Publikasjoner
Explaining Russian reactions to increased NATO military presence
Helt siden NATOs utvidelsesprosess begynte, har Russland uttrykt bekymring for følger en større NATO tilstedeværelse nær den russiske grensen kunne få for landets sikkerhet. Undertegnelsen av avtalen som regulerte relasjoner mellom NATO og Russland i 1997 bidro til å avklare situasjonen, men forholdet mellom Russland og NATO har siden hatt mange opp- og nedturer. Russlands militære inngripen i Ukraina og annekteringen av Krim i 2014 førte til at NATO satset på forskjellige tiltak for å forbedre sikkerheten til sine medlemmer, inkludert utplasseringen av NATO-styrker i områder som anses av geografiske grunner som mest utsatt for mulige russiske inngrep. Denne policy briefen analyserer russiske reaksjoner på disse nye NATO tiltak i en bredere kontekst av den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring. Den starter med en diskusjon av den generelle strategiske konteksten for relasjoner mellom NATO og Russland, fortsetter med en kort analyse av hovedlinjene i den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring, og ser nærmere på offisielle russiske synspunkter på en større NATOs militære tilstedeværelse i områder nær Russlands grenser. Den ender med noen policy relevante konklusjoner om hvordan man kan oppnå en bedre balanse mellom NATOs og Russlands sikkerhetspolitiske interesser.
Om å være kvinne i akademia
Refleksjoner om å være kvinne i akademia. Etterpublisert i lengre versjon hos Forskerforum, Agenda Magasin og Nupi.no.
Østasiatiske giganter i handelskrig
Hvorfor i alle dager vil Japan og Sør-Korea risikere store økonomiske tap og sikkerhetspolitisk svekkelse i en så usikker tid?
Drømmen om å gjenkristne Europa
Lederne i Ungarn, Polen og Russland snakker om å beskytte andre kristne – og om å redde Europa fra seg selv, skriver Minda Holm i denne Dagsavisen-kronikken.
Generation Putin: Values, orientations and political participation
Våren 2017 tok mange unge russere til gatene i byer som Moskva og St. Petersburg for å protestere mot myndighetene. Generasjonen av russere som har vokst opp under Putins nå snart 20 år ved makten, den såkalte «Putin-generasjonen», har siden dette vært gjenstand for mye oppmerksomhet, i Russland så vel som internasjonalt. Levada-senteret, et uavhengig forskningsinstitutt i Moskva, har gjennomført kvantitative og kvalitative sosiologiske studier med sikte på å finne ut hvorvidt og hvordan disse unge russerne skiller seg fra de eldre generasjonene. Med utgangspunkt i data fra spørreundersøkelser og fokusgrupper presenterer denne rapporten de viktigste forskjellene.
Religious authority and the 2018 parliamentary elections in Iraq
Forskningsrapporten analyserer diskursiv produksjon av religiøs autoritet i sjia-Irak og kampen om å gjøre den om til politisk valuta. Datagrunnlaget er fredagsprekener avholdt i forkant av parlamentsvalget i mai 2018.
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit
Time constitutes social life and time management is central to the everyday conduct of international politics. For some reason, however, the practice turn in International Relations (IR) has produced knowledge about how past practices constitute international politics but not about how the future is also a constitutive feature in and on social life. Introducing a novel perspective on practice and temporality, the article argues that intersubjectively situated representations of the future by practitioners in international politics contribute substantially to our understanding of political processes and the making of international politics. To develop what appears a contradiction in terms – that ‘future-practices’ are driven by tacit know-how and conscious reflection simultaneously – the article develops the concept of doxic futures: representations of the future rooted in practical knowledge and tacit assumptions about the self-evident nature of the social world. The argument is illustrated with a case study of European security and defence diplomacy after the UK voted to leave the EU. Through the envisioning of two concrete doxic futures, a ‘Europe of buying together’ and the UK as a third country in EU defence, diplomats effectively tried to save European security and defence cooperation from the potentially disintegrating effects of Brexit.
The identity politics driving the Japan–South Korea trade war
Hvorfor og hvordan er identitetspolitikk en nøkkelfaktor i handelskrigen mellom Japan og Sør-Korea?
Is Skype a telecommunications company - and why does it matter?
EU-domstolen kom nylig med en foreløpig kjennelse der SkypeOut ble klassifisert som et teleselskap. Man kan spøre hvorfor i all verden dette er en sak for en domstol? Grunnen er at markedet for teletjenester er mye mer regulert enn markedet for datatjenester. Som teleselskap vil Skype få flere forpliktelser. Forskjellen er ikke så veldig stor på EUs indre marked. Men skulle andre følge etter å bruke EUs klassifisering i tilknytning til handelsavtaler, kan SkypeOut og andre tilsvarende produkter møte hindringer for grensekryssende tjenester.
Governance Entrepreneurs as Spoilers in Nordic Defence Cooperation
Den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa har ført til økt oppmerksomhet rundt nordisk forsvarssamarbeid. Samtlige av de nordiske landene har uttrykt ønske og politisk vilje til å styrke det regionale sikkerhetssamarbeidet i fred, krise og konflikt. Mens de nordiske landenes strategiske valg når det gjelder NATO og EU-medlemskap fortsatt gjør seg gjeldende som den største utfordringen for regionalt samarbeid, finnes det også andre forklaringer. Denne artikkelen analyserer utfordringer knyttet til den praktiske gjennomføringen av forsvarssamarbeidet. Det argumenteres for at byråkratiske aktører, men også industrielle interessenter – såkalte «governance entrepreneurs» – kan være med på å undergrave politisk vedtatte samarbeidsprosjekter. Argumentet underbygges med flere eksempler på mislykket svensk-norsk samarbeid, med særlig vekt på artilleriprosjektet Archer. Ettersom prosjektet mislyktes førte det også til en forverring av det svensk-norske samarbeidet på politisk nivå. Artikkelen belyser dermed hvordan «governance entrepreners» kan være med på å forme og sette begrensninger for regionalt samarbeid.