Revitalizing Transatlantic Maritime Security

Europeisk og transatlantisk sikkerhet blir i økende grad truet av et revansjistisk og stadig mer kapabelt Russland. Den russiske strategien er tilsynelatende å så splittelse blant vestlige allierte.

Samtidig ser man at president Donald Trump og markante stemmer i den amerikanske sikkerhetspolitiske debatten til stadighet kritiserer europeiske allierte for ikke å ta sin del av byrden i NATO, noe som kan bidra til å svekke solidariteten i alliansen. Dette bakteppet understreker behovet for å meisle ut en mer rettferdig og tilpasset arbeidsfordeling som kan møte utfordringene Vesten står overfor. En sentral målsetning for et slikt samarbeid vil være å demonstrere overfor Russland at alliansesolidariteten består, samt overbevise befolkningen i vestlige land om at en slik byrdefordeling er både rettferdig og bærekraftig.

Selv om de fleste europeiske allierte har forpliktet seg til det såkalte toprosents-målet vil det ta tid å få forsvarsbudsjettene opp på dette nivået. Hvilke andre virkemidler kan man ta i bruk for å mæte de utfordringen som NATO står overfor?

Dette prosjektet vil generere konkrete forslag til løsninger, med fokus på det maritime domenet. Prosjektet skal undersøke hvordan USA og Europa, og spesielt Norge, gjennom en tilpasset arbeidsfordeling kan utnytte sine militære ressurser på en mer effektiv måte, samtidig som man tydeliggjør overfor egen befolkning at alle de allierte drar sin del av lasset. Dette vil også bidra til å belyse behovene tilknyttet alliansens maritime strategi, som sist ble oppdatert i 2011 og som igjen bør overhales.

Et hovedmål er å identifisere de største gapene i NATOs samlede maritime kapasiteter. Vi vil vurdere alliansens nåværende maritime struktur, medregnet planlagte anskaffelser og oppgraderinger frem til 2030. Denne oversikten vil sammenlignes med tilsvarende data fra de statene som anses som potensielle utfordrere til NATO, i hovedsak Russland og Kina. En slik sammenligning vil synliggjøre de viktigste manglende i alliansens kapasiteter og belyse hovedutfordringer for det neste tiårets kollektive maritime forsvar. Ved å peke på hovedmanglene vil man også kunne peke på tiltak som kan rette på disse.

Et annet mål er å generere kreative forslag som kan løse disse utfordringene, for eksempel gjennom smarte investeringer, offentlig-privat samarbeid, eller ved bruk av nye teknologiske eller operative løsninger. Hovedfokuset vil være på ideer som både Norge og USA kan bidra til, eller dra nytte av. Analysen vil, samlet sett, vise til kritiske mangler ved den nåværende strukturen, men samtidig bidra med potensielle løsninger som og kan bidra inn i den pågående arbeidet med utformingen av NATOs maritime struktur.