Publikasjoner
Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea
Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.
Stakeholder Networks in International Development Projects in the Amazon rainforest
The governance of environmental issues has become a central challenge in world politics. These issues are often complex, thus requiring flows of knowledge and resource from multiple actors across multiple levels. International development cooperation is a channel for these varied sets of actors to join their efforts in concrete projects and policies, allowing for global engagement with local envi- ronmental challenges. It thus can anchor policy networks capable of structuring polycentric modes governance. Yet, empirical research has shown that policy networks are sites of political disputes, (re)producing power rela- tions and affecting the capacity of different social groups to influence relevant outcomes. In this brief, we examine such dynamics in the network of stakeholders involved in development, execution or governance of internationally funded projects in the Amazon.
Kinas multilaterale strekk: styrker sin innflytelse via internasjonale organisasjoner
Kinas framvekst som multilateral stormakt utløser reaksjoner internasjonalt, og mange er bekymret for effekten av økt kinesisk innflytelse, i enkelte internasjonale organisasjoner spesielt, og i multilaterale samarbeid generelt. I denne briefen diskuterer vi hvordan og hvorfor Kina styrker sitt IO-diplomati, gjennom posisjonering i mange utviklingsorienterte organisasjoner spesielt, og i form av initiering av nye institusjoner for mange typer relasjoner og tema. Vi viser hvordan ekspanderende aktiviteter, innenfor FN og andre multilaterale arenaer, demonstrerer Kinas evne å følge, endre og ignorere etablerte regler og normer, og hvordan dette er del av et større arbeid for å sikre at multilaterale institusjoner bedre reflekterer kinesiske interesser og betingelser.
USAs strategiske retning i en tid preget av konkurranse
Siden president Joe Bidens inntreden i Det hvite hus i januar 2021, har hans administrasjon publisert flere nasjonale strategier om ulike temaer. Strategiene er viktige for å forstå amerikansk strategisk retning. To essensielle dokumenter finnes på sikkerhets- og forsvarsområdet: Den nasjonale sikkerhetsstrategien (NSS) og Den nasjonale forsvarsstrategien (NDS). Også Nasjonal strategi for Arktis (NSAR) har en betydningsfull sikkerhetsdimensjon. Sikkerhetshensyn for mindre stater som Norge er langt fra løsrevet fra stormaktenes strategiske vurderinger. Det å forstå amerikansk strategi og doktrine er derfor avgjørende for de som utformer norsk sikkerhetspolitikk. Denne policy briefen tar for seg hvordan USA tenker om strategisk konkurranse, med særlig fokus på teknologi, Arktis og implikasjoner for Norge.
Kulturkampene i USA og betydning for politisk klima og utenrikspolitikk
I denne analysen skal vi se nærmere på den underliggende interne dynamikken for kulturkampene. Vi begynner med venstresiden før vi ser på høyresiden og til slutt spør om dette også kan få betydning for amerikansk utenrikspolitikk.
Focus on Africa: Security in West Africa
Dr Andrew E. Yaw Tchie discusses recent peace and security developments in West Africa (from min. 32:08).
‘Global Britain’ and security in the near abroad. Leadership through flexilateralism?
Den britiske regjeringens visjon for et «Globalt Storbritannia» etter EU-uttredendet, tar i økende grad form i (i) sikkerhets- og forsvarsdomenet og (ii) Storbritannias nærområder. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har Storbritannia økt sitt sikkerhets- og forsvarsengasjement i den euro-atlantiske regionen ytterligere. Selv om NATO forblir det sentrale sikkerhetsrammeverket, tyr Storbritannia i økende grad til britisk-ledede samarbeidsformater som Northern Group og Joint Expeditionary Force (JEF), i tillegg til bi- og trilateralt samarbeid. Når JEF-medlemmene Finland og Sverige nå har søkt om medlemskap i NATO, øker sjansene for at JEF ikke bare kan spille en mer eksplisitt rolle som et støtteinstrument for alliansen, men også fungere som et forum for uformell politisk konsultasjon.
Cybersikkerhet i Norge
Som et av verdens mest digitaliserte land er cyberangrep mot Norge noe vi bør være godt forberedt på. Men er vi godt nok sikret? Denne utgaven av Hvor hender det? svarer på spørsmålene: - Hva er egentlig cyberangrep? - Har Norge god cybersikkerhet? - Hva slags Russiske cyberangrep har vi sett i Ukraina og Europa? - Og hvorfor er det så viktig at Norge beskytter seg mot cyberangrep nå?
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Background Paper for the Arctic Security Roundtable at the Munich Security Conference 2020
The Humanitarian-Development Nexus: A Bridge Too Far?
In their basic and caricature forms, development aid and humanitarian assistance highlight important differences that materialize in attitudinal, institutional, and funding obstacles in the implementation of the humanitarian-development nexus. While the nexus is implemented in order to respond to new types of crises characterised by the protracted nature of the conflicts, cooperation across the aisle has proved hard to achieve in practice. However, policymakers and practitioners have different perspectives on the nexus, and depending on the individual practitioners tasked with implementing the nexus, it can still work. To achieve this, boundary work is needed in order to overcome the distinct segments of the nexus’ constituent parts working in silos. To foster such boundary work, actors responsible for implementing the nexus in practice should be given greater autonomy so that the nexus is better sensitised to local actors, contexts and concerns, rather than being driven by headquarters’ policy demands.