driven, we aim to provide an impartial presentation and analysis of the dominant Russian and EU discourses. This we see as essential for investigating the potential for constructive dialogue between Russia and the EU. If simplistic assumptions about the motivations and intentions of other actors take hold in the public debate and policy analyses, the main actors may be drawn into a logic that is ultimately dangerous or counterproductive. With this article we offer a modest contribution towards discouraging such a development in Russia–EU relations. After presenting an analysis of the differing EU and Russian perceptions, we discuss the potential for dialogue between such different worldviews, and reflect on potential implications for European security. As the article shows, there are tendencies of a certain adjustment in the Union’s approach that may make a partial rapprochement between the two sides more likely.